Leksikon:Bue - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. jun. 2017 kl. 07:23

2017-06-28T07:23:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 07:23
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Skytevåpen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skytevåpen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jakt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jakt\|{{PAGENAME}}]]
			[[kategori:Bueskyting\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-11-09T15:59:28Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 15:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bue''' og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I [[middelalderen]] hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer [[Hirdskråen]] (1270-årene) at ~~skutilsveinene~~ i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten håndbue (''handboghe'') eller låsbue (''lasboghe'', ~~d.e.~~ ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'', ~~s.d.~~). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde håndbue med tre eller to [[tylft]]er piler (''brodda'') (''NglL'' II s. 427). At håndbue fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge håndbua fra slagfeltet.		'''Bue''' og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I [[middelalderen]] hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer [[Hirdskråen]] ([[1270-årene]]) at [[skutilsvein]]ene i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten håndbue (''handboghe'') eller låsbue (''lasboghe'', dette er ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'', se dette). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde håndbue med tre eller to [[tylft]]er piler (''brodda'') (''NglL'' II s. 427). At håndbue fortsatt var et viktig krigsvåpen på [[1300-tallet]] skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] kom likevel andre håndskytevåpen, som [[Leksikon:armbrøst\|armbrøsten]] og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge håndbua fra slagfeltet.

	Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot ~~lensherrenes~~ knekter. Ennå så sent som i [[1520]] skal [[Christian II]] ha krevd utlevert de svenske bøndenes håndbuer (''KLNM'' II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med bue på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-tallet var bue vanlig ved ekornjakt i Norge. {{sign\|S.I.}}		Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot [[lensherre]]nes [[Leksikon:knekt\|knekter]]. Ennå så sent som i [[1520]] skal [[Christian II]] ha krevd utlevert de svenske bøndenes håndbuer (''KLNM'' II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med bue på [[Jemtlandsseglet]] fra begynnelsen av 1300-tallet ([[Leksikon:gråverk\|gråverk]] var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele [[1600-tallet]] var bue vanlig ved ekornjakt i Norge. {{sign\|S.I.}}

	Hos samene skal bue og pil som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av 1700-tallet fantes det fortsatt to typer bue hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Handbue var en bøyel med stram snor og lang pil. Fotbue, også kalt flitsbue og hornbue, var en enkel ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'' (~~s.d.~~) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne buetypen ble helst brukt til pelsdyfangst. {{sign\|H.D.B.}}		Hos [[samer\|samene]] skal bue og pil som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av [[1700-tallet]] fantes det fortsatt to typer bue hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Handbue var en bøyel med stram snor og lang pil. Fotbue, også kalt flitsbue og hornbue, var en enkel ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'' (se dette) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne buetypen ble helst brukt til pelsdyfangst. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-08-05T09:14:34Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2009 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bue''' og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I [[middelalderen]] hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer [[Hirdskråen]] (1270-årene) at skutilsveinene i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten håndbue (''handboghe'') eller låsbue (''lasboghe'', d.e. ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'', s.d.). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde håndbue med tre eller to ~~tylfter~~ piler (''brodda'') (''NglL'' II s. 427). At håndbue fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge håndbua fra slagfeltet.		'''Bue''' og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I [[middelalderen]] hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer [[Hirdskråen]] (1270-årene) at skutilsveinene i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten håndbue (''handboghe'') eller låsbue (''lasboghe'', d.e. ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'', s.d.). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde håndbue med tre eller to [[tylft]]er piler (''brodda'') (''NglL'' II s. 427). At håndbue fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge håndbua fra slagfeltet.

	Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot lensherrenes knekter. Ennå så sent som i [[1520]] skal [[Christian II]] ha krevd utlevert de svenske bøndenes håndbuer (''KLNM'' II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med bue på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-tallet var bue vanlig ved ekornjakt i Norge. {{sign\|S.I.}}		Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot lensherrenes knekter. Ennå så sent som i [[1520]] skal [[Christian II]] ha krevd utlevert de svenske bøndenes håndbuer (''KLNM'' II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med bue på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-tallet var bue vanlig ved ekornjakt i Norge. {{sign\|S.I.}}

Cnyborg på 10. aug. 2008 kl. 17:15

2008-08-10T17:15:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2008 kl. 17:15
Linje 1:		Linje 1:
	Bue og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I middelalderen hørte b. med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer Hirdskråen (1270-årene) at skutilsveinene i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten ~~hånd-b.~~ (handboghe) eller ~~lås-b.~~ (lasboghe, d.e. armbrøst, s.d.). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde ~~hånd-b.~~ med tre eller to tylfter piler (brodda) (NglL II s. 427). At ~~hånd-b.~~ fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge ~~hånd-b.~~ fra slagfeltet.		'''Bue''' og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I [[middelalderen]] hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer [[Hirdskråen]] (1270-årene) at skutilsveinene i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten håndbue (''handboghe'') eller låsbue (''lasboghe'', d.e. ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'', s.d.). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde håndbue med tre eller to tylfter piler (''brodda'') (''NglL'' II s. 427). At håndbue fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge håndbua fra slagfeltet.

	~~Hånd-b.~~ holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med ~~hånd-b.~~, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot lensherrenes knekter. Ennå så sent som i 1520 skal Christian II ha krevd utlevert de svenske bøndenes ~~hånd-b.~~ (KLNM II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med b. på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-tallet var b. vanlig ved ekornjakt i Norge. S.I.		Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot lensherrenes knekter. Ennå så sent som i [[1520]] skal [[Christian II]] ha krevd utlevert de svenske bøndenes håndbuer (''KLNM'' II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med bue på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-tallet var bue vanlig ved ekornjakt i Norge. {{sign\|S.I.}}

	Hos samene skal b. og p. som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av 1700-tallet fantes det fortsatt to typer b. hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. ~~Hand-b.~~ var en bøyel med stram snor og lang pil. ~~Fot-b.~~, også kalt ~~flits-b.~~ og ~~horn-b.~~, var en enkel armbrøst (s.d.) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne ~~b.typen~~ ble helst brukt til pelsdyfangst. H.D.B.		Hos samene skal bue og pil som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av 1700-tallet fantes det fortsatt to typer bue hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Handbue var en bøyel med stram snor og lang pil. Fotbue, også kalt flitsbue og hornbue, var en enkel ''[[Leksikon:armbrøst\|armbrøst]]'' (s.d.) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne buetypen ble helst brukt til pelsdyfangst. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skytevåpen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Jakt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bue og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I middelalderen hørte b. med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fr...

2008-06-08T16:57:05Z

Ny side: Bue og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I middelalderen hørte b. med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fr...

Ny side

Bue og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I middelalderen hørte b. med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer Hirdskråen (1270-årene) at skutilsveinene i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten hånd-b. (handboghe) eller lås-b. (lasboghe, d.e. armbrøst, s.d.). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde hånd-b. med tre eller to tylfter piler (brodda) (NglL II s. 427). At hånd-b. fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge hånd-b. fra slagfeltet.

Hånd-b. holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med hånd-b., øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot lensherrenes knekter. Ennå så sent som i 1520 skal Christian II ha krevd utlevert de svenske bøndenes hånd-b. (KLNM II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med b. på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-tallet var b. vanlig ved ekornjakt i Norge. S.I.

Hos samene skal b. og p. som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av 1700-tallet fantes det fortsatt to typer b. hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Hand-b. var en bøyel med stram snor og lang pil. Fot-b., også kalt flits-b. og horn-b., var en enkel armbrøst (s.d.) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne b.typen ble helst brukt til pelsdyfangst. H.D.B.

{{nhl}}