Leksikon:Bismervekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:25:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:25
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Redskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Redskaper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Smør\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Smør\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 20. aug. 2014 kl. 13:52

2014-08-20T13:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 13:52
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Smørmål~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Redskaper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Smør\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-04T11:33:44Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2009 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bismervekt''' omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var ''[[Leksikon:Mark\|(bismer)mark]]'', som i norsk middelalder og en tid framover ~~iflg.~~ A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kg.		'''Bismervekt''' omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var ''[[Leksikon:Mark\|(bismer)mark]]'', som i norsk [[middelalder]] og en tid framover ifølge A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kilo.

	I annen halvdel av 1500-tallet ble ''[[Leksikon:Mark kølnsk\|kølnsk vektstandard]]'' i en viss utstrekning lagt til grunn for bismervektsystemet, ~~bl.a.~~ ved en herredagsretterbot fra 1580 (NHD II s. 108–110); etter den skulle bismere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bismere, innrettet etter eldre norsk bismervekt, skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 ''[[Leksikon:mark kølnsk\|mark kølnsk]]'' (~~s.d.~~) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.		I annen halvdel av 1500-tallet ble ''[[Leksikon:Mark kølnsk\|kølnsk vektstandard]]'' i en viss utstrekning lagt til grunn for bismervektsystemet, blant annet ved en herredagsretterbot fra [[1580]] (NHD II s. 108–110); etter den skulle bismere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bismere, innrettet etter eldre norsk bismervekt, skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 ''[[Leksikon:mark kølnsk\|mark kølnsk]]'' (se dette) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.

	Ved ~~forordn.~~ 1. mai [[1683]] og 10. ~~jan.~~ 1698 ble det københavnske skålpundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, ~~dvs.~~ 1 bismerpund = 5,997 kg.		Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 1. mai [[1683]] og 10. januar [[1698]] ble det københavnske skålpundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, det vil si 1 bismerpund = 5,997 kilo.

	Lov av 28. juli [[1824]] justerte mark-vekten til 249,056 g, ~~dvs.~~ 1 bismerpund = 5,977 kg.		Lov av 28. juli [[1824]] justerte mark-vekten til 249,056 g, det vil si 1 bismerpund = 5,977 kilo.

	Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som ~~iflg.~~ Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at bismervekt og ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (~~s.d.~~) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kg mellom de to typer pund. Først ved ~~forordn.~~ 1683 ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.		Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som ifølge Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at bismervekt og ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (se dette) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kilo mellom de to typer pund. Først ved forordning [[1683]] ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.

	I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmålenheter i Norge (''[[Leksikon:laup\|laup]]'', ''[[Leksikon:spann\|spann]]'', ''[[Leksikon:mæle\|mæle]]'', ''[[Leksikon:hefselde\|hefselde]]'', ''[[Leksikon:skjetting\|skjetting]]'', ''[[Leksikon:tveite\|tveite]]''). Alle disse bygde på den eldre norske bismervekt. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i bismervektsystemet. {{sign\|H.W.}}		I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmålenheter i Norge (''[[Leksikon:laup\|laup]]'', ''[[Leksikon:spann\|spann]]'', ''[[Leksikon:mæle\|mæle]]'', ''[[Leksikon:hefselde\|hefselde]]'', ''[[Leksikon:skjetting\|skjetting]]'', ''[[Leksikon:tveite\|tveite]]''). Alle disse bygde på den eldre norske bismervekt. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i bismervektsystemet. {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 19:45

2008-07-25T19:45:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 19:45
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Smør~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Smørmål\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 19:42

2008-07-25T19:42:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 19:42
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Smør\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 19:42

2008-07-25T19:42:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 19:42
Linje 1:		Linje 1:
	Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var (bismer)mark, som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kg.		'''Bismervekt''' omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var ''[[Leksikon:Mark\|(bismer)mark]]'', som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kg.

	I annen halvdel av 1500-tallet ble kølnsk vektstandard i en viss utstrekning lagt til grunn for ~~b.systemet~~, bl.a. ved en herredagsretterbot fra 1580 (NHD II s. 108–110); etter den skulle bismere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bismere, innrettet etter eldre norsk b., skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 mark kølnsk (s.d.) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.		I annen halvdel av 1500-tallet ble ''[[Leksikon:Mark kølnsk\|kølnsk vektstandard]]'' i en viss utstrekning lagt til grunn for bismervektsystemet, bl.a. ved en herredagsretterbot fra 1580 (NHD II s. 108–110); etter den skulle bismere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bismere, innrettet etter eldre norsk bismervekt, skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 ''[[Leksikon:mark kølnsk\|mark kølnsk]]'' (s.d.) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.

	Ved forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet (se skålvekt II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, dvs. 1 bismerpund = 5,997 kg.		Ved forordn. 1. mai [[1683]] og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, dvs. 1 bismerpund = 5,997 kg.

	Lov av 28. juli 1824 justerte mark-vekten til 249,056 g, dvs. 1 bismerpund = 5,977 kg.		Lov av 28. juli [[1824]] justerte mark-vekten til 249,056 g, dvs. 1 bismerpund = 5,977 kg.

	Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som iflg. Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at b. og skippundvekt (s.d.) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kg mellom de to typer pund. Først ved forordn. 1683 ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.		Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som iflg. Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at bismervekt og ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (s.d.) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kg mellom de to typer pund. Først ved forordn. 1683 ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.

