Leksikon:Bu f. - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:49:09Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bu,''' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', {{m.}}).		'''Bu,''' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'').

	'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].		'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:28:02Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bu,''' {{f.}} ([[norrønt]] ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', {{m.}}).		'''Bu,''' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', {{m.}}).

	'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].		'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:12:26Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bu,''' {{f.}} (~~{{gno.}}~~ ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', {{m.}}).		'''Bu,''' {{f.}} ([[norrønt]] ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', {{m.}}).

	'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].		'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:48:47Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:48
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Pirk.

2009-11-09T15:44:47Z

Pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 15:44
Linje 11:		Linje 11:
	'''IV.''' Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt underbu.		'''IV.''' Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt underbu.

	'''V'''. Det samme som ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (se dette). {{sign\|H.W.}}		'''V.''' Det samme som ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (se dette). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Bygningstyper]]		[[Kategori:Bygningstyper]]

Olve Utne på 9. nov. 2009 kl. 13:50

2009-11-09T13:50:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bu,''' {{f.}} ({{gno.}} ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', m.).		'''Bu,''' {{f.}} ({{gno.}} ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', {{m.}}).

	'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].		'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].

Olve Utne: bú∂ > búð

2009-11-09T13:50:00Z

bú∂ > búð

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bu,''' {{f.}} ({{gno.}} ''~~bú∂~~'', f., dansk ''bod'', m.).		'''Bu,''' {{f.}} ({{gno.}} ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', m.).

	'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].		'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].

Ida Tolgensbakk: Lenket, kursivert, rettet og skrevet forkotelser helt ut.

2009-11-09T13:38:01Z

Lenket, kursivert, rettet og skrevet forkotelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bu''', {{f.}} ({{gno.}} ''bú∂'', f., dansk ''bod'', m.).		'''Bu,''' {{f.}} ({{gno.}} ''bú∂'', f., dansk ''bod'', m.).

	'''I'''. Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. ~~F.eks.~~ ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (~~s.d.~~), fiskerbu / rorbu / sjøbu, sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med naust; på strandsteder og i fiskevær langs kysten av Vest- og Nord-Norge har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; seterbu/stølsbu, hus på setra (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles melkebu, men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); saltbu, hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (~~s.d.~~); ølbu var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. Høybu betegnet oftest ei utløe.		'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strandsteder og i [[Leksikon:vær\|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter\|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet oftest ei [[Leksikon:løe\|utløe]].

	'''II'''. I [[Vest-Agder]] og på [[Vestlandet]] var bu eller sengebu et hus på gården, i hovedtrekkene med samme funksjon som ''[[Leksikon:loft\|loft]]'' (~~s.d.~~) andre steder i landet. Bua var oftest et ettroms, laftet hus. Over store deler av Vestlandet hadde bua svalgang ved tverrveggen, der inngangsdøra var, og ved begge langsidene. Innvendig var det veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. Bua hadde ikke ildsted og derfor heller ikke ljore, men det var vanlig med lysåpninger. Bua var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere (1600-tallet) enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på bua. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske bu i to etasjer. Oftest ble det da oppbevart mat i første etasje (funksjon som ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (~~s.d.~~)), mens bualoftet var sengerom.		'''II.''' I [[Vest-Agder]] og på [[Vestlandet]] var bu eller sengebu et hus på gården, i hovedtrekkene med samme funksjon som ''[[Leksikon:loft\|loft]]'' (se dette) andre steder i landet. Bua var oftest et ettroms, [[lafting\|laftet]] hus. Over store deler av Vestlandet hadde bua [[svalgang]] ved tverrveggen, der inngangsdøra var, og ved begge langsidene. Innvendig var det veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. Bua hadde ikke ildsted og derfor heller ikke [[Leksikon:ljore\|ljore]], men det var vanlig med lysåpninger. Bua var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere ([[1600-tallet]]) enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på bua. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske bu i to etasjer. Oftest ble det da oppbevart mat i første etasje (funksjon som ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (se dette)), mens ''bualoftet'' var sengerom.

	På [[Jæren]] ble bua i nyere tid (i hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua og forbundet med den ved hjelp av en midtgang. Bua var der alltid i én etasje, men det var ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet. På lemmen ble ~~bl.a.~~ kornet oppbevart.		På [[Jæren]] ble bua i nyere tid (i hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua og forbundet med den ved hjelp av en midtgang. Bua var der alltid i én etasje, men det var ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet. På lemmen ble blant annet kornet oppbevart.

	'''III'''. På flatbygdene østafjells ble betegnelsen bu eller loftbu brukt om ''[[Leksikon:loft\|loft]]'' (~~s.d.~~). Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer.		'''III.''' På flatbygdene østafjells ble betegnelsen bu eller loftbu brukt om ''[[Leksikon:loft\|loft]]'' (se dette). Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer.

	'''IV'''. Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt underbu.		'''IV.''' Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt underbu.

	'''V'''. ~~Dss.~~ ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (~~s.d.~~). {{sign\|H.W.}}		'''V'''. Det samme som ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (se dette). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Bygningstyper]]		[[Kategori:Bygningstyper]]

Cnyborg på 10. aug. 2008 kl. 16:54

2008-08-10T16:54:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2008 kl. 16:54
Linje 1:		Linje 1:
	Bu, f. (gno. bú∂, f., dansk bod, m.). I. Lite hus, som regel ettroms. B. i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. F.eks. kjeller-b. (s.d.), fisker-b. / ror-b. / sjø-b., sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med naust; på strandsteder og i fiskevær langs kysten av Vest- og Nord-Norge har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; seter-b./støls-b., hus på setra (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles melke-b., men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se eldhus); salt-b., hus som rommet saltkjelen ved saltkoking (s.d.); øl-b. var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. Høy-b. betegnet oftest ei utløe.		'''Bu''', {{f.}} ({{gno.}} ''bú∂'', f., dansk ''bod'', m.).

	~~II.~~ I ~~Vest-Agder og på Vestlandet var b. eller senge-b~~. et hus ~~på gården~~, i ~~hovedtrekkene med samme funksjon~~ som ~~loft~~ (s.d.) ~~andre steder~~ i ~~landet. B. var oftest et ettroms~~, ~~laftet hus. Over store deler~~ av ~~Vestlandet hadde b. svalgang ved tverrveggen, der inngangsdøra var,~~ og ~~ved begge langsidene. Innvendig var~~ det ~~veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. B. hadde ikke ildsted~~ og ~~derfor heller ikke ljore~~, ~~men det var vanlig med lysåpninger. B. var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere~~ (~~1600-tallet~~) ~~enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på b. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske b.~~ i ~~to etasjer. Oftest ble~~ det ~~da oppbevart mat~~ i ~~første etasje~~ (~~funksjon~~ som ~~bur~~ (s.d.)~~), mens bualoftet~~ var ~~sengerom~~.		'''I'''. Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. F.eks. ''[[Leksikon:kjellerbu\|kjellerbu]]'' (s.d.), fiskerbu / rorbu / sjøbu, sove- og oppholdsrom for fiskere i fisketiden, av og til kombinert med naust; på strandsteder og i fiskevær langs kysten av Vest- og Nord-Norge har det i nyere tid stått større og mindre samlinger av slike hus; seterbu/stølsbu, hus på setra (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det siste tilfellet kunne det kalles melkebu, men denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvarende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]''); saltbu, hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking\|saltkoking]]'' (s.d.); ølbu var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. Høybu betegnet oftest ei utløe.

	~~På Jæren ble b~~. i ~~nyere tid~~ (i ~~hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua~~ og ~~forbundet med den~~ ved ~~hjelp av en midtgang. B~~. var ~~der alltid i~~ én ~~etasje~~, men det var ~~ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet~~. ~~På lemmen~~ ble bl.a. ~~kornet~~ oppbevart.		'''II'''. I [[Vest-Agder]] og på [[Vestlandet]] var bu eller sengebu et hus på gården, i hovedtrekkene med samme funksjon som ''[[Leksikon:loft\|loft]]'' (s.d.) andre steder i landet. Bua var oftest et ettroms, laftet hus. Over store deler av Vestlandet hadde bua svalgang ved tverrveggen, der inngangsdøra var, og ved begge langsidene. Innvendig var det veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. Bua hadde ikke ildsted og derfor heller ikke ljore, men det var vanlig med lysåpninger. Bua var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere (1600-tallet) enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på bua. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske bu i to etasjer. Oftest ble det da oppbevart mat i første etasje (funksjon som ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (s.d.)), mens bualoftet var sengerom.

	~~III.~~ På ~~flatbygdene østafjells~~ ble ~~betegnelsen b~~. eller ~~loft-b~~. ~~brukt om loft (s.d~~.). ~~Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer~~.		På [[Jæren]] ble bua i nyere tid (i hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua og forbundet med den ved hjelp av en midtgang. Bua var der alltid i én etasje, men det var ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet. På lemmen ble bl.a. kornet oppbevart.

	IV. ~~Betegnelse på~~ første etasje i loftet~~, også kalt under-b~~.		'''III'''. På flatbygdene østafjells ble betegnelsen bu eller loftbu brukt om ''[[Leksikon:loft\|loft]]'' (s.d.). Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer.

	V. Dss. bur (s.d.). H.W.		'''IV'''. Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt underbu.

			'''V'''. Dss. ''[[Leksikon:bur\|bur]]'' (s.d.). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Bygningstyper]]

Cnyborg: Leksikon:Bu (f.) flyttet til Leksikon:Bu f.

2008-06-30T18:21:22Z

Leksikon:Bu (f.) flyttet til Leksikon:Bu f.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. jun. 2008 kl. 18:21
(Ingen forskjell)