Leksikon:Bindingsverk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:46:22Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|bindingsverk}}		{{allmenning\|bindingsverk}}
	[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, opprinnelig jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke ([[dansk]] ''tagrem'', {{m.}}). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.		'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, opprinnelig jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke ([[dansk]] ''tagrem'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]''). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.

	I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være		I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-07-09T12:07:49Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2012 kl. 12:07
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Byggemåter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bindingsverk\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-02T12:48:39Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|bindingsverk}}		{{allmenning\|bindingsverk}}
	[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, ~~oppr.~~ jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke ([[dansk]] ''tagrem'', {{m.}}). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.		'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, opprinnelig jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke ([[dansk]] ''tagrem'', {{m.}}). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.

	I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være		I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være
Linje 7:		Linje 7:
	:b) korte bjelker som forbandt to nabostolper (dansk ''løsholt''),		:b) korte bjelker som forbandt to nabostolper (dansk ''løsholt''),
	:c) vertikalt tømmer (dansk ''dukker'') mellom løsholt og svill (dansk ''fodrem''), eller mellom løsholt og tagrem,		:c) vertikalt tømmer (dansk ''dukker'') mellom løsholt og svill (dansk ''fodrem''), eller mellom løsholt og tagrem,
	:d) ved hushjørnene dessuten ofte skråstivere. Resterende mellomrom kunne fylles med gråstein ~~el.~~ murstein, med flettverk av kvist påklint leire, eller med liggende planker som var notet inn i det stående tømmeret (dansk ''bulhus'', ~~jf.~~ ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''). {{sign\|H.W.}}		:d) ved hushjørnene dessuten ofte skråstivere. Resterende mellomrom kunne fylles med gråstein eller murstein, med flettverk av kvist påklint leire, eller med liggende planker som var notet inn i det stående tømmeret (dansk ''bulhus'', jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: {{allmenning|bindingsverk}}

2008-08-19T16:22:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2008 kl. 16:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|bindingsverk}}
	[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke ([[dansk]] ''tagrem'', {{m.}}). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.		'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke ([[dansk]] ''tagrem'', {{m.}}). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.

Siri J: wikify

2008-08-16T08:48:14Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke (dansk tagrem, m.). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.		'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke ([[dansk]] ''tagrem'', {{m.}}). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.

	I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være a) langsgående bjelker midt på veggen, som var felt inn i stolpene og gikk over flere fag (dansk sidebånd o.l.), b) korte bjelker som forbandt to nabostolper (dansk løsholt), c) vertikalt tømmer (dansk dukker) mellom løsholt og svill (dansk fodrem), eller mellom løsholt og tagrem, d) ved hushjørnene dessuten ofte skråstivere. Resterende mellomrom kunne fylles med gråstein el. murstein, med flettverk av kvist påklint leire, eller med liggende planker som var notet inn i det stående tømmeret (dansk bulhus, jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''). {{sign\|H.W.}}		I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være
			:a) langsgående bjelker midt på veggen, som var felt inn i stolpene og gikk over flere fag (dansk ''sidebånd'' o.l.),
			:b) korte bjelker som forbandt to nabostolper (dansk ''løsholt''),
			:c) vertikalt tømmer (dansk ''dukker'') mellom løsholt og svill (dansk ''fodrem''), eller mellom løsholt og tagrem,
			:d) ved hushjørnene dessuten ofte skråstivere. Resterende mellomrom kunne fylles med gråstein el. murstein, med flettverk av kvist påklint leire, eller med liggende planker som var notet inn i det stående tømmeret (dansk ''bulhus'', jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ill.: {{sign|K.R.}}

2008-08-12T15:29:46Z

Ill.: {{sign|K.R.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania]]		[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke (dansk tagrem, m.). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.		'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke (dansk tagrem, m.). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.

Siri J: herkat

2008-07-14T23:26:24Z

herkat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 23:26
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Arkitektur~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 10:24

2008-06-23T10:24:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	Bindingsverk, byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. ~~B.s~~ bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke (dansk tagrem, m.). B. lignet således på stavkonstruksjon (se stavbygging), men hus i b. hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.		[[Bilde:NHL059 1 (7).jpg\|thumb\|Bindingsverkshus i Kristiania]]
	I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være a) langsgående bjelker midt på veggen, som var felt inn i stolpene og gikk over flere fag (dansk sidebånd o.l.), b) korte bjelker som forbandt to nabostolper (dansk løsholt), c) vertikalt tømmer (dansk dukker) mellom løsholt og svill (dansk fodrem), eller mellom løsholt og tagrem, d) ved hushjørnene dessuten ofte skråstivere. Resterende mellomrom kunne fylles med gråstein el. murstein, med flettverk av kvist påklint leire, eller med liggende planker som var notet inn i det stående tømmeret (dansk bulhus, jf. laveggshus). H.W.		'''Bindingsverk''', byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. Bindingsverkets bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke (dansk tagrem, m.). Bindingsverk lignet således på stavkonstruksjon (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), men hus i bindingsverk hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.

			I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være a) langsgående bjelker midt på veggen, som var felt inn i stolpene og gikk over flere fag (dansk sidebånd o.l.), b) korte bjelker som forbandt to nabostolper (dansk løsholt), c) vertikalt tømmer (dansk dukker) mellom løsholt og svill (dansk fodrem), eller mellom løsholt og tagrem, d) ved hushjørnene dessuten ofte skråstivere. Resterende mellomrom kunne fylles med gråstein el. murstein, med flettverk av kvist påklint leire, eller med liggende planker som var notet inn i det stående tømmeret (dansk bulhus, jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Arkitektur\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bindingsverk, byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. B.s bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var...

2008-06-05T22:41:02Z

Ny side: Bindingsverk, byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. B.s bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var...

Ny side

Bindingsverk, byggeteknikk, i Norge brukt vesentlig i byhus. B.s bærende ledd er loddrette, oppr. jordgravde stolper, som i nyere tid vanligvis hvilte på stein eller sviller. Stolpene var forbundet parvis på tvers av huset ved hjelp av tverrbjelker og var øverst tappet opp i en langsgående bjelke (dansk tagrem, m.). B. lignet således på stavkonstruksjon (se stavbygging), men hus i b. hadde ikke side-skuter, og sammenføyningene mellom stolper, tverrbjelker og langbjelker var utført på andre måter.
I veggflatene mellom stolper, svill og tagrem var det som regel satt inn noe mer tømmer. Det kunne være a) langsgående bjelker midt på veggen, som var felt inn i stolpene og gikk over flere fag (dansk sidebånd o.l.), b) korte bjelker som forbandt to nabostolper (dansk løsholt), c) vertikalt tømmer (dansk dukker) mellom løsholt og svill (dansk fodrem), eller mellom løsholt og tagrem, d) ved hushjørnene dessuten ofte skråstivere. Resterende mellomrom kunne fylles med gråstein el. murstein, med flettverk av kvist påklint leire, eller med liggende planker som var notet inn i det stående tømmeret (dansk bulhus, jf. laveggshus). H.W.

{{nhl}}