Leksikon:Bufinn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Troms fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

2020-01-02T10:10:36Z

Teksterstatting – «[[kategori:Troms fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:10
Linje 6:		Linje 6:
	[[kategori:samisk historie og kultur]]		[[kategori:samisk historie og kultur]]
	[[kategori:Nordland fylke]]		[[kategori:Nordland fylke]]
	[[~~kategori~~:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Troms]]

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 16:57

2017-03-14T16:57:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 16:57
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Samer\|~~{{~~PAGENAME~~}}]]		{{DEFAULTSORT:Bufinn}}
			[[kategori:samisk historie og kultur]]
			[[kategori:Nordland fylke]]
			[[kategori:Troms fylke]]

Ida Tolgensbakk: Pirk.

2009-11-09T16:04:57Z

Pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bufinn,''' betegnelse på ''[[Leksikon:sjøfinner\|sjøfinner]]'' (se dette) i [[Nordland]] og [[Troms\|Sør-Troms]] inntil [[Malangen]], som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. Bufinner var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte bufinne fra ''[[Leksikon:bumann\|bumann]]'' (se dette). Bufinner ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. Cirka 1750 var de siste bufinner borte fra [[Helgeland]], og i [[Salten]] og [[Sør-Troms]] forsvant også bufinner i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av ''[[Leksikon:bygdefinner\|bygdefinner]]'' (se dette) og ''[[Leksikon:markefinner\|markefinner]]'' (se dette). Jamfør ''[[Leksikon:finnerydning\|finnerydning]]''. (K. Kolsrud: ''Finnefolket i Ofoten''.) {{sign\|H.D.B.}}		'''Bufinn,''' betegnelse på ''[[Leksikon:sjøfinner\|sjøfinner]]'' (se dette) i [[Nordland]] og [[Troms\|Sør-Troms]] inntil [[Malangen]], som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. Bufinner var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte bufinne fra ''[[Leksikon:bumann\|bumann]]'' (se dette). Bufinner ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. Cirka 1750 var de siste bufinner borte fra [[Helgeland]], og i [[Salten]] og Sør-Troms forsvant også bufinner i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av ''[[Leksikon:bygdefinner\|bygdefinner]]'' (se dette) og ''[[Leksikon:markefinner\|markefinner]]'' (se dette). Jamfør ''[[Leksikon:finnerydning\|finnerydning]]''. (K. Kolsrud: ''Finnefolket i Ofoten''.) {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-09T16:04:36Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bufinn''', betegnelse på ''[[Leksikon:sjøfinner\|sjøfinner]]'' (~~s.d.~~) i [[Nordland]] og [[Troms\|Sør-Troms]] inntil [[Malangen]], som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. Bufinner var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte bufinne fra ''[[Leksikon:bumann\|bumann]]'' (~~s.d.~~). Bufinner ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. ~~Ca.~~ 1750 var de siste bufinner borte fra [[Helgeland]], og i [[Salten]] og Sør-Troms forsvant også bufinner i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av ''[[Leksikon:bygdefinner\|bygdefinner]]'' (~~s.d.~~) og ''[[Leksikon:markefinner\|markefinner]]'' (~~s.d.~~). ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:finnerydning\|finnerydning]]''. (K. Kolsrud: ''Finnefolket i Ofoten''.) {{sign\|H.D.B.}}		'''Bufinn,''' betegnelse på ''[[Leksikon:sjøfinner\|sjøfinner]]'' (se dette) i [[Nordland]] og [[Troms\|Sør-Troms]] inntil [[Malangen]], som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. Bufinner var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte bufinne fra ''[[Leksikon:bumann\|bumann]]'' (se dette). Bufinner ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. Cirka 1750 var de siste bufinner borte fra [[Helgeland]], og i [[Salten]] og [[Sør-Troms]] forsvant også bufinner i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av ''[[Leksikon:bygdefinner\|bygdefinner]]'' (se dette) og ''[[Leksikon:markefinner\|markefinner]]'' (se dette). Jamfør ''[[Leksikon:finnerydning\|finnerydning]]''. (K. Kolsrud: ''Finnefolket i Ofoten''.) {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 27. jul. 2008 kl. 11:19

2008-07-27T11:19:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2008 kl. 11:19
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Finner~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 27. jul. 2008 kl. 11:17

2008-07-27T11:17:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2008 kl. 11:17
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	{{~~ukategorisert~~}}		[[Kategori:Finner\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 27. jul. 2008 kl. 11:16

2008-07-27T11:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2008 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	Bufinn, betegnelse på sjøfinner (s.d.) i Nordland og Sør-Troms inntil Malangen, som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. B. var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte b. fra bumann (s.d.). B. ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. Ca. 1750 var de siste b. borte fra Helgeland, og i Salten og Sør-Troms forsvant også b. i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av bygdefinner (s.d.) og markefinner (s.d.). Jf. finnerydning. (K. Kolsrud: Finnefolket i Ofoten.) H.D.B.		'''Bufinn''', betegnelse på ''[[Leksikon:sjøfinner\|sjøfinner]]'' (s.d.) i [[Nordland]] og [[Troms\|Sør-Troms]] inntil [[Malangen]], som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. Bufinner var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte bufinne fra ''[[Leksikon:bumann\|bumann]]'' (s.d.). Bufinner ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. Ca. 1750 var de siste bufinner borte fra [[Helgeland]], og i [[Salten]] og Sør-Troms forsvant også bufinner i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av ''[[Leksikon:bygdefinner\|bygdefinner]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:markefinner\|markefinner]]'' (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:finnerydning\|finnerydning]]''. (K. Kolsrud: ''Finnefolket i Ofoten''.) {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{ukategorisert}}

Cnyborg: Ny side: Bufinn, betegnelse på sjøfinner (s.d.) i Nordland og Sør-Troms inntil Malangen, som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på...

2008-06-08T16:57:25Z

Ny side: Bufinn, betegnelse på sjøfinner (s.d.) i Nordland og Sør-Troms inntil Malangen, som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på...

Ny side

Bufinn, betegnelse på sjøfinner (s.d.) i Nordland og Sør-Troms inntil Malangen, som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. B. var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte b. fra bumann (s.d.). B. ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. Ca. 1750 var de siste b. borte fra Helgeland, og i Salten og Sør-Troms forsvant også b. i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av bygdefinner (s.d.) og markefinner (s.d.). Jf. finnerydning. (K. Kolsrud: Finnefolket i Ofoten.) H.D.B.

{{nhl}}