Leksikon:Bråtebruk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T16:00:28Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 16:00
Linje 7:		Linje 7:

	[[Kategori:Jordbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Finner~~ og ~~kvener~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 6. apr. 2020 kl. 18:42

2020-04-06T18:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 18:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Svedjebruk}}
	<onlyinclude>'''[[Leksikon:Bråtebruk\|Bråtebruk]]''', også ''svebrenning'', ''svedjebruk'', jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Bråtebruk\|Bråtebruk]]''', også ''svebrenning'', ''svedjebruk'', jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen. </onlyinclude>

Cnyborg på 4. feb. 2015 kl. 08:27

2015-02-04T08:27:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 08:27
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Åkerbruk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 21. jun. 2013 kl. 12:31

2013-06-21T12:31:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2013 kl. 12:31
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Skogfinner~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 20. jun. 2013 kl. 13:36

2013-06-20T13:36:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bråtebruk,''' også ''svebrenning'', ''svedjebruk'', jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen.		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Bråtebruk\|Bråtebruk]]''', også ''svebrenning'', ''svedjebruk'', jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen. </onlyinclude>

	Bråtebruk synes å ha vært lite utbredt i Norge i [[middelalderen]], bortsett fra [[Jemtland]]. Ifølge H. Bjørkvik finnes det ikke positive vitnemål om bråtebruk i det nåværende Norge før [[1490]] (KLNM XVII sp. 495ff.), selv om stedsnavn kan tyde på at bruksmåten også har forekommet tidligere. Med den finske innvandringen etter 1600 fikk bråtebruk ny aktualitet, først og fremst i de østnorske skogsbygdene hvor nordmennene tok etter de finske nykommerne. Den nye driftsmåten omtales allerede i en kongelig forordning fra [[1632]]. Minner om bråtebruk er bevart i en rekke stedsnavn som Bråtan, Svea, Brenna og liknende. {{sign\|S.I.}}		<onlyinclude>Bråtebruk synes å ha vært lite utbredt i Norge i [[middelalderen]], bortsett fra [[Jemtland]]. Ifølge H. Bjørkvik finnes det ikke positive vitnemål om bråtebruk i det nåværende Norge før [[1490]] (KLNM XVII sp. 495ff.), selv om stedsnavn kan tyde på at bruksmåten også har forekommet tidligere. Med den finske innvandringen etter 1600 fikk bråtebruk ny aktualitet, først og fremst i de østnorske skogsbygdene hvor nordmennene tok etter de finske nykommerne. </onlyinclude> Den nye driftsmåten omtales allerede i en kongelig forordning fra [[1632]]. Minner om bråtebruk er bevart i en rekke stedsnavn som Bråtan, Svea, Brenna og liknende. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skogfinner\|{{PAGENAME}}]]
			{{f1}}

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-12T14:06:40Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2009 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bråtebruk''', også ''svebrenning'', ''svedjebruk'', jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen.		'''Bråtebruk,''' også ''svebrenning'', ''svedjebruk'', jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen.

	Bråtebruk synes å ha vært lite utbredt i Norge i [[middelalderen]], bortsett fra [[Jemtland]]. Ifølge H. Bjørkvik finnes det ikke positive vitnemål om bråtebruk i det nåværende Norge før [[1490]] (KLNM XVII sp. 495ff.), selv om stedsnavn kan tyde på at bruksmåten også har forekommet tidligere. Med den finske innvandringen etter 1600 fikk bråtebruk ny aktualitet, først og fremst i de østnorske skogsbygdene hvor nordmennene tok etter de finske nykommerne. Den nye driftsmåten omtales allerede i en kongelig forordning fra [[1632]]. Minner om bråtebruk er bevart i en rekke stedsnavn som Bråtan, Svea, Brenna ~~o.l~~. {{sign\|S.I.}}		Bråtebruk synes å ha vært lite utbredt i Norge i [[middelalderen]], bortsett fra [[Jemtland]]. Ifølge H. Bjørkvik finnes det ikke positive vitnemål om bråtebruk i det nåværende Norge før [[1490]] (KLNM XVII sp. 495ff.), selv om stedsnavn kan tyde på at bruksmåten også har forekommet tidligere. Med den finske innvandringen etter 1600 fikk bråtebruk ny aktualitet, først og fremst i de østnorske skogsbygdene hvor nordmennene tok etter de finske nykommerne. Den nye driftsmåten omtales allerede i en kongelig forordning fra [[1632]]. Minner om bråtebruk er bevart i en rekke stedsnavn som Bråtan, Svea, Brenna og liknende. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 23:05

