Leksikon:Baker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 10. des. 2019 kl. 10:08

2019-12-10T10:08:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 10:08
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bakere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Baking\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Baking\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-05T10:26:01Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 10:26
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bakere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Baking\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Baking\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2011-02-03T09:46:37Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2011 kl. 09:46
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Baking\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Baking\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelser

2009-10-15T10:01:56Z

forkortelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2009 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Baker'''. Det var bakerlaug i [[Kristiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]], men bakerfaget var alminnelig også i andre byer. Bakere var underlagt forholdsvis streng kontroll fra ''[[Leksikon:magistrat\|magistratens]]'' side; ~~bl.a.~~ ble det fra slutten av 1600-tallet opptil fire ganger årlig satt takst på brødvarene. Prisene varierte med kornprisene. Tidligere hadde utsalgsprisene ofte vært faste (en, to- og fireskillingsbrød); til gjengjeld varierte brødvekten. Pga. brannfaren ved baking var det gitt bestemmelser om når arbeidet skulle foregå og om regelmessig tilsyn med skorsteiner og ovner. Det ser ut til at bakere i overveiende grad bakte ovnsbrød (gjæret brød); flatbrødbaking ble utført av husets egne folk el. av spesielle bakstekoner. Skattelister og arveskifter viser at bakere i regelen var velholdne folk i tiden før 1800. Deretter ble det i flere byer såpass mange bakere at den økonomiske situasjonen for hver enkelt ble dårligere. {{sign\|H.W.}}		'''Baker'''. Det var bakerlaug i [[Kristiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]], men bakerfaget var alminnelig også i andre byer. Bakere var underlagt forholdsvis streng kontroll fra ''[[Leksikon:magistrat\|magistratens]]'' side; blant annet ble det fra slutten av 1600-tallet opptil fire ganger årlig satt takst på brødvarene. Prisene varierte med kornprisene. Tidligere hadde utsalgsprisene ofte vært faste (en, to- og fireskillingsbrød); til gjengjeld varierte brødvekten. Pga. brannfaren ved baking var det gitt bestemmelser om når arbeidet skulle foregå og om regelmessig tilsyn med skorsteiner og ovner. Det ser ut til at bakere i overveiende grad bakte ovnsbrød (gjæret brød); flatbrødbaking ble utført av husets egne folk el. av spesielle bakstekoner. Skattelister og arveskifter viser at bakere i regelen var velholdne folk i tiden før [[1800]]. Deretter ble det i flere byer såpass mange bakere at den økonomiske situasjonen for hver enkelt ble dårligere. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 21. jul. 2008 kl. 19:19

2008-07-21T19:19:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2008 kl. 19:19
Linje 1:		Linje 1:
	Baker. Det var ~~b.laug~~ i Kristiania, Bergen og Trondheim, men ~~b.faget~~ var alminnelig også i andre byer. B. var underlagt forholdsvis streng kontroll fra magistratens side; bl.a. ble det fra slutten av 1600-tallet opptil fire ganger årlig satt takst på brødvarene. Prisene varierte med kornprisene. Tidligere hadde utsalgsprisene ofte vært faste (en, to- og fireskillingsbrød); til gjengjeld varierte brødvekten. Pga. brannfaren ved baking var det gitt bestemmelser om når arbeidet skulle foregå og om regelmessig tilsyn med skorsteiner og ovner. Det ser ut til at b. i overveiende grad bakte ovnsbrød (gjæret brød); flatbrødbaking ble utført av husets egne folk el. av spesielle bakstekoner. Skattelister og arveskifter viser at b. i regelen var velholdne folk i tiden før 1800. Deretter ble det i flere byer såpass mange b. at den økonomiske situasjonen for hver enkelt ble dårligere. H.W.		'''Baker'''. Det var bakerlaug i [[Kristiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]], men bakerfaget var alminnelig også i andre byer. Bakere var underlagt forholdsvis streng kontroll fra ''[[Leksikon:magistrat\|magistratens]]'' side; bl.a. ble det fra slutten av 1600-tallet opptil fire ganger årlig satt takst på brødvarene. Prisene varierte med kornprisene. Tidligere hadde utsalgsprisene ofte vært faste (en, to- og fireskillingsbrød); til gjengjeld varierte brødvekten. Pga. brannfaren ved baking var det gitt bestemmelser om når arbeidet skulle foregå og om regelmessig tilsyn med skorsteiner og ovner. Det ser ut til at bakere i overveiende grad bakte ovnsbrød (gjæret brød); flatbrødbaking ble utført av husets egne folk el. av spesielle bakstekoner. Skattelister og arveskifter viser at bakere i regelen var velholdne folk i tiden før 1800. Deretter ble det i flere byer såpass mange bakere at den økonomiske situasjonen for hver enkelt ble dårligere. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Baking\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Baker. Det var b.laug i Kristiania, Bergen og Trondheim, men b.faget var alminnelig også i andre byer. B. var underlagt forholdsvis streng kontroll fra magistratens side; bl.a. ble det fra...

2008-06-05T14:18:33Z

Ny side: Baker. Det var b.laug i Kristiania, Bergen og Trondheim, men b.faget var alminnelig også i andre byer. B. var underlagt forholdsvis streng kontroll fra magistratens side; bl.a. ble det fra...

Ny side

Baker. Det var b.laug i Kristiania, Bergen og Trondheim, men b.faget var alminnelig også i andre byer. B. var underlagt forholdsvis streng kontroll fra magistratens side; bl.a. ble det fra slutten av 1600-tallet opptil fire ganger årlig satt takst på brødvarene. Prisene varierte med kornprisene. Tidligere hadde utsalgsprisene ofte vært faste (en, to- og fireskillingsbrød); til gjengjeld varierte brødvekten. Pga. brannfaren ved baking var det gitt bestemmelser om når arbeidet skulle foregå og om regelmessig tilsyn med skorsteiner og ovner. Det ser ut til at b. i overveiende grad bakte ovnsbrød (gjæret brød); flatbrødbaking ble utført av husets egne folk el. av spesielle bakstekoner. Skattelister og arveskifter viser at b. i regelen var velholdne folk i tiden før 1800. Deretter ble det i flere byer såpass mange b. at den økonomiske situasjonen for hver enkelt ble dårligere. H.W.

{{nhl}}