Leksikon:Bismer - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:27:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:27
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Redskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Redskaper\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:44:48Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bismer''' ([[norrønt]] ''bismari'', {{m.}}), veieredskap som i hvert fall til omkring 1700 i regelen var laget av tre. Forordning 10. januar ''1698'' påbød bruk av jernbismer, og i skifter fra den etterfølgende tid kan en finne eksempel på at trebismer ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordning samt lover 28. juli [[1824]] og 8. september [[1842]] inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan bismere skulle være innrettet.		'''Bismer''' ([[norrønt]] ''bismari'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]''), veieredskap som i hvert fall til omkring 1700 i regelen var laget av tre. Forordning 10. januar ''1698'' påbød bruk av jernbismer, og i skifter fra den etterfølgende tid kan en finne eksempel på at trebismer ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordning samt lover 28. juli [[1824]] og 8. september [[1842]] inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan bismere skulle være innrettet.

	Minste enhet på bismer var ''[[Leksikon:mark\|mark]]''; ordet betyr kanhende opprinnelig «merke» (på bismerstanga). Ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet bismere på opptil 128 merker og på [[Vestlandet]] og [[Leksikon:nordafjelske Norge\|nordafjells]] bismere på opptil 144 merker (= 2 ''[[Leksikon:Våg\|våger\|]]'', det vil si cirka 36 kilo). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes ''[[Leksikon:punder\|punder]]'' (se dette), som også av og til ble kalt bismer. (skippundsbismer). {{sign\|H. W.}}		Minste enhet på bismer var ''[[Leksikon:mark\|mark]]''; ordet betyr kanhende opprinnelig «merke» (på bismerstanga). Ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet bismere på opptil 128 merker og på [[Vestlandet]] og [[Leksikon:nordafjelske Norge\|nordafjells]] bismere på opptil 144 merker (= 2 ''[[Leksikon:Våg\|våger\|]]'', det vil si cirka 36 kilo). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes ''[[Leksikon:punder\|punder]]'' (se dette), som også av og til ble kalt bismer. (skippundsbismer). {{sign\|H. W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:13:19Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bismer''' (~~{{gno.}}~~ ''bismari'', {{m.}}), veieredskap som i hvert fall til omkring 1700 i regelen var laget av tre. Forordning 10. januar ''1698'' påbød bruk av jernbismer, og i skifter fra den etterfølgende tid kan en finne eksempel på at trebismer ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordning samt lover 28. juli [[1824]] og 8. september [[1842]] inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan bismere skulle være innrettet.		'''Bismer''' ([[norrønt]] ''bismari'', {{m.}}), veieredskap som i hvert fall til omkring 1700 i regelen var laget av tre. Forordning 10. januar ''1698'' påbød bruk av jernbismer, og i skifter fra den etterfølgende tid kan en finne eksempel på at trebismer ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordning samt lover 28. juli [[1824]] og 8. september [[1842]] inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan bismere skulle være innrettet.

	Minste enhet på bismer var ''[[Leksikon:mark\|mark]]''; ordet betyr kanhende opprinnelig «merke» (på bismerstanga). Ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet bismere på opptil 128 merker og på [[Vestlandet]] og [[Leksikon:nordafjelske Norge\|nordafjells]] bismere på opptil 144 merker (= 2 ''[[Leksikon:Våg\|våger\|]]'', det vil si cirka 36 kilo). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes ''[[Leksikon:punder\|punder]]'' (se dette), som også av og til ble kalt bismer. (skippundsbismer). {{sign\|H. W.}}		Minste enhet på bismer var ''[[Leksikon:mark\|mark]]''; ordet betyr kanhende opprinnelig «merke» (på bismerstanga). Ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet bismere på opptil 128 merker og på [[Vestlandet]] og [[Leksikon:nordafjelske Norge\|nordafjells]] bismere på opptil 144 merker (= 2 ''[[Leksikon:Våg\|våger\|]]'', det vil si cirka 36 kilo). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes ''[[Leksikon:punder\|punder]]'' (se dette), som også av og til ble kalt bismer. (skippundsbismer). {{sign\|H. W.}}

Olve Utne på 20. aug. 2014 kl. 12:41

2014-08-20T12:41:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 12:41
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Måleredskaper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Redskaper\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Kategoriserer, lenker og skriver forkortelser helt ut.

2009-11-02T14:36:57Z

Kategoriserer, lenker og skriver forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bismer''' ({{gno.}} ''bismari'', {{m.}}), veieredskap som i hvert fall til ~~omkr.~~ 1700 i regelen var laget av tre. ~~Forordn.~~ 10. ~~jan.~~ ''1698'' påbød bruk av jernbismer, og i skifter fra den ~~etterflg.~~ tid kan en finne ~~eks.~~ på at trebismer ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme ~~forordn.~~ samt lover 28. juli [[1824]] og 8. ~~sept.~~ [[1842]] inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan bismere skulle være innrettet.		'''Bismer''' ({{gno.}} ''bismari'', {{m.}}), veieredskap som i hvert fall til omkring 1700 i regelen var laget av tre. Forordning 10. januar ''1698'' påbød bruk av jernbismer, og i skifter fra den etterfølgende tid kan en finne eksempel på at trebismer ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordning samt lover 28. juli [[1824]] og 8. september [[1842]] inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan bismere skulle være innrettet.