	I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmålenheter i Norge (laup, spann, mæle, hefselde, skjetting, tveite). Alle disse bygde på den eldre norske b. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i ~~b.systemet~~. H.W.		I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmålenheter i Norge (''[[Leksikon:laup\|laup]]'', ''[[Leksikon:spann\|spann]]'', ''[[Leksikon:mæle\|mæle]]'', ''[[Leksikon:hefselde\|hefselde]]'', ''[[Leksikon:skjetting\|skjetting]]'', ''[[Leksikon:tveite\|tveite]]''). Alle disse bygde på den eldre norske bismervekt. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i bismervektsystemet. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var (bismer)mark, som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinne...

2008-06-06T18:12:01Z

Ny side: Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var (bismer)mark, som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinne...

Ny side

Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var (bismer)mark, som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kg.

I annen halvdel av 1500-tallet ble kølnsk vektstandard i en viss utstrekning lagt til grunn for b.systemet, bl.a. ved en herredagsretterbot fra 1580 (NHD II s. 108–110); etter den skulle bismere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bismere, innrettet etter eldre norsk b., skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 mark kølnsk (s.d.) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.

Ved forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet (se skålvekt II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, dvs. 1 bismerpund = 5,997 kg.

Lov av 28. juli 1824 justerte mark-vekten til 249,056 g, dvs. 1 bismerpund = 5,977 kg.

Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som iflg. Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at b. og skippundvekt (s.d.) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kg mellom de to typer pund. Først ved forordn. 1683 ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.

I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmålenheter i Norge (laup, spann, mæle, hefselde, skjetting, tveite). Alle disse bygde på den eldre norske b. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i b.systemet. H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2009 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bismervekt''' omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var ''[[Leksikon:Mark\|(bismer)mark]]'', som i norsk middelalder og en tid framover ~~iflg.~~ A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kg.		'''Bismervekt''' omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var ''[[Leksikon:Mark\|(bismer)mark]]'', som i norsk [[middelalder]] og en tid framover ifølge A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kilo.

	I annen halvdel av 1500-tallet ble ''[[Leksikon:Mark kølnsk\|kølnsk vektstandard]]'' i en viss utstrekning lagt til grunn for bismervektsystemet, ~~bl.a.~~ ved en herredagsretterbot fra 1580 (NHD II s. 108–110); etter den skulle bismere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bismere, innrettet etter eldre norsk bismervekt, skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 ''[[Leksikon:mark kølnsk\|mark kølnsk]]'' (~~s.d.~~) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.		I annen halvdel av 1500-tallet ble ''[[Leksikon:Mark kølnsk\|kølnsk vektstandard]]'' i en viss utstrekning lagt til grunn for bismervektsystemet, blant annet ved en herredagsretterbot fra [[1580]] (NHD II s. 108–110); etter den skulle bismere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bismere, innrettet etter eldre norsk bismervekt, skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 ''[[Leksikon:mark kølnsk\|mark kølnsk]]'' (se dette) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.

	Ved ~~forordn.~~ 1. mai [[1683]] og 10. ~~jan.~~ 1698 ble det københavnske skålpundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, ~~dvs.~~ 1 bismerpund = 5,997 kg.		Ved [[Leksikon:forordning\|forordning]] 1. mai [[1683]] og 10. januar [[1698]] ble det københavnske skålpundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, det vil si 1 bismerpund = 5,997 kilo.

	Lov av 28. juli [[1824]] justerte mark-vekten til 249,056 g, ~~dvs.~~ 1 bismerpund = 5,977 kg.		Lov av 28. juli [[1824]] justerte mark-vekten til 249,056 g, det vil si 1 bismerpund = 5,977 kilo.

	Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som ~~iflg.~~ Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at bismervekt og ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (~~s.d.~~) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kg mellom de to typer pund. Først ved ~~forordn.~~ 1683 ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.		Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som ifølge Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at bismervekt og ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (se dette) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kilo mellom de to typer pund. Først ved forordning [[1683]] ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.

	I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmålenheter i Norge (''[[Leksikon:laup\|laup]]'', ''[[Leksikon:spann\|spann]]'', ''[[Leksikon:mæle\|mæle]]'', ''[[Leksikon:hefselde\|hefselde]]'', ''[[Leksikon:skjetting\|skjetting]]'', ''[[Leksikon:tveite\|tveite]]''). Alle disse bygde på den eldre norske bismervekt. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i bismervektsystemet. {{sign\|H.W.}}		I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmålenheter i Norge (''[[Leksikon:laup\|laup]]'', ''[[Leksikon:spann\|spann]]'', ''[[Leksikon:mæle\|mæle]]'', ''[[Leksikon:hefselde\|hefselde]]'', ''[[Leksikon:skjetting\|skjetting]]'', ''[[Leksikon:tveite\|tveite]]''). Alle disse bygde på den eldre norske bismervekt. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i bismervektsystemet. {{sign\|H.W.}}

Leksikon:Bismervekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

Olve Utne på 20. aug. 2014 kl. 13:52

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 19:45

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 19:42

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 19:42

Cnyborg: Ny side: Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fete­varer. Grunnenheten var (bismer)mark, som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinne...

Cnyborg: Ny side: Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer. Grunnenheten var (bismer)mark, som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinne...