Leksikon:Blåseinstrumenter - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

2022-12-01T19:25:30Z

Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Blåseinstrumenter''', eller ''aerofoner'' (av ~~{{gr.}}~~ ''aer'', luft og ''fone'', stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.		'''Blåseinstrumenter''', eller ''aerofoner'' (av [[gresk]] ''aer'', luft og ''fone'', stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

	Fløyter av tre og bein har vært brukt fra [[middelalderen]] til i dag med navn som ''sejefløyte'', ''hyrdefløyte'' og ''sjøfløyte''. Likeledes har dyrehorn, også kalt ''bukkehorn'' og ''tuterhorn'', vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra [[1270-åra]] som signalinstrument.		Fløyter av tre og bein har vært brukt fra [[middelalderen]] til i dag med navn som ''sejefløyte'', ''hyrdefløyte'' og ''sjøfløyte''. Likeledes har dyrehorn, også kalt ''bukkehorn'' og ''tuterhorn'', vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra [[1270-åra]] som signalinstrument.

Marthe Glad: kat

2010-09-16T07:51:54Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2010 kl. 07:51
Linje 14:		Linje 14:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Instrument~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Blåseinstrument\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-04T12:22:15Z

Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2009 kl. 12:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''Blåseinstrumenter''', eller ''aerofoner'' (av {{gr.}} ''aer'', luft og ''fone'', stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.		'''Blåseinstrumenter''', eller ''aerofoner'' (av {{gr.}} ''aer'', luft og ''fone'', stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

	Fløyter av tre og bein har vært brukt fra [[middelalderen]] til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.		Fløyter av tre og bein har vært brukt fra [[middelalderen]] til i dag med navn som ''sejefløyte'', ''hyrdefløyte'' og ''sjøfløyte''. Likeledes har dyrehorn, også kalt ''bukkehorn'' og ''tuterhorn'', vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra [[1270-åra]] som signalinstrument.

	Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.		''Blokkfløyta'', også kalt ''snabelfløyte'' og ''nebbfløyte'', ble populær på [[1700-tallet]]. ''Tverrfløyta'' ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra [[1500-tallet]]. I militæret ble den kalt ''pibe'', og spesielt var ''sveitserfløyta'' populær, en liten tverrfløyte som på [[1800-tallet]] ble erstattet av ''piccolofløyta''.

	Sekkepipe er nevnt i Norge på 1600-tallet, men var lite utbredt på 1700- og 1800-tallet.		''Sekkepipe'' er nevnt i Norge på [[1600-tallet]], men var lite utbredt på 1700- og 1800-tallet.

	De eldste rørbladinstrumenter skal visstnok være de med enkelt rørblad. Skalmeien, som er kjent i Norge fra 1500-tallet, hadde imidlertid dobbelt rørblad. Den ble på slutten av 1600-tallet benyttet i militæret. Fra 1750 overtok klarinetten, som hadde enkelt rørblad, skalmeiens plass. Skalmeie-varianten pommer utviklet seg til obo, som hadde dobbelt rørblad, og på 1700-tallet ble instrumentet så populært i militæret at alle blåsere i militærmusikken ble kalt hoboister. Fagott, også kalt dulsian og basson, hadde også dobbelt rørblad og ble flittig brukt i militærmusikken og av [[Leksikon:bymusikantene\|bymusikantene]] på 1700-tallet.		De eldste rørbladinstrumenter skal visstnok være de med enkelt rørblad. ''Skalmeien'', som er kjent i Norge fra 1500-tallet, hadde imidlertid dobbelt rørblad. Den ble på slutten av [[1600-tallet]] benyttet i militæret. Fra [[1750]] overtok ''klarinetten'', som hadde enkelt rørblad, skalmeiens plass. Skalmeie-varianten ''pommer'' utviklet seg til ''obo'', som hadde dobbelt rørblad, og på 1700-tallet ble instrumentet så populært i militæret at alle blåsere i militærmusikken ble kalt ''hoboister''. ''Fagott'', også kalt ''dulsian'' og ''basson'', hadde også dobbelt rørblad og ble flittig brukt i militærmusikken og av [[Leksikon:bymusikantene\|bymusikantene]] på 1700-tallet.

	Av trompetinstrumenter kom sinke, også kalt kornett, og trombone, også kalt basun, til Norge på 1600-tallet og ble mye benyttet av [[Leksikon:stadsmusikantene\|stadsmusikantene]] og i kirken. Trompet var i første rekke et militærintrument på 1600- og 1700-tallet i Norge. Valthornet, også kalt fransk horn og krumbogen, ble mest benyttet i konserter på 1700-tallet. {{sign\|M.R.}}		Av trompetinstrumenter kom ''sinke'', også kalt ''kornett'', og ''trombone'', også kalt ''basun'', til Norge på 1600-tallet og ble mye benyttet av [[Leksikon:stadsmusikantene\|stadsmusikantene]] og i kirken. ''Trompet'' var i første rekke et militærintrument på 1600- og 1700-tallet i Norge. ''Valthornet'', også kalt ''fransk horn'' og ''krumbogen'', ble mest benyttet i konserter på 1700-tallet. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-16T08:51:28Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Blåseinstrumenter''', eller aerofoner (av {{gr.}} aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.		'''Blåseinstrumenter''', eller ''aerofoner'' (av {{gr.}} ''aer'', luft og ''fone'', stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

	Fløyter av tre og bein har vært brukt fra middelalderen til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.		Fløyter av tre og bein har vært brukt fra [[middelalderen]] til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.

	Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.		Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.
Linje 8:		Linje 8:
	Sekkepipe er nevnt i Norge på 1600-tallet, men var lite utbredt på 1700- og 1800-tallet.		Sekkepipe er nevnt i Norge på 1600-tallet, men var lite utbredt på 1700- og 1800-tallet.

	De eldste rørbladinstrumenter skal visstnok være de med enkelt rørblad. Skalmeien, som er kjent i Norge fra 1500-tallet, hadde imidlertid dobbelt rørblad. Den ble på slutten av 1600-tallet benyttet i militæret. Fra 1750 overtok klarinetten, som hadde enkelt rørblad, skalmeiens plass. Skalmeie-varianten pommer utviklet seg til obo, som hadde dobbelt rørblad, og på 1700-tallet ble instrumentet så populært i militæret at alle blåsere i militærmusikken ble kalt hoboister. Fagott, også kalt dulsian og basson, hadde også dobbelt rørblad og ble flittig brukt i militærmusikken og av bymusikantene på 1700-tallet.		De eldste rørbladinstrumenter skal visstnok være de med enkelt rørblad. Skalmeien, som er kjent i Norge fra 1500-tallet, hadde imidlertid dobbelt rørblad. Den ble på slutten av 1600-tallet benyttet i militæret. Fra 1750 overtok klarinetten, som hadde enkelt rørblad, skalmeiens plass. Skalmeie-varianten pommer utviklet seg til obo, som hadde dobbelt rørblad, og på 1700-tallet ble instrumentet så populært i militæret at alle blåsere i militærmusikken ble kalt hoboister. Fagott, også kalt dulsian og basson, hadde også dobbelt rørblad og ble flittig brukt i militærmusikken og av [[Leksikon:bymusikantene\|bymusikantene]] på 1700-tallet.

	Av trompetinstrumenter kom sinke, også kalt kornett, og trombone, også kalt basun, til Norge på 1600-tallet og ble mye benyttet av stadsmusikantene og i kirken. Trompet var i første rekke et militærintrument på 1600- og 1700-tallet i Norge. Valthornet, også kalt fransk horn og krumbogen, ble mest benyttet i konserter på 1700-tallet. {{sign\|M.R.}}		Av trompetinstrumenter kom sinke, også kalt kornett, og trombone, også kalt basun, til Norge på 1600-tallet og ble mye benyttet av [[Leksikon:stadsmusikantene\|stadsmusikantene]] og i kirken. Trompet var i første rekke et militærintrument på 1600- og 1700-tallet i Norge. Valthornet, også kalt fransk horn og krumbogen, ble mest benyttet i konserter på 1700-tallet. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: korr

2008-08-12T17:02:17Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 17:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Blåseinstrumenter''', eller aerofoner (av {{gr.}} aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.		'''Blåseinstrumenter''', eller aerofoner (av {{gr.}} aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

Cnyborg: Ill.: {{sign|K.R.}}

2008-08-12T17:01:39Z

Ill.: {{sign|K.R.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 17:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier]]		[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Blåseinstrumenter''', eller aerofoner (av {{gr.}} aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.		'''Blåseinstrumenter''', eller aerofoner (av {{gr.}} aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 10:27

2008-06-23T10:27:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 10:27
Linje 14:		Linje 14:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Instrumenter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 10:27

2008-06-23T10:27:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	Blåseinstrumenter, eller aerofoner (av gr. aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.		[[Bilde:NHL059 1 (8).jpg\|thumb\|Skalmeier]]
			'''Blåseinstrumenter''', eller aerofoner (av {{gr.}} aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

	Fløyter av tre og bein har vært brukt fra middelalderen til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i Magnus ~~Lagabøtes~~ hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.		Fløyter av tre og bein har vært brukt fra middelalderen til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.

	Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.		Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.
Linje 12:		Linje 13:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Instrumenter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Blåseinstrumenter, eller aerofoner (av gr. aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet. Fløyter av tre og bein har vært brukt fra middelalderen til...

2008-06-06T22:26:58Z

Ny side: Blåseinstrumenter, eller aerofoner (av gr. aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet. Fløyter av tre og bein har vært brukt fra middelalderen til...

Ny side

Blåseinstrumenter, eller aerofoner (av gr. aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

Fløyter av tre og bein har vært brukt fra middelalderen til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i Magnus Lagabøtes hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.

Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.

Sekkepipe er nevnt i Norge på 1600-tallet, men var lite utbredt på 1700- og 1800-tallet.

De eldste rørbladinstrumenter skal visstnok være de med enkelt rørblad. Skalmeien, som er kjent i Norge fra 1500-tallet, hadde imidlertid dobbelt rørblad. Den ble på slutten av 1600-tallet benyttet i militæret. Fra 1750 overtok klarinetten, som hadde enkelt rørblad, skalmeiens plass. Skalmeie-varianten pommer utviklet seg til obo, som hadde dobbelt rørblad, og på 1700-tallet ble instrumentet så populært i militæret at alle blåsere i militærmusikken ble kalt hoboister. Fagott, også kalt dulsian og basson, hadde også dobbelt rørblad og ble flittig brukt i militærmusikken og av bymusikantene på 1700-tallet.

Av trompetinstrumenter kom sinke, også kalt kornett, og trombone, også kalt basun, til Norge på 1600-tallet og ble mye benyttet av stadsmusikantene og i kirken. Trompet var i første rekke et militærintrument på 1600- og 1700-tallet i Norge. Valthornet, også kalt fransk horn og krumbogen, ble mest benyttet i konserter på 1700-tallet. {{sign|M.R.}}

{{nhl}}