Leksikon:Birk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:20Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:47

2020-01-16T10:47:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:47
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 9. feb. 2015 kl. 09:34

2015-02-09T09:34:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 09:34
Linje 3:		Linje 3:
	Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)		Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)

	Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.		Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.

	Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}		Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-02T13:05:10Z

Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Birk''', betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt birketingets jurisdiksjon. Birkerett kalles den retten birkeherren eller birkepatronen hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt [[birkeskriver]] eller birkefogd, og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før [[Christian V]]’s tid, selv om det etter [[reformasjonen]] nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte ''[[Leksikon:Klosterlen\|klosterlenene]]'' (~~s.d.~~). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske adelen, i likhet med den danske, fikk ''[[Leksikon:hals- og håndsrett\|hals- og håndsrett]]'' (~~s.d.~~) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli [[1646]]. Dessuten opprettet [[Hannibal Sehested]] 9 birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]], og fikk ingen betydning.		'''Birk''', betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt ''birketingets'' jurisdiksjon. ''Birkerett'' kalles den retten ''birkeherren'' eller ''birkepatronen'' hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt ''[[birkeskriver]]'' eller ''birkefogd'', og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før [[Christian V]]’s tid, selv om det etter [[reformasjonen]] nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte ''[[Leksikon:Klosterlen\|klosterlenene]]'' (se dette). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske [[Leksikon:adel\|adelen]], i likhet med den danske, fikk ''[[Leksikon:hals- og håndsrett\|hals- og håndsrett]]'' (se dette) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli [[1646]]. Dessuten opprettet [[Hannibal Sehested]] 9 birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]], og fikk ingen betydning.

	Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde ~~flg.~~ gods birkerett i kortere ~~el.~~ lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), Lysekloster (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)		Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)

	Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården Hatteberg og setegårdene Sem og Mel med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av Tønsberg amt (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det ~~kgl.~~ konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.		Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.

	Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; ~~jf.~~ lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[C.5. ~~no.~~ lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}		Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 16:11

2008-07-25T16:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	Birk, betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i b. var underlagt ~~b.tingets~~ jurisdiksjon. ~~B.rett~~ kalles den retten ~~b.herren~~ eller ~~b.patronen~~ hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et b. av herredet. ~~B.retten~~ medførte myndighet til å beskikke dommere ved ~~b.tinget~~, gjerne kalt ~~b.skriver~~ eller ~~b.fogd~~, og til å oppebære bøtene som falt av ~~b.jurisdiksjonen~~. (~~B.retten~~ kan også betegne selve ~~b.domstolen~~, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor b.) B. omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske ~~b.systemet~~ fantes knapt i Norge før Christian ~~V’s~~ tid, selv om det etter reformasjonen nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte klosterlenene (s.d.). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske adelen, i likhet med den danske, fikk hals- og håndsrett (s.d.) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli 1646. Dessuten opprettet Hannibal Sehested 9 b. i 1649, men disse ble avskaffet allerede i 1651, og fikk ingen betydning.		'''Birk''', betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt birketingets jurisdiksjon. Birkerett kalles den retten birkeherren eller birkepatronen hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt [[birkeskriver]] eller birkefogd, og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før [[Christian V]]’s tid, selv om det etter [[reformasjonen]] nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte ''[[Leksikon:Klosterlen\|klosterlenene]]'' (s.d.). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske adelen, i likhet med den danske, fikk ''[[Leksikon:hals- og håndsrett\|hals- og håndsrett]]'' (s.d.) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli [[1646]]. Dessuten opprettet [[Hannibal Sehested]] 9 birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]], og fikk ingen betydning.
	Det første virkelige b. i Norge kom med opprettelsen av grevskapene Larvik (1671) og Griffenfeldt/Jarlsberg (1673/84), samt baroniet Rosendal (1678). I Larvik og Jarlsberg kom b. til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i 1821. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til 1853/1857 (likeså Lysekloster gods). Da ~~b.ordningen~~ knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde flg. gods ~~b.rett~~ i kortere el. lengre tid: Svanø (fra 1685), Lysekloster (1661) og Halsnø kloster (1661).)
	Rosendal var mest mønstergyldig av de norske b. da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården Hatteberg og setegårdene Sem og Mel med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter Brunla amt, og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av Tønsberg amt (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som amt, bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kgl. konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om ~~b.skrivere~~, ~~b.sorenskrivere~~, ~~b.futer~~ eller ~~overb.dommere~~, som dommerne i de norske b. kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.		Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde flg. gods birkerett i kortere el. lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), Lysekloster (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)
	Da det mangler systematiske undersøkelser om ~~b.jurisdiksjonen~~ i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan ~~b.domstolene~~ fungerte. Ved b., i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til høyesterett (s.d.). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821, s. 88f., 263; jf. lovens bestemmelser om ~~b.jurisdiksjon~~, C.5. no. lov 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i Statsarkivet i Oslo.) S.I.
			Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården Hatteberg og setegårdene Sem og Mel med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av Tønsberg amt (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kgl. konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.

			Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jf. lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[C.5. no. lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 5. jun. 2008 kl. 22:40

2008-06-05T22:40:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2008 kl. 22:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~Birk~~'''~~, ~~det er~~ i dansk rettsspråk ~~en rettskrets utenfor~~ den ~~ordinære rettsadministrasjon~~. ~~Birk~~ omfattet normalt et godskompleks, i [[middelalderen]] som oftest ~~[[kirkegods\|~~kirke]]- eller [[krongods]], etter [[reformasjonen]] vanligvis [[adelsgods]]. ~~Bøndene på~~ den ~~adelige herrens gods~~, ~~''birkebøndene''~~, var ~~underlagt ''birketingets''~~ jurisdiksjon. At en ~~adelsmann fikk ''birkerett''~~, ~~også kalt ''birkehøyhet''~~, ~~betydde ikke at han ble inehaver~~ av ~~noen personlig domsmyndighet~~, ~~men~~ at han av ~~kongen~~ ble ~~innrømmet retten til å beskikke~~ dommer ~~ved birketinget~~ og ~~opprette sitt gods~~ som en ~~jurisdiksjonell enhet~~. ~~Med birkeretten fulgte ofte rett~~ til ~~bøter og andre inntekter av rettsutøvelsen~~. ~~Dommeren ved birketinget ble gjerne kalt ''birkefogd'' eller ''[[birkeskriver]]''~~.		Birk, betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i b. var underlagt b.tingets jurisdiksjon. B.rett kalles den retten b.herren eller b.patronen hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et b. av herredet. B.retten medførte myndighet til å beskikke dommere ved b.tinget, gjerne kalt b.skriver eller b.fogd, og til å oppebære bøtene som falt av b.jurisdiksjonen. (B.retten kan også betegne selve b.domstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor b.) B. omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske b.systemet fantes knapt i Norge før Christian V’s tid, selv om det etter reformasjonen nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte klosterlenene (s.d.). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske adelen, i likhet med den danske, fikk hals- og håndsrett (s.d.) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli 1646. Dessuten opprettet Hannibal Sehested 9 b. i 1649, men disse ble avskaffet allerede i 1651, og fikk ingen betydning.
			Det første virkelige b. i Norge kom med opprettelsen av grevskapene Larvik (1671) og Griffenfeldt/Jarlsberg (1673/84), samt baroniet Rosendal (1678). I Larvik og Jarlsberg kom b. til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i 1821. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til 1853/1857 (likeså Lysekloster gods). Da b.ordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde flg. gods b.rett i kortere el. lengre tid: Svanø (fra 1685), Lysekloster (1661) og Halsnø kloster (1661).)
			Rosendal var mest mønstergyldig av de norske b. da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården Hatteberg og setegårdene Sem og Mel med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter Brunla amt, og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av Tønsberg amt (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som amt, bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kgl. konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om b.skrivere, b.sorenskrivere, b.futer eller overb.dommere, som dommerne i de norske b. kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.
			Da det mangler systematiske undersøkelser om b.jurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan b.domstolene fungerte. Ved b., i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til høyesterett (s.d.). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821, s. 88f., 263; jf. lovens bestemmelser om b.jurisdiksjon, C.5. no. lov 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i Statsarkivet i Oslo.) S.I.