	Minste enhet på bismer var ''[[Leksikon:mark\|mark]]''; ordet betyr kanhende ~~oppr.~~ «merke» (på bismerstanga). ~~Iflg.~~ A. Steinnes (''NK'' 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet bismere på opptil 128 merker og på Vestlandet og nordafjells bismere på opptil 144 merker (= 2 ''[[Leksikon:Våg\|våger\|]]'', ~~dvs. ca.~~ 36 kg). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes ''[[Leksikon:punder\|punder]]'' (~~s.d.~~), som også av og til ble kalt bismer. (skippundsbismer). {{sign\|H. W.}}		Minste enhet på bismer var ''[[Leksikon:mark\|mark]]''; ordet betyr kanhende opprinnelig «merke» (på bismerstanga). Ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet bismere på opptil 128 merker og på [[Vestlandet]] og [[Leksikon:nordafjelske Norge\|nordafjells]] bismere på opptil 144 merker (= 2 ''[[Leksikon:Våg\|våger\|]]'', det vil si cirka 36 kilo). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes ''[[Leksikon:punder\|punder]]'' (se dette), som også av og til ble kalt bismer. (skippundsbismer). {{sign\|H. W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Måleredskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleredskaper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 18:37

2008-07-25T18:37:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 18:37
Linje 1:		Linje 1:
	Bismer (gno. bismari, m.), veieredskap som i hvert fall til omkr. 1700 i regelen var laget av tre. Forordn. 10. jan. 1698 påbød bruk av ~~jern-b.~~, og i skifter fra den etterflg. tid kan en finne eks. på at ~~tre-b.~~ ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordn. samt lover 28. juli 1824 og 8. sept. 1842 inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan b. skulle være innrettet.		'''Bismer''' ({{gno.}} ''bismari'', {{m.}}), veieredskap som i hvert fall til omkr. 1700 i regelen var laget av tre. Forordn. 10. jan. ''1698'' påbød bruk av jernbismer, og i skifter fra den etterflg. tid kan en finne eks. på at trebismer ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordn. samt lover 28. juli [[1824]] og 8. sept. [[1842]] inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan bismere skulle være innrettet.

	Minste enhet på b. var mark; ordet betyr kanhende oppr. «merke» (på ~~b.stanga~~). Iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ~~b.pund~~, men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet b. på opptil 128 merker og på Vestlandet og nordafjells b. på opptil 144 merker (= 2 våger, dvs. ca. 36 kg). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes punder (s.d.), som også av og til ble kalt b. (~~skippunds-b.~~). H. W.		Minste enhet på bismer var ''[[Leksikon:mark\|mark]]''; ordet betyr kanhende oppr. «merke» (på bismerstanga). Iflg. A. Steinnes (''NK'' 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet bismere på opptil 128 merker og på Vestlandet og nordafjells bismere på opptil 144 merker (= 2 ''[[Leksikon:Våg\|våger\|]]'', dvs. ca. 36 kg). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes ''[[Leksikon:punder\|punder]]'' (s.d.), som også av og til ble kalt bismer. (skippundsbismer). {{sign\|H. W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Måleredskaper\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bismer (gno. bismari, m.), veieredskap som i hvert fall til omkr. 1700 i regelen var laget av tre. Forordn. 10. jan. 1698 påbød bruk av jern-b., og i skifter fra den etterflg. tid kan en ...

2008-06-06T22:07:54Z

Ny side: Bismer (gno. bismari, m.), veieredskap som i hvert fall til omkr. 1700 i regelen var laget av tre. Forordn. 10. jan. 1698 påbød bruk av jern-b., og i skifter fra den etterflg. tid kan en ...

Ny side

Bismer (gno. bismari, m.), veieredskap som i hvert fall til omkr. 1700 i regelen var laget av tre. Forordn. 10. jan. 1698 påbød bruk av jern-b., og i skifter fra den etterflg. tid kan en finne eks. på at tre-b. ble brutt i stykker i samband med registreringen; eieren måtte dessuten betale en bot til de fattige. Samme forordn. samt lover 28. juli 1824 og 8. sept. 1842 inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan b. skulle være innrettet.

Minste enhet på b. var mark; ordet betyr kanhende oppr. «merke» (på b.stanga). Iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 84) var det vanlig at vektskalaen gikk til 24 merker = 1 b.pund, men i hvert fall i nyere tid har større eksemplarer ofte vært i bruk, på Østlandet b. på opptil 128 merker og på Vestlandet og nordafjells b. på opptil 144 merker (= 2 våger, dvs. ca. 36 kg). Ved veiing av tyngre gjenstander bruktes punder (s.d.), som også av og til ble kalt b. (skippunds-b.). H. W.

{{nhl}}