Leksikon:Bergamtet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

2023-04-20T06:36:42Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:36
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:42

2020-01-16T10:42:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:42
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 14. okt. 2015 kl. 09:18

2015-10-14T09:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 09:18
Linje 12:		Linje 12:

	Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i [[1814]]. I [[1812]] ble Norge delt inn i tre ''bergmesterdistrikt'': det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, [[Tromsø]] og [[Finnmark]], ble opprettet i henholdsvis [[1885]] og [[1906]]. {{sign\|S.I.}}		Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i [[1814]]. I [[1812]] ble Norge delt inn i tre ''bergmesterdistrikt'': det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, [[Tromsø]] og [[Finnmark]], ble opprettet i henholdsvis [[1885]] og [[1906]]. {{sign\|S.I.}}

			==Se også==

			* [[Embeter ved Overbergamtet]].

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og kursivert.

2009-10-30T12:45:42Z

Lenket og kursivert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.		'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.

	I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved ~~reskr.~~ av 20. ~~des.~~ 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny ~~instr.~~ for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:~~gesvornere~~\|gesvornere]]'' (~~s.d.~~), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (~~s.d.~~), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.		I [[1680-årene]] ble det opprettet et eget bergamt for det [[Leksikon:nordafjelske Norge\|nordafjelske]], med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 20. desember [[1691]] ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I [[1689]] ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instruks for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) ''Underbergamtet'' på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvorner\|gesvornere]]'' (se dette), en ''overstiger'' (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (se dette), ''probermesteren'' (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), ''pukkstigeren'' (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.

	Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.		''Overbergamtet'' skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.

	Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.		''Berghauptmannen'' var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt ''bergmester''. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.

	~~Instr.~~ av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (~~s.d.~~) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.		Instruks av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (se dette) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget ''bergverksdirektorium'' i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.

	Overbergamtet på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (~~s.d.~~) for Kongsberg by, og bergamtet hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (~~jf.~~ ''[[Leksikon:skogvesen\|skogvesen]]''). Ved ~~reskr.~~ av 13. ~~apr.~~ [[1812]] ble bergamtet nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til overbergamtet på Kongsberg. Likeledes ble bergamtetsrettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens overbergamtet som domstol for et begrenset saksområde besto fram til [[1830]]. Som administrativt kollegium ble overbergamtet opphevet alt i [[1816]] og erstattet av en direksjon for [[Kongsberg sølvverk]].		Overbergamtet på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (se dette) for Kongsberg by, og bergamtet hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (jamfør ''[[Leksikon:skogvesen\|skogvesen]]''). Ved reskript av 13. april [[1812]] ble bergamtet nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til overbergamtet på Kongsberg. Likeledes ble bergamtetsrettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens overbergamtet som domstol for et begrenset saksområde besto fram til [[1830]]. Som administrativt kollegium ble overbergamtet opphevet alt i [[1816]] og erstattet av en direksjon for [[Kongsberg sølvverk]].

	Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i [[1814]]. I [[1812]] ble Norge delt inn i tre bergmesterdistrikt: det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, [[Tromsø]] og [[Finnmark]], ble opprettet i henholdsvis [[1885]] og [[1906]]. {{sign\|S.I.}}		Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i [[1814]]. I [[1812]] ble Norge delt inn i tre ''bergmesterdistrikt'': det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, [[Tromsø]] og [[Finnmark]], ble opprettet i henholdsvis [[1885]] og [[1906]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Knot.

2009-07-28T11:20:21Z

Knot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.		'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.

	I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.		I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.

	Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.		Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.

	Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.		Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.

	Instr. av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.		Instr. av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-07-28T11:19:30Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.		'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.

	I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.		I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.

	Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.		Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.

	Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet nordafjells. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.		Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.

	Instr. av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.		Instr. av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.

Cnyborg på 24. jul. 2008 kl. 17:10

2008-07-24T17:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2008 kl. 17:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''~~[[Leksikon:~~berghauptmannen~~\|berghauptmannen]]~~'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.		'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.

	I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.		I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.

Cnyborg på 24. jul. 2008 kl. 17:09

2008-07-24T17:09:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2008 kl. 17:09
Linje 1:		Linje 1:
	Bergamtet, også kalt overbergamtet, fra 1654 det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. B., som fikk sete i Kristiania, var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i 1660. B. besto av berghauptmannen som formann og åtte andre bergembetsmenn. B. fikk både dømmende og administrativ myndighet (se bergverksjurisdiksjon), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. B. sorterte fra begynnelsen av under kanselliet i København.		'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''[[Leksikon:berghauptmannen\|berghauptmannen]]'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.
	I 1680-årene ble det opprettet et eget b. for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som b. i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to b. fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble b. i Kristiania flyttet til Kongsberg, og det ble utstedt en ny instr. for over- og ~~under-b.~~ sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt ~~over-b.~~ og b., selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) ~~Under-b.~~ på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to gesvornere (s.d.), en overstiger (se stiger) fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, einfahreren (s.d.), probermesteren (se guardein), pukkstigeren (se stiger) og to smeltere. ~~Under-b.~~ skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.
	~~Over-b.~~ skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også ~~over-b.~~ skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. B. hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.		I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.
	Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i 1643, før opprettelsen av b., var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga b. på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran b. nordafjells. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av ~~over-b~~. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller ~~b.s~~ vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.
	Instr. av 1689 ga stattholderen (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra 1791 ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.		Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.
	~~Over-b.~~ på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig magistrat (s.d.) for Kongsberg by, og b. hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (jf. skogvesen). Ved reskr. av 13. apr. 1812 ble b. nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til ~~over-b.~~ på Kongsberg. Likeledes ble ~~b.rettene~~ både sønna- og nordafjells avskaffet, mens ~~over-b.~~ som domstol for et begrenset saksområde besto fram til 1830. Som administrativt kollegium ble ~~over-b.~~ opphevet alt i 1816 og erstattet av en direksjon for Kongsberg sølvverk.
	Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i 1814. I 1812 ble Norge delt inn i tre bergmesterdistrikt: det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, Tromsø og Finnmark, ble opprettet i henholdsvis 1885 og 1906. S.I.		Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet nordafjells. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.

			Instr. av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.

			Overbergamtet på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (s.d.) for Kongsberg by, og bergamtet hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (jf. ''[[Leksikon:skogvesen\|skogvesen]]''). Ved reskr. av 13. apr. [[1812]] ble bergamtet nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til overbergamtet på Kongsberg. Likeledes ble bergamtetsrettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens overbergamtet som domstol for et begrenset saksområde besto fram til [[1830]]. Som administrativt kollegium ble overbergamtet opphevet alt i [[1816]] og erstattet av en direksjon for [[Kongsberg sølvverk]].

			Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i [[1814]]. I [[1812]] ble Norge delt inn i tre bergmesterdistrikt: det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, [[Tromsø]] og [[Finnmark]], ble opprettet i henholdsvis [[1885]] og [[1906]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bergamtet, også kalt overbergamtet, fra 1654 det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. B., som fikk sete i Kristiania, var innrettet som et kollegium, et org...

2008-06-05T22:25:53Z

Ny side: Bergamtet, også kalt overbergamtet, fra 1654 det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. B., som fikk sete i Kristiania, var innrettet som et kollegium, et org...

