Leksikon:Baroni - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-27T09:21:31Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Baroni'''. I Norge fantes det bare ett baroni, [[Rosendal baroni]], som ble opprettet i [[1678]] for den danske adelsmann [[Ludvig Rosenkrantz]]. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i [[Kvinnherad]] samlet rundt setegårdene Sem, Mel og Hatteberg. Ved [[Axel Rosenkrantz]]’ død i [[1723]] falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i [[1749]] status av ''[[Leksikon:stamhus\|stamhus]]'' (~~s.d.~~). Familien Hoff-Rosencrone innehadde baroniet med friherrelige rettigheter fram til [[1837]], da baroniet i henhold til adelsloven av 1821 ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (~~jf.~~ ''[[Leksikon:fideikommiss\|fideikommiss]]'') ble i [[1929]] skjenket til [[Universitetet i Oslo]] og opprettet som en egen stiftelse.		'''Baroni'''. I Norge fantes det bare ett baroni, [[Rosendal baroni]], som ble opprettet i [[1678]] for den danske adelsmann [[Ludvig Rosenkrantz]]. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i [[Kvinnherad]] samlet rundt setegårdene [[Sem setegård\|Sem]], [[Mel setegård\|Mel]] og [[Hatteberg setegård\|Hatteberg]]. Ved [[Axel Rosenkrantz]]’ død i [[1723]] falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i [[1749]] status av ''[[Leksikon:stamhus\|stamhus]]'' (se dette). Familien Hoff-Rosencrone innehadde baroniet med friherrelige rettigheter fram til [[1837]], da baroniet i henhold til adelsloven av [[1821]] ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (jamfør ''[[Leksikon:fideikommiss\|fideikommiss]]'') ble i [[1929]] skjenket til [[Universitetet i Oslo]] og opprettet som en egen stiftelse.

	Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, ~~bl.a.~~ birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]''), men disse særrettene var begrenset til baroniets gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til [[1853]]/[[1857]]. ~~Sorenskriveren~~ for Hardanger og Voss førte egne tingbøker for baroniet. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for Rosendal, som også hadde egen lensmann. {{sign\|S.I.}}		Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, blant annet birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]''), men disse særrettene var begrenset til baroniets gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til [[1853]]/[[1857]]. [[Leksikon:sorenskriver\|Sorenskriver]]en for [[Hardanger]] og [[Voss]] førte egne tingbøker for baroniet. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for Rosendal, som også hadde egen [[Leksikon:lensmann\|lensmann]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 22. jul. 2008 kl. 17:56

2008-07-22T17:56:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2008 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
	Baroni. I Norge fantes det bare ett b., Rosendal b., som ble opprettet i 1678 for den danske adelsmann Ludvig Rosenkrantz. Rosendal b. besto av et stort jordegods i Kvinnherad samlet rundt setegårdene Sem, Mel og Hatteberg. Ved Axel ~~Rosenkrantz’~~ død i 1723 falt b. tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i 1749 status av stamhus (s.d.). Familien Hoff-Rosencrone innehadde b. med friherrelige rettigheter fram til 1837, da b. i henhold til adelsloven av 1821 ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (jf. fideikommiss) ble i 1929 skjenket til Universitetet i Oslo og opprettet som en egen stiftelse.		'''Baroni'''. I Norge fantes det bare ett baroni, [[Rosendal baroni]], som ble opprettet i [[1678]] for den danske adelsmann [[Ludvig Rosenkrantz]]. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i [[Kvinnherad]] samlet rundt setegårdene Sem, Mel og Hatteberg. Ved [[Axel Rosenkrantz]]’ død i [[1723]] falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i [[1749]] status av ''[[Leksikon:stamhus\|stamhus]]'' (s.d.). Familien Hoff-Rosencrone innehadde baroniet med friherrelige rettigheter fram til [[1837]], da baroniet i henhold til adelsloven av 1821 ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (jf. ''[[Leksikon:fideikommiss\|fideikommiss]]'') ble i [[1929]] skjenket til [[Universitetet i Oslo]] og opprettet som en egen stiftelse.
	Til b. knyttet det seg en rekke privilegier, bl.a. birkerett (se birk), men disse særrettene var begrenset til ~~b.s~~ gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til 1853/1857. Sorenskriveren for Hardanger og Voss førte egne tingbøker for b. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for R., som også hadde egen lensmann. S.I.
			Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, bl.a. birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]''), men disse særrettene var begrenset til baroniets gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til [[1853]]/[[1857]]. Sorenskriveren for Hardanger og Voss førte egne tingbøker for baroniet. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for Rosendal, som også hadde egen lensmann. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Baroni. I Norge fantes det bare ett b., Rosendal b., som ble opprettet i 1678 for den danske adelsmann Ludvig Rosenkrantz. Rosendal b. besto av et stort jordegods i Kvinnherad samlet rundt ...

2008-06-05T20:27:51Z

Ny side: Baroni. I Norge fantes det bare ett b., Rosendal b., som ble opprettet i 1678 for den danske adelsmann Ludvig Rosenkrantz. Rosendal b. besto av et stort jordegods i Kvinnherad samlet rundt ...

Ny side

Baroni. I Norge fantes det bare ett b., Rosendal b., som ble opprettet i 1678 for den danske adelsmann Ludvig Rosenkrantz. Rosendal b. besto av et stort jordegods i Kvinnherad samlet rundt setegårdene Sem, Mel og Hatteberg. Ved Axel Rosenkrantz’ død i 1723 falt b. tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i 1749 status av stamhus (s.d.). Familien Hoff-Rosencrone innehadde b. med friherrelige rettigheter fram til 1837, da b. i henhold til adelsloven av 1821 ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (jf. fideikommiss) ble i 1929 skjenket til Universitetet i Oslo og opprettet som en egen stiftelse.
Til b. knyttet det seg en rekke privilegier, bl.a. birkerett (se birk), men disse særrettene var begrenset til b.s gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til 1853/1857. Sorenskriveren for Hardanger og Voss førte egne tingbøker for b. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for R., som også hadde egen lensmann. S.I.

{{nhl}}