Leksikon:Bededager - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Knoter.

2009-10-27T10:22:01Z

Knoter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 10:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av [[middelalderen]] ble det vanlig at enkelte ukedager, som for eksempel onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.		'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av [[middelalderen]] ble det vanlig at enkelte ukedager, som for eksempel onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.

	'''II.''' [[Kirkeordinansen av 1539]] forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 26. september [[1626]] ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jamfør også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.		'''II.''' [[Leksikon:kirkeordinans\|Kirkeordinansen av 1539]] forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 26. september [[1626]] ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jamfør også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.

	'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] inntil [[1686]], muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt blant annet [[1551]], [[1563]], [[1583]], [[1588]], [[1592]], [[1593]], [[1594]] og [[1595]]. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under [[Christian IV]].s mange kriger. Ved forordning 27. mars [[1686]] ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de følgende år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og fra og med [[1951]] til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] inntil [[1686]], muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt blant annet [[1551]], [[1563]], [[1583]], [[1588]], [[1592]], [[1593]], [[1594]] og [[1595]]. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under [[Christian IV]].s mange kriger. Ved forordning 27. mars [[1686]] ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de følgende år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og fra og med [[1951]] til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Kategorisert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-27T10:21:28Z

Kategorisert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bededager''', eller bots- og bededager.		'''Bededager''', eller bots- og bededager.

	'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av middelalderen ble det vanlig at enkelte ukedager, som ~~f.eks.~~ onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.		'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av [[middelalderen]] ble det vanlig at enkelte ukedager, som for eksempel onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.

	'''II.''' Kirkeordinansen av 1539 forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved ~~forordn.~~ 26. september 1626 ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. ~~Jf.~~ også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.		'''II.''' [[Kirkeordinansen av 1539]] forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 26. september [[1626]] ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jamfør også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.

	'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på 1500- og 1600-tallet inntil 1686, muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt ~~bl.a.~~ 1551, 1563, 1583, 1588, 1592, 1593, 1594 og 1595. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under Christian IV.s mange kriger. Ved ~~forordn.~~ 27. mars 1686 ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de ~~flg.~~ år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og ~~f.o.m.~~ 1951 til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] inntil [[1686]], muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt blant annet [[1551]], [[1563]], [[1583]], [[1588]], [[1592]], [[1593]], [[1594]] og [[1595]]. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under [[Christian IV]].s mange kriger. Ved forordning 27. mars [[1686]] ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de følgende år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og fra og med [[1951]] til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Merkedager\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Merkedager\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Faste\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 13. jul. 2008 kl. 01:45

2008-07-13T01:45:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2008 kl. 01:45
Linje 1:		Linje 1:
	Bededager, eller bots- og b. I. Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av middelalderen ble det vanlig at enkelte ukedager, som f.eks. onsdag og fredag, ble overholdt som b. Andre faste b. ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se imbredager), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager. II. Kirkeordinansen av 1539 forutsetter at det i byene holdes ordinære b. minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved forordn. 26. september 1626 ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jf. også fastepreken. III. Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på 1500- og 1600-tallet inntil 1686, muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære b. gitt bl.a. 1551, 1563, 1583, 1588, 1592, 1593, 1594 og 1595. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike b. tillyst under Christian IV.s mange kriger. Ved forordn. 27. mars 1686 ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter trinitatis (25. juni), i de flg. år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (helgemesse) og f.o.m. 1951 til siste søndag i oktober. H.W./S.I.		'''Bededager''', eller bots- og bededager.

			'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av middelalderen ble det vanlig at enkelte ukedager, som f.eks. onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.

			'''II.''' Kirkeordinansen av 1539 forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved forordn. 26. september 1626 ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jf. også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.

			'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på 1500- og 1600-tallet inntil 1686, muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt bl.a. 1551, 1563, 1583, 1588, 1592, 1593, 1594 og 1595. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under Christian IV.s mange kriger. Ved forordn. 27. mars 1686 ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de flg. år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og f.o.m. 1951 til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Merkedager\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bededager, eller bots- og b. I. Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av...

2008-06-05T21:57:26Z

Ny side: Bededager, eller bots- og b. I. Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av...

Ny side

Bededager, eller bots- og b. I. Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av middelalderen ble det vanlig at enkelte ukedager, som f.eks. onsdag og fredag, ble overholdt som b. Andre faste b. ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se imbredager), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager. II. Kirkeordinansen av 1539 forutsetter at det i byene holdes ordinære b. minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved forordn. 26. september 1626 ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jf. også fastepreken. III. Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på 1500- og 1600-tallet inntil 1686, muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære b. gitt bl.a. 1551, 1563, 1583, 1588, 1592, 1593, 1594 og 1595. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike b. tillyst under Christian IV.s mange kriger. Ved forordn. 27. mars 1686 ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter trinitatis (25. juni), i de flg. år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (helgemesse) og f.o.m. 1951 til siste søndag i oktober. H.W./S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 10:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av [[middelalderen]] ble det vanlig at enkelte ukedager, som for eksempel onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.		'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av [[middelalderen]] ble det vanlig at enkelte ukedager, som for eksempel onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.

	'''II.''' [[Kirkeordinansen av 1539]] forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 26. september [[1626]] ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jamfør også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.		'''II.''' [[Leksikon:kirkeordinans\|Kirkeordinansen av 1539]] forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 26. september [[1626]] ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jamfør også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.

	'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] inntil [[1686]], muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt blant annet [[1551]], [[1563]], [[1583]], [[1588]], [[1592]], [[1593]], [[1594]] og [[1595]]. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under [[Christian IV]].s mange kriger. Ved forordning 27. mars [[1686]] ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de følgende år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og fra og med [[1951]] til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] inntil [[1686]], muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt blant annet [[1551]], [[1563]], [[1583]], [[1588]], [[1592]], [[1593]], [[1594]] og [[1595]]. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under [[Christian IV]].s mange kriger. Ved forordning 27. mars [[1686]] ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de følgende år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og fra og med [[1951]] til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bededager''', eller bots- og bededager.		'''Bededager''', eller bots- og bededager.

	'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av middelalderen ble det vanlig at enkelte ukedager, som ~~f.eks.~~ onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.		'''I.''' Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av [[middelalderen]] ble det vanlig at enkelte ukedager, som for eksempel onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se ''[[Leksikon:imbredager\|imbredager]]''), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.

	'''II.''' Kirkeordinansen av 1539 forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved ~~forordn.~~ 26. september 1626 ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. ~~Jf.~~ også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.		'''II.''' [[Kirkeordinansen av 1539]] forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 26. september [[1626]] ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jamfør også ''[[Leksikon:fastepreken\|fastepreken]]''.

	'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på 1500- og 1600-tallet inntil 1686, muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt ~~bl.a.~~ 1551, 1563, 1583, 1588, 1592, 1593, 1594 og 1595. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under Christian IV.s mange kriger. Ved ~~forordn.~~ 27. mars 1686 ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de ~~flg.~~ år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og ~~f.o.m.~~ 1951 til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''III.''' Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] inntil [[1686]], muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt blant annet [[1551]], [[1563]], [[1583]], [[1588]], [[1592]], [[1593]], [[1594]] og [[1595]]. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under [[Christian IV]].s mange kriger. Ved forordning 27. mars [[1686]] ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter ''[[Leksikon:trinitatis\|trinitatis]]'' ([[25. juni]]), i de følgende år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (''[[Leksikon:helgemesse\|helgemesse]]'') og fra og med [[1951]] til siste søndag i oktober. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Merkedager\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Merkedager\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Faste\|{{PAGENAME}}]]