Ny side

Bergamtet, også kalt overbergamtet, fra 1654 det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. B., som fikk sete i Kristiania, var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i 1660. B. besto av berghauptmannen som formann og åtte andre bergembetsmenn. B. fikk både dømmende og administrativ myndighet (se bergverksjurisdiksjon), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. B. sorterte fra begynnelsen av under kanselliet i København.
I 1680-årene ble det opprettet et eget b. for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som b. i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to b. fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble b. i Kristiania flyttet til Kongsberg, og det ble utstedt en ny instr. for over- og under-b. sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt over-b. og b., selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Under-b. på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to gesvornere (s.d.), en overstiger (se stiger) fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, einfahreren (s.d.), probermesteren (se guardein), pukkstigeren (se stiger) og to smeltere. Under-b. skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.
Over-b. skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også over-b. skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. B. hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.
Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i 1643, før opprettelsen av b., var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga b. på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran b. nordafjells. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av over-b. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller b.s vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.
Instr. av 1689 ga stattholderen (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra 1791 ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.
Over-b. på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig magistrat (s.d.) for Kongsberg by, og b. hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (jf. skogvesen). Ved reskr. av 13. apr. 1812 ble b. nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til over-b. på Kongsberg. Likeledes ble b.rettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens over-b. som domstol for et begrenset saksområde besto fram til 1830. Som administrativt kollegium ble over-b. opphevet alt i 1816 og erstattet av en direksjon for Kongsberg sølvverk.
Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i 1814. I 1812 ble Norge delt inn i tre bergmesterdistrikt: det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, Tromsø og Finnmark, ble opprettet i henholdsvis 1885 og 1906. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.		'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.

	I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved ~~reskr.~~ av 20. ~~des.~~ 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny ~~instr.~~ for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:~~gesvornere~~\|gesvornere]]'' (~~s.d.~~), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (~~s.d.~~), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.		I [[1680-årene]] ble det opprettet et eget bergamt for det [[Leksikon:nordafjelske Norge\|nordafjelske]], med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 20. desember [[1691]] ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I [[1689]] ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instruks for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) ''Underbergamtet'' på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvorner\|gesvornere]]'' (se dette), en ''overstiger'' (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (se dette), ''probermesteren'' (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), ''pukkstigeren'' (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.

	Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.		''Overbergamtet'' skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.

	Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.		''Berghauptmannen'' var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt ''bergmester''. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.

	~~Instr.~~ av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (~~s.d.~~) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.		Instruks av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (se dette) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget ''bergverksdirektorium'' i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.

	Overbergamtet på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (~~s.d.~~) for Kongsberg by, og bergamtet hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (~~jf.~~ ''[[Leksikon:skogvesen\|skogvesen]]''). Ved ~~reskr.~~ av 13. ~~apr.~~ [[1812]] ble bergamtet nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til overbergamtet på Kongsberg. Likeledes ble bergamtetsrettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens overbergamtet som domstol for et begrenset saksområde besto fram til [[1830]]. Som administrativt kollegium ble overbergamtet opphevet alt i [[1816]] og erstattet av en direksjon for [[Kongsberg sølvverk]].		Overbergamtet på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'' (se dette) for Kongsberg by, og bergamtet hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (jamfør ''[[Leksikon:skogvesen\|skogvesen]]''). Ved reskript av 13. april [[1812]] ble bergamtet nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til overbergamtet på Kongsberg. Likeledes ble bergamtetsrettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens overbergamtet som domstol for et begrenset saksområde besto fram til [[1830]]. Som administrativt kollegium ble overbergamtet opphevet alt i [[1816]] og erstattet av en direksjon for [[Kongsberg sølvverk]].

	Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i [[1814]]. I [[1812]] ble Norge delt inn i tre bergmesterdistrikt: det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, [[Tromsø]] og [[Finnmark]], ble opprettet i henholdsvis [[1885]] og [[1906]]. {{sign\|S.I.}}		Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i [[1814]]. I [[1812]] ble Norge delt inn i tre ''bergmesterdistrikt'': det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, [[Tromsø]] og [[Finnmark]], ble opprettet i henholdsvis [[1885]] og [[1906]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.		'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon\|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' i København.

	I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.		I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det [[Leksikon:Sønnafjelske Norge\|sønnafjelske]]. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere\|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren\|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein\|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger\|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.

	Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.		Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.

	Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.		Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i [[1643]], før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet [[Leksikon:Nordafjelske Norge\|nordafjells]]. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.

	Instr. av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.		Instr. av [[1689]] ga ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra [[1791]] ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.