2008-07-28T23:05:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 23:05
Linje 1:		Linje 1:
	Bråtebruk, også svebrenning, svedjebruk, jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen.		'''Bråtebruk''', også ''svebrenning'', ''svedjebruk'', jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen.

	B. synes å ha vært lite utbredt i Norge i middelalderen, bortsett fra Jemtland. Ifølge H. Bjørkvik finnes det ikke positive vitnemål om b. i det nåværende Norge før 1490 (KLNM XVII sp. 495ff.), selv om stedsnavn kan tyde på at bruksmåten også har forekommet tidligere. Med den finske innvandringen etter 1600 fikk b. ny aktualitet, først og fremst i de østnorske skogsbygdene hvor nordmennene tok etter de finske nykommerne. Den nye driftsmåten omtales allerede i en kongelig forordning fra 1632. Minner om b. er bevart i en rekke stedsnavn som Bråtan, Svea, Brenna o.l. S.I.		Bråtebruk synes å ha vært lite utbredt i Norge i [[middelalderen]], bortsett fra [[Jemtland]]. Ifølge H. Bjørkvik finnes det ikke positive vitnemål om bråtebruk i det nåværende Norge før [[1490]] (KLNM XVII sp. 495ff.), selv om stedsnavn kan tyde på at bruksmåten også har forekommet tidligere. Med den finske innvandringen etter 1600 fikk bråtebruk ny aktualitet, først og fremst i de østnorske skogsbygdene hvor nordmennene tok etter de finske nykommerne. Den nye driftsmåten omtales allerede i en kongelig forordning fra [[1632]]. Minner om bråtebruk er bevart i en rekke stedsnavn som Bråtan, Svea, Brenna o.l. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Åkerbruk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bråtebruk, også svebrenning, svedjebruk, jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset...

2008-06-08T16:53:30Z

Ny side: Bråtebruk, også svebrenning, svedjebruk, jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset...

Ny side

Bråtebruk, også svebrenning, svedjebruk, jordbruksmetode som besto i at man i et godt jordlende hogg ned skogen, kvistet trærne og spredte kvist og greiner utover. Året etter ble kvaset brent så fullstendig som mulig, og kornet ble sådd i asken mens den ennå var varm. Det var helst rug som ble sådd i bråter, men også andre vekster forekom. Bråterug skulle kunne gi opptil 24 foll. Vanligvis høstet man to avlinger i en bråte, det kunne også bli brent på ny det 3. året, senere kunne området bli til beitemark, brytes opp til vanlig åker eller gro til med skog igjen.

B. synes å ha vært lite utbredt i Norge i middelalderen, bortsett fra Jemtland. Ifølge H. Bjørkvik finnes det ikke positive vitnemål om b. i det nåværende Norge før 1490 (KLNM XVII sp. 495ff.), selv om stedsnavn kan tyde på at bruksmåten også har forekommet tidligere. Med den finske innvandringen etter 1600 fikk b. ny aktualitet, først og fremst i de østnorske skogsbygdene hvor nordmennene tok etter de finske nykommerne. Den nye driftsmåten omtales allerede i en kongelig forordning fra 1632. Minner om b. er bevart i en rekke stedsnavn som Bråtan, Svea, Brenna o.l. S.I.

{{nhl}}