Leksikon:Brevbok - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:29:45Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Brevbok''' (~~{{lat.}}~~ ''registrum''), dette er protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme\|bispestolen i Bergen]] fra [[Narve av Bjørgvin\|biskop Narve]]s tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra [[1427]]. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra [[1450-årene]]. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis [[drottsete]]n [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.		'''Brevbok''' ([[latin]] ''registrum''), dette er protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme\|bispestolen i Bergen]] fra [[Narve av Bjørgvin\|biskop Narve]]s tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra [[1427]]. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra [[1450-årene]]. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis [[drottsete]]n [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.

	Utover i [[foreningstiden]] ble det vanlig at også [[fut]]er, [[sorenskriver]]e og [[Leksikon:amtmann\|amtmenn]] begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}		Utover i [[foreningstiden]] ble det vanlig at også [[fut]]er, [[sorenskriver]]e og [[Leksikon:amtmann\|amtmenn]] begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}

Ola Alsvik på 30. mar. 2020 kl. 08:57

2020-03-30T08:57:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 08:57
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Protokoller og referater\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Protokoller og referater\|{{PAGENAME}}]]

			{{Verktøyboden}}

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:24

2015-08-17T07:24:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:24
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Brev\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Protokoller og referater\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Arkiv~~\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 10. jul. 2013 kl. 11:12

2013-07-10T11:12:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2013 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Brevbok''' ({{lat.}} ''registrum''), dette er protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme\|bispestolen i Bergen]] fra [[biskop Narve]]s tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra [[1427]]. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra [[1450-årene]]. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis [[drottsete]]n [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.		'''Brevbok''' ({{lat.}} ''registrum''), dette er protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme\|bispestolen i Bergen]] fra [[Narve av Bjørgvin\|biskop Narve]]s tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra [[1427]]. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra [[1450-årene]]. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis [[drottsete]]n [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.

	Utover i [[foreningstiden]] ble det vanlig at også [[fut]]er, [[sorenskriver]]e og [[Leksikon:amtmann\|amtmenn]] begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}		Utover i [[foreningstiden]] ble det vanlig at også [[fut]]er, [[sorenskriver]]e og [[Leksikon:amtmann\|amtmenn]] begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-10T09:55:59Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2009 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Brevbok''' ({{lat.}} ''registrum''), ~~d.e.~~ protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme\|bispestolen i Bergen]] fra biskop ~~Narves~~ tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra 1427. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra 1450-årene. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis ~~drottseten~~ [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.		'''Brevbok''' ({{lat.}} ''registrum''), dette er protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme\|bispestolen i Bergen]] fra [[biskop Narve]]s tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra [[1427]]. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra [[1450-årene]]. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis [[drottsete]]n [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.

	Utover i foreningstiden ble det vanlig at også ~~futer~~, ~~sorenskrivere~~ og amtmenn begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}		Utover i [[foreningstiden]] ble det vanlig at også [[fut]]er, [[sorenskriver]]e og [[Leksikon:amtmann\|amtmenn]] begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 19:00

2008-07-28T19:00:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 19:00
Linje 1:		Linje 1:
	Brevbok (lat. registrum), d.e. protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i b. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske b. fra middelalderen, nemlig biskop Arnes registrum, også kalt Bergen kopibok, som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av Arne Sigurdsson i 1305, og fortsatt av hans etterfølgere Audfinn Sigurdsson og Håkon Erlingsson, og rommer spredte innførsler helt fram til 1532, selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: Kulturtradisjon fra en storhetstid s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en b. ved bispestolen i Bergen fra biskop Narves tid (1278–1304). Det finnes også en b. fra Munkeliv kloster fra 1427. En av de best bevarte b. fra senmiddelalderen er erkebiskop Henrik ~~Kalteisens~~ fra 1450-årene. Trolig har også enkelte stormenn ført b., eksempelvis drottseten Erling Vidkunsson (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.		'''Brevbok''' ({{lat.}} ''registrum''), d.e. protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme\|bispestolen i Bergen]] fra biskop Narves tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra 1427. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra 1450-årene. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis drottseten [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.
	Utover i foreningstiden ble det vanlig at også futer, sorenskrivere og amtmenn begynte å føre b. for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen b. ble på 1600-tallet avløst av kopibok. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}
			Utover i foreningstiden ble det vanlig at også futer, sorenskrivere og amtmenn begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|P.Ø.S.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Brev\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Arkiv\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Brevbok (lat. registrum), d.e. protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i b. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske b...

2008-06-07T21:45:05Z

Ny side: Brevbok (lat. registrum), d.e. protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i b. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske b...

Ny side

Brevbok (lat. registrum), d.e. protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i b. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske b. fra middelalderen, nemlig biskop Arnes registrum, også kalt Bergen kopibok, som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av Arne Sigurdsson i 1305, og fortsatt av hans etterfølgere Audfinn Sigurdsson og Håkon Erlingsson, og rommer spredte innførsler helt fram til 1532, selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: Kulturtradisjon fra en storhetstid s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en b. ved bispestolen i Bergen fra biskop Narves tid (1278–1304). Det finnes også en b. fra Munkeliv kloster fra 1427. En av de best bevarte b. fra senmiddelalderen er erkebiskop Henrik Kalteisens fra 1450-årene. Trolig har også enkelte stormenn ført b., eksempelvis drottseten Erling Vidkunsson (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.
Utover i foreningstiden ble det vanlig at også futer, sorenskrivere og amtmenn begynte å føre b. for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen b. ble på 1600-tallet avløst av kopibok. {{sign|S.I.}}/{{sign|P.Ø.S.}}

{{nhl}}