	Ved opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]) og [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]) ble birkesystemet også innført i Norge. I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Men denne jurisdiksjonsordningen fikk så godt som ingen betydning utenfor disse distriktene, og systemet kan således betraktes som en parentes i norsk administrasjonshistorie. (Foruten grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tidsrom: [[Svanø gods\|Svanø]] (fra [[1685]]), Lysekloster ([[1661]]) og [[Halsnø kloster gods\|Halsnø kloster]] ([[1661]]). Det må tilføyes at det i Norge allerede før innførelsen av birkejurisdiksjonen fantes eksempler på at enkelte godsmasser ble betraktet som egne jurisdiksjonelle enheter. I flere av de såkalte ''[[klosterlen]]ene'' nevnes det egne klosterting for klosterbøndene. Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning om denne jurisdiksjonsordningen, og den synes ikke å ha satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Dessuten må det nevnes at [[Hannibal Sehested]] hadde opprettet ni birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]]. Ved adelsprivilegiene av [[18. juli]] [[1646]] hadde også den norske [[Leksikon:Adel\|adelen]] fått ''[[hals- og håndsrett]]'' over sine egne tjenere.		{{nhl}}

	Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birkene da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg i Kvinnherad\|Hatteberg]] og [[setegård]]ene [[Seim i Kvinnherad\|Sem]] og [[Mæl i Kvinnherad\|Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte avtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra [[1684]] unntatt byene i området). Derfor kan det være vel så fruktbart å betrakte grevskapene som [[amt]], bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevende mye av den utøvende myndighet han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Ved siden av birkeretten hadde grevene kallsrett og foresto oppebørselen. I Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner. Men trass i retten til å beskikke [[birkeskrivere]], birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedomemre, som dommerne i de norske birkene kalles, trengtes det kongelig konfirmasjon til enhver embetsutnevnelse.

	Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birkene, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans. Disse var appellable direkte til [[Leksikon:Høyesterett\|høyesterett]], og først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning.

	(Lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, C.5. no. lov 1-3-2, 1-4-7, 1-6-8, 9, 1-23-7, 10, 5-2-63, 5-3-35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i Statsarkivet i Oslo; Upublisert stensil av K.D. Tønnesson: Grevskapet Laurvigen; A. Helland: Norges Land og Folk VII, 1 og 2; P. Johs. Jørgensen: Birk, Sal. leks.; A. Olafsen: Våre Sorenskriverei I-II.)

	~~''Forfatter: S.I.''~~

	~~[[Kategori:Norsk historisk leksikon\|Birk]]~~
	~~[[Kategori:Verdslig inndeling\|Birk]]~~

	~~<protect>~~{{~~NHL~~}}~~</protect>~~

Kristian Hunskaar på 27. feb. 2008 kl. 12:47

2008-02-27T12:47:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2008 kl. 12:47
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Norsk historisk leksikon\|Birk]]		[[Kategori:Norsk historisk leksikon\|Birk]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|Birk]]

	<protect>{{NHL}}</protect>		<protect>{{NHL}}</protect>

Kristian Hunskaar: Ny side: '''Birk''', det er i dansk rettsspråk en rettskrets utenfor den ordinære rettsadministrasjon. Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- el...

2008-02-27T12:46:52Z

Ny side: '''Birk''', det er i dansk rettsspråk en rettskrets utenfor den ordinære rettsadministrasjon. Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- el...

Ny side

'''Birk''', det er i dansk rettsspråk en rettskrets utenfor den ordinære rettsadministrasjon. Birk omfattet normalt et godskompleks, i [[middelalderen]] som oftest [[kirkegods|kirke]]- eller [[krongods]], etter [[reformasjonen]] vanligvis [[adelsgods]]. Bøndene på den adelige herrens gods, ''birkebøndene'', var underlagt ''birketingets'' jurisdiksjon. At en adelsmann fikk ''birkerett'', også kalt ''birkehøyhet'', betydde ikke at han ble inehaver av noen personlig domsmyndighet, men at han av kongen ble innrømmet retten til å beskikke dommer ved birketinget og opprette sitt gods som en jurisdiksjonell enhet. Med birkeretten fulgte ofte rett til bøter og andre inntekter av rettsutøvelsen. Dommeren ved birketinget ble gjerne kalt ''birkefogd'' eller ''[[birkeskriver]]''.

Ved opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684|84]]) og [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]) ble birkesystemet også innført i Norge. I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Men denne jurisdiksjonsordningen fikk så godt som ingen betydning utenfor disse distriktene, og systemet kan således betraktes som en parentes i norsk administrasjonshistorie. (Foruten grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tidsrom: [[Svanø gods|Svanø]] (fra [[1685]]), Lysekloster ([[1661]]) og [[Halsnø kloster gods|Halsnø kloster]] ([[1661]]). Det må tilføyes at det i Norge allerede før innførelsen av birkejurisdiksjonen fantes eksempler på at enkelte godsmasser ble betraktet som egne jurisdiksjonelle enheter. I flere av de såkalte ''[[klosterlen]]ene'' nevnes det egne klosterting for klosterbøndene. Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning om denne jurisdiksjonsordningen, og den synes ikke å ha satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Dessuten må det nevnes at [[Hannibal Sehested]] hadde opprettet ni birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]]. Ved adelsprivilegiene av [[18. juli]] [[1646]] hadde også den norske [[Leksikon:Adel|adelen]] fått ''[[hals- og håndsrett]]'' over sine egne tjenere.

Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birkene da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg i Kvinnherad|Hatteberg]] og [[setegård]]ene [[Seim i Kvinnherad|Sem]] og [[Mæl i Kvinnherad|Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte avtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra [[1684]] unntatt byene i området). Derfor kan det være vel så fruktbart å betrakte grevskapene som [[amt]], bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevende mye av den utøvende myndighet han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Ved siden av birkeretten hadde grevene kallsrett og foresto oppebørselen. I Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner. Men trass i retten til å beskikke [[birkeskrivere]], birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedomemre, som dommerne i de norske birkene kalles, trengtes det kongelig konfirmasjon til enhver embetsutnevnelse.

Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birkene, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans. Disse var appellable direkte til [[Leksikon:Høyesterett|høyesterett]], og først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning.

(Lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, C.5. no. lov 1-3-2, 1-4-7, 1-6-8, 9, 1-23-7, 10, 5-2-63, 5-3-35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i Statsarkivet i Oslo; Upublisert stensil av K.D. Tønnesson: Grevskapet Laurvigen; A. Helland: Norges Land og Folk VII, 1 og 2; P. Johs. Jørgensen: Birk, Sal. leks.; A. Olafsen: Våre Sorenskriverei I-II.)

''Forfatter: S.I.''

[[Kategori:Norsk historisk leksikon|Birk]]
[[Kategori:Verdslig inndeling]]

<protect>{{NHL}}</protect>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 09:34
Linje 3:		Linje 3:
	Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)		Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)

	Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.		Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.

	Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}		Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Birk''', betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt birketingets jurisdiksjon. Birkerett kalles den retten birkeherren eller birkepatronen hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt [[birkeskriver]] eller birkefogd, og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før [[Christian V]]’s tid, selv om det etter [[reformasjonen]] nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte ''[[Leksikon:Klosterlen\|klosterlenene]]'' (~~s.d.~~). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske adelen, i likhet med den danske, fikk ''[[Leksikon:hals- og håndsrett\|hals- og håndsrett]]'' (~~s.d.~~) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli [[1646]]. Dessuten opprettet [[Hannibal Sehested]] 9 birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]], og fikk ingen betydning.		'''Birk''', betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt ''birketingets'' jurisdiksjon. ''Birkerett'' kalles den retten ''birkeherren'' eller ''birkepatronen'' hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt ''[[birkeskriver]]'' eller ''birkefogd'', og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før [[Christian V]]’s tid, selv om det etter [[reformasjonen]] nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte ''[[Leksikon:Klosterlen\|klosterlenene]]'' (se dette). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske [[Leksikon:adel\|adelen]], i likhet med den danske, fikk ''[[Leksikon:hals- og håndsrett\|hals- og håndsrett]]'' (se dette) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli [[1646]]. Dessuten opprettet [[Hannibal Sehested]] 9 birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]], og fikk ingen betydning.

	Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde ~~flg.~~ gods birkerett i kortere ~~el.~~ lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), Lysekloster (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)		Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap\|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684\|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)

	Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården Hatteberg og setegårdene Sem og Mel med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av Tønsberg amt (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det ~~kgl.~~ konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.		Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt\|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.

	Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; ~~jf.~~ lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[C.5. ~~no.~~ lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}		Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}