Leksikon:Borgervæpning - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:49

2020-01-16T10:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:49
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-25T09:30:17Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2011 kl. 09:30
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Borgervæpning\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Borgervæpning\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ordensvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sikkerhetstiltak\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-16T11:55:51Z

Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Borgervæpning'''. Fra [[middelalderen]] av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (''NglL''. II s. 207). Kongens representant i byen, [[gjaldker]]en, senere ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'', skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. [[Byloven]]s bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede bymenn fra Bergen en viktig innsats under befrielsen av Trøndelag i [[1564]]. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste ~~garnisoner~~ i fredstid. Først på 1700-tallet ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne borgervæpning fulgte etter hvert (~~jf. forordn.~~ 22. ~~okt.~~ 1701, post 1 §§ 10–12, 24. ~~jan.~~ 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. ~~feb.~~ 1745 (for Kristiania), ~~reskr.~~ 8. ~~aug. s. å.~~ (for andre byer), ~~reskr.~~ 23. ~~sept.~~ 1763 (for Trondheim) og 8. mai 1767 (for Kristiansand), ~~kgl. resol.~~ av 27. ~~feb.~~ 1801 (for alle byene i riket)). Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. Borgervæpning ble avskaffet ved lov av 28. mai [[1881]].		'''Borgervæpning'''. Fra [[middelalderen]] av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (''NglL''. II s. 207). Kongens representant i byen, [[gjaldker]]en, senere ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'', skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. [[Byloven]]s bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede [[Leksikon:borgerskap\|bymenn]] fra [[Bergen]] en viktig innsats under befrielsen av [[Trøndelag]] i [[1564]]. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste [[garnison]]er i fredstid. Først på [[1700-tallet]] ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne borgervæpning fulgte etter hvert (jamfør forordning 22. oktober [[1701]], post 1 §§ 10–12, 24. januar 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. februar 1745 (for [[Kristiania]]), [[Leksikon:reskript\|reskript]] 8. august samme år (for andre byer), reskript 23. september 1763 (for [[Trondheim]]) og 8. mai 1767 (for [[Kristiansand]]), kongelig resolusjon av 27. februar 1801 (for alle byene i riket)). Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av [[1800-tallet]]. Borgervæpning ble avskaffet ved lov av 28. mai [[1881]].

	I fred fungerte borgervæpningen som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, ~~dvs.~~ stiftamtmannen, men også magistraten hadde stor innflytelse over borgervæpningen. ~~Bl.a.~~ kunne magistraten tilsette offiserer ved borgervæpningen. I spissen for borgervæpningen sto en såkalt stadshauptmann; han var vanligvis også formann for de ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (~~s.d.~~). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i borgervæpningen, ''[[Leksikon:borgervæpningskrigsretten\|borgervæpningskrigsretten]]'' (~~s.d.~~). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.		I fred fungerte borgervæpningen som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, det vil si [[amtmann\|stiftamtmannen]], men også magistraten hadde stor innflytelse over borgervæpningen. Blant annet kunne magistraten tilsette offiserer ved borgervæpningen. I spissen for borgervæpningen sto en såkalt ''stadshauptmann''; han var vanligvis også formann for de ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (se dette). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som ''stadsmajorer'', ''stadskapteiner'' og ''stadsløytnanter''. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i borgervæpningen, ''[[Leksikon:borgervæpningskrigsretten\|borgervæpningskrigsretten]]'' (se dette). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.

	Arkivsakene etter borgervæpningene finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. {{sign\|S.I.}}		Arkivsakene etter borgervæpningene finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. {{sign\|S.I.}}

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 18:49

2008-07-28T18:49:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 18:49
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Borgervæpning\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordensvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordensvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 18:44

2008-07-28T18:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:
	Borgervæpning. Fra middelalderen av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (NglL. II s. 207). Kongens representant i byen, ~~gjaldkeren~~, senere byfogden, skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. ~~Bylovens~~ bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på ~~1500–~~		'''Borgervæpning'''. Fra [[middelalderen]] av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (''NglL''. II s. 207). Kongens representant i byen, [[gjaldker]]en, senere ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'', skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. [[Byloven]]s bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede bymenn fra Bergen en viktig innsats under befrielsen av Trøndelag i [[1564]]. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste garnisoner i fredstid. Først på 1700-tallet ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne borgervæpning fulgte etter hvert (jf. forordn. 22. okt. 1701, post 1 §§ 10–12, 24. jan. 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. feb. 1745 (for Kristiania), reskr. 8. aug. s. å. (for andre byer), reskr. 23. sept. 1763 (for Trondheim) og 8. mai 1767 (for Kristiansand), kgl. resol. av 27. feb. 1801 (for alle byene i riket)). Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. Borgervæpning ble avskaffet ved lov av 28. mai [[1881]].
	~~1600~~-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede bymenn fra Bergen en viktig innsats under befrielsen av Trøndelag i 1564. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste garnisoner i fredstid. Først på 1700-tallet ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne b. fulgte etter hvert (jf. forordn. 22. okt. 1701, post 1 §§ 10–12, 24. jan. 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. feb. 1745 (for Kristiania), reskr. 8. aug. s. å. (for andre byer), reskr. 23. sept. 1763 (for Trondheim) og 8. mai 1767 (for Kristiansand), kgl. resol. av 27. feb. 1801 (for alle byene i riket)). Den norske b. synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. B. ble avskaffet ved lov av 28. mai 1881.

	I fred fungerte b. som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, dvs. stiftamtmannen, men også magistraten hadde stor innflytelse over b. Bl.a. kunne magistraten tilsette offiserer ved b. I spissen for b. sto en såkalt stadshauptmann; han var vanligvis også formann for de eligerte menn (s.d.). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i b., ~~b.krigsretten~~ (s.d.). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.		I fred fungerte borgervæpningen som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, dvs. stiftamtmannen, men også magistraten hadde stor innflytelse over borgervæpningen. Bl.a. kunne magistraten tilsette offiserer ved borgervæpningen. I spissen for borgervæpningen sto en såkalt stadshauptmann; han var vanligvis også formann for de ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (s.d.). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i borgervæpningen, ''[[Leksikon:borgervæpningskrigsretten\|borgervæpningskrigsretten]]'' (s.d.). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.

	Arkivsakene etter b. finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. S.I.		Arkivsakene etter borgervæpningene finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Ordensvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Borgervæpning. Fra middelalderen av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (NglL. II s. 207). Kongens representant i byen, gjaldkeren, s...

2008-06-06T22:48:12Z

Ny side: Borgervæpning. Fra middelalderen av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (NglL. II s. 207). Kongens representant i byen, gjaldkeren, s...

Ny side

Borgervæpning. Fra middelalderen av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (NglL. II s. 207). Kongens representant i byen, gjaldkeren, senere byfogden, skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. Bylovens bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–
1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede bymenn fra Bergen en viktig innsats under befrielsen av Trøndelag i 1564. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste garnisoner i fredstid. Først på 1700-tallet ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne b. fulgte etter hvert (jf. forordn. 22. okt. 1701, post 1 §§ 10–12, 24. jan. 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. feb. 1745 (for Kristiania), reskr. 8. aug. s. å. (for andre byer), reskr. 23. sept. 1763 (for Trondheim) og 8. mai 1767 (for Kristiansand), kgl. resol. av 27. feb. 1801 (for alle byene i riket)). Den norske b. synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. B. ble avskaffet ved lov av 28. mai 1881.

I fred fungerte b. som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, dvs. stiftamtmannen, men også magistraten hadde stor innflytelse over b. Bl.a. kunne magistraten tilsette offiserer ved b. I spissen for b. sto en såkalt stadshauptmann; han var vanligvis også formann for de eligerte menn (s.d.). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i b., b.krigsretten (s.d.). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.

Arkivsakene etter b. finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2011 kl. 09:30
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Borgervæpning\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Borgervæpning\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ordensvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sikkerhetstiltak\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Borgervæpning'''. Fra [[middelalderen]] av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (''NglL''. II s. 207). Kongens representant i byen, [[gjaldker]]en, senere ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'', skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. [[Byloven]]s bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede bymenn fra Bergen en viktig innsats under befrielsen av Trøndelag i [[1564]]. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste ~~garnisoner~~ i fredstid. Først på 1700-tallet ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne borgervæpning fulgte etter hvert (~~jf. forordn.~~ 22. ~~okt.~~ 1701, post 1 §§ 10–12, 24. ~~jan.~~ 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. ~~feb.~~ 1745 (for Kristiania), ~~reskr.~~ 8. ~~aug. s. å.~~ (for andre byer), ~~reskr.~~ 23. ~~sept.~~ 1763 (for Trondheim) og 8. mai 1767 (for Kristiansand), ~~kgl. resol.~~ av 27. ~~feb.~~ 1801 (for alle byene i riket)). Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. Borgervæpning ble avskaffet ved lov av 28. mai [[1881]].		'''Borgervæpning'''. Fra [[middelalderen]] av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (''NglL''. II s. 207). Kongens representant i byen, [[gjaldker]]en, senere ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'', skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. [[Byloven]]s bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede [[Leksikon:borgerskap\|bymenn]] fra [[Bergen]] en viktig innsats under befrielsen av [[Trøndelag]] i [[1564]]. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste [[garnison]]er i fredstid. Først på [[1700-tallet]] ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne borgervæpning fulgte etter hvert (jamfør forordning 22. oktober [[1701]], post 1 §§ 10–12, 24. januar 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. februar 1745 (for [[Kristiania]]), [[Leksikon:reskript\|reskript]] 8. august samme år (for andre byer), reskript 23. september 1763 (for [[Trondheim]]) og 8. mai 1767 (for [[Kristiansand]]), kongelig resolusjon av 27. februar 1801 (for alle byene i riket)). Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av [[1800-tallet]]. Borgervæpning ble avskaffet ved lov av 28. mai [[1881]].

	I fred fungerte borgervæpningen som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, ~~dvs.~~ stiftamtmannen, men også magistraten hadde stor innflytelse over borgervæpningen. ~~Bl.a.~~ kunne magistraten tilsette offiserer ved borgervæpningen. I spissen for borgervæpningen sto en såkalt stadshauptmann; han var vanligvis også formann for de ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (~~s.d.~~). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i borgervæpningen, ''[[Leksikon:borgervæpningskrigsretten\|borgervæpningskrigsretten]]'' (~~s.d.~~). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.		I fred fungerte borgervæpningen som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, det vil si [[amtmann\|stiftamtmannen]], men også magistraten hadde stor innflytelse over borgervæpningen. Blant annet kunne magistraten tilsette offiserer ved borgervæpningen. I spissen for borgervæpningen sto en såkalt ''stadshauptmann''; han var vanligvis også formann for de ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' (se dette). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som ''stadsmajorer'', ''stadskapteiner'' og ''stadsløytnanter''. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i borgervæpningen, ''[[Leksikon:borgervæpningskrigsretten\|borgervæpningskrigsretten]]'' (se dette). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.

	Arkivsakene etter borgervæpningene finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. {{sign\|S.I.}}		Arkivsakene etter borgervæpningene finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. {{sign\|S.I.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 18:49
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Borgervæpning\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordensvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordensvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Brannvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Borgerskap\|{{PAGENAME}}]]