Leksikon:Bastu - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:40:41Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bastu''', ettroms bygning, oftest laftet, opprinnelig til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i [[middelalderen]] og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i bastu, og fra kirkelig hold ble det blant annet av den grunn drevet sterk agitasjon mot bastubading fra [[1400-tallet]] av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av [[syfilis]] i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i bastu. På den tiden begynte derfor skikken med bastubading å avta, og på [[1800-tallet]] forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk bastua etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt.		'''Bastu''', ettroms bygning, oftest laftet, opprinnelig til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i [[middelalderen]] og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i bastu, og fra kirkelig hold ble det blant annet av den grunn drevet sterk agitasjon mot bastubading fra [[1400-tallet]] av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av [[syfilis]] i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i bastu. På den tiden begynte derfor skikken med bastubading å avta, og på [[1800-tallet]] forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk bastua etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt.
	Bastuer var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (''pall'', {{m.}}, ''hjell'', ''m.''), av og til også langs den ene gavlveggen. Da bastua ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.		Bastuer var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (''pall'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', ''hjell'', ''m.''), av og til også langs den ene gavlveggen. Da bastua ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.

	I [[Nord-Norge]] ble bastu gjeninnført som badehus i forbindelse med den [[Leksikon:kven\|kven]]ske innvandringen fra cirka 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av [[Leksikon:samer\|samer]] og nordmenn. Her forekom bastu både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}		I [[Nord-Norge]] ble bastu gjeninnført som badehus i forbindelse med den [[Leksikon:kven\|kven]]ske innvandringen fra cirka 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av [[Leksikon:samer\|samer]] og nordmenn. Her forekom bastu både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:37:44Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:37
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Hygiene\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hygiene\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-27T09:42:05Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bastu''', ettroms bygning, oftest laftet, opprinnelig til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i [[middelalderen]] og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i bastu, og fra kirkelig hold ble det ~~bl.a.~~ av den grunn drevet sterk agitasjon mot bastubading fra 1400-tallet av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av [[syfilis]] i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i bastu. På den tiden begynte derfor skikken med bastubading å avta, og på 1800-tallet forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk bastua etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt.		'''Bastu''', ettroms bygning, oftest laftet, opprinnelig til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i [[middelalderen]] og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i bastu, og fra kirkelig hold ble det blant annet av den grunn drevet sterk agitasjon mot bastubading fra [[1400-tallet]] av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av [[syfilis]] i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i bastu. På den tiden begynte derfor skikken med bastubading å avta, og på [[1800-tallet]] forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk bastua etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt.
	Bastuer var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (''pall'', {{m.}}, ''hjell'', ''m.''), av og til også langs den ene gavlveggen. Da bastua ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.		Bastuer var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (''pall'', {{m.}}, ''hjell'', ''m.''), av og til også langs den ene gavlveggen. Da bastua ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.

	I Nord-Norge ble bastu gjeninnført som badehus i forbindelse med den ~~kvenske~~ innvandringen fra ~~ca.~~ 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av samer og nordmenn. Her forekom bastu både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}		I [[Nord-Norge]] ble bastu gjeninnført som badehus i forbindelse med den [[Leksikon:kven\|kven]]ske innvandringen fra cirka 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av [[Leksikon:samer\|samer]] og nordmenn. Her forekom bastu både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 22. jul. 2008 kl. 17:59

2008-07-22T17:59:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2008 kl. 17:59
Linje 1:		Linje 1:
	Bastu, ettroms bygning, oftest laftet, ~~oppr.~~ til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i middelalderen og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i b., og fra kirkelig hold ble det bl.a. av den grunn drevet sterk agitasjon mot ~~b.bading~~ fra 1400-tallet av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av syfilis i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i b. På den tiden begynte derfor skikken med ~~b.bading~~ å avta, og på 1800-tallet forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk b. etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt.		'''Bastu''', ettroms bygning, oftest laftet, opprinnelig til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i [[middelalderen]] og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i bastu, og fra kirkelig hold ble det bl.a. av den grunn drevet sterk agitasjon mot bastubading fra 1400-tallet av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av [[syfilis]] i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i bastu. På den tiden begynte derfor skikken med bastubading å avta, og på 1800-tallet forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk bastua etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt.
	B. var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (pall, m., hjell, m.), av og til også langs den ene gavlveggen. Da b. ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.		Bastuer var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (''pall'', {{m.}}, ''hjell'', ''m.''), av og til også langs den ene gavlveggen. Da bastua ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.
	I Nord-Norge ble b. gjeninnført som badehus i forbindelse med den kvenske innvandringen fra ca. 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av samer og nordmenn. Her forekom b. både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}
			I Nord-Norge ble bastu gjeninnført som badehus i forbindelse med den kvenske innvandringen fra ca. 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av samer og nordmenn. Her forekom bastu både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Hygiene\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 11. jul. 2008 kl. 15:04

2008-07-11T15:04:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2008 kl. 15:04
Linje 2:		Linje 2:
	B. var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (pall, m., hjell, m.), av og til også langs den ene gavlveggen. Da b. ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.		B. var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (pall, m., hjell, m.), av og til også langs den ene gavlveggen. Da b. ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.
	I Nord-Norge ble b. gjeninnført som badehus i forbindelse med den kvenske innvandringen fra ca. 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av samer og nordmenn. Her forekom b. både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}		I Nord-Norge ble b. gjeninnført som badehus i forbindelse med den kvenske innvandringen fra ca. 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av samer og nordmenn. Her forekom b. både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|H.W.}}

			{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Bastu, ettroms bygning, oftest laftet, oppr. til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i middelalderen og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i b., og fra kirkelig hold bl...

2008-06-05T21:52:10Z

Ny side: Bastu, ettroms bygning, oftest laftet, oppr. til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i middelalderen og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i b., og fra kirkelig hold bl...

Ny side

Bastu, ettroms bygning, oftest laftet, oppr. til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i middelalderen og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i b., og fra kirkelig hold ble det bl.a. av den grunn drevet sterk agitasjon mot b.bading fra 1400-tallet av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av syfilis i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i b. På den tiden begynte derfor skikken med b.bading å avta, og på 1800-tallet forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk b. etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt.
B. var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (pall, m., hjell, m.), av og til også langs den ene gavlveggen. Da b. ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre.
I Nord-Norge ble b. gjeninnført som badehus i forbindelse med den kvenske innvandringen fra ca. 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av samer og nordmenn. Her forekom b. både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign|H.D.B.}}/{{sign|H.W.}}