Leksikon:Byregnskap - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 30. mar. 2020 kl. 09:24

2020-03-30T09:24:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 09:24
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Regnskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Regnskap\|{{PAGENAME}}]]

			{{Verktøyboden}}

Hanne Lillevold: undrerkategori.

2012-06-21T11:56:43Z

undrerkategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2012 kl. 11:56
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Økonomi~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Regnskap\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-23T13:11:00Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Byregnskap''' med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. bygninger, havneanlegg, gater, veier ~~m.m.~~ samt skattemanntall foreligger i sammenhengende rekker fra 1600-tallet. Gjenparten av byregnskap finnes i magistratsarkivene, de reviderte originalene i rentekammerarkivet i [[Riksarkivet]].		'''Byregnskap''' med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. bygninger, havneanlegg, gater, veier med mer samt skattemanntall foreligger i sammenhengende rekker fra [[1600-tallet]]. Gjenparten av byregnskap finnes i magistratsarkivene, de reviderte originalene i rentekammerarkivet i [[Riksarkivet]].

	Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet en kommunal kemnerstilling som skulle føre byregnskap. Tidligere var det ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) som hadde hatt ansvaret for all oppebørselen i byene, den statlige så vel som den kommunale, og som dermed også hadde vært regnskapspliktig – i det minste i prinsippet – både overfor byrådet og lensherren. Byfogden skulle fortsette å føre regnskap for statens uvisse inntekter i byene også etter [[1660]], selv om deler av dette ansvaret alt før den tid var blitt delt med nye embetsetater, først og fremst tollvesenet. De eldste kjente byfogdregnskaper over sikt og sakefall stammer fra første halvdel av 1600-tallet.		Fra slutten av [[1500-tallet]] ble det opprettet en kommunal kemnerstilling som skulle føre byregnskap. Tidligere var det ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) som hadde hatt ansvaret for all oppebørselen i byene, den statlige så vel som den kommunale, og som dermed også hadde vært regnskapspliktig – i det minste i prinsippet – både overfor byrådet og lensherren. Byfogden skulle fortsette å føre regnskap for statens uvisse inntekter i byene også etter [[1660]], selv om deler av dette ansvaret alt før den tid var blitt delt med nye embetsetater, først og fremst tollvesenet. De eldste kjente byfogdregnskaper over sikt og sakefall stammer fra første halvdel av 1600-tallet.

	Kemnerregnskapene skulle godkjennes av byrådet. ~~Forordn.~~ av 7. ~~apr.~~ 1619 bestemte at byregnskap hvert år skulle revideres av kemneren (-ne), lensherren, to rådmenn og noen av byens beste borgere. I 1600-årene ble det vanlig praksis at byregnskap med skattemanntall skulle godkjennes av kemner, rodemestre og de eligerte menn før det ble sendt til endelig revisjon i rentekammeret. (~~Jf.~~ ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]'', ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'', ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' og ''[[Leksikon:kemner\|kemner]]''.) {{sign\|S.I.}}		Kemnerregnskapene skulle godkjennes av byrådet. [[Leksikon:forordning\|Forordning]] av 7. april [[1619]] bestemte at byregnskap hvert år skulle revideres av kemneren (-ne), lensherren, to rådmenn og noen av byens beste borgere. I 1600-årene ble det vanlig praksis at byregnskap med skattemanntall skulle godkjennes av kemner, rodemestre og de eligerte menn før det ble sendt til endelig revisjon i rentekammeret. (Jamfør ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]'', ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'', ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' og ''[[Leksikon:kemner\|kemner]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 11. aug. 2008 kl. 23:58

2008-08-11T23:58:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2008 kl. 23:58
Linje 1:		Linje 1:
	Byregnskap med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. bygninger, havneanlegg, gater, veier m.m. samt skattemanntall foreligger i sammenhengende rekker fra 1600-tallet. Gjenparten av b. finnes i magistratsarkivene, de reviderte originalene i rentekammerarkivet i Riksarkivet.		'''Byregnskap''' med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. bygninger, havneanlegg, gater, veier m.m. samt skattemanntall foreligger i sammenhengende rekker fra 1600-tallet. Gjenparten av byregnskap finnes i magistratsarkivene, de reviderte originalene i rentekammerarkivet i [[Riksarkivet]].

	Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet en kommunal kemnerstilling som skulle føre b. Tidligere var det byfogden (s.d.) som hadde hatt ansvaret for all oppebørselen i byene, den statlige så vel som den kommunale, og som dermed også hadde vært regnskapspliktig – i det minste i prinsippet – både overfor byrådet og lensherren. Byfogden skulle fortsette å føre regnskap for statens uvisse inntekter i byene også etter 1660, selv om deler av dette ansvaret alt før den tid var blitt delt med nye embetsetater, først og fremst tollvesenet. De eldste kjente byfogdregnskaper over sikt og sakefall stammer fra første halvdel av 1600-tallet.		Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet en kommunal kemnerstilling som skulle føre byregnskap. Tidligere var det ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) som hadde hatt ansvaret for all oppebørselen i byene, den statlige så vel som den kommunale, og som dermed også hadde vært regnskapspliktig – i det minste i prinsippet – både overfor byrådet og lensherren. Byfogden skulle fortsette å føre regnskap for statens uvisse inntekter i byene også etter [[1660]], selv om deler av dette ansvaret alt før den tid var blitt delt med nye embetsetater, først og fremst tollvesenet. De eldste kjente byfogdregnskaper over sikt og sakefall stammer fra første halvdel av 1600-tallet.

	Kemnerregnskapene skulle godkjennes av byrådet. Forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at b. hvert år skulle revideres av kemneren (-ne), lensherren, to rådmenn og noen av byens beste borgere. I 1600-årene ble det vanlig praksis at b. med skattemanntall skulle godkjennes av kemner, rodemestre og de eligerte menn før det ble sendt til endelig revisjon i rentekammeret. (Jf. skattefogd, magistrat, eligerte menn og kemner.) S.I.		Kemnerregnskapene skulle godkjennes av byrådet. Forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at byregnskap hvert år skulle revideres av kemneren (-ne), lensherren, to rådmenn og noen av byens beste borgere. I 1600-årene ble det vanlig praksis at byregnskap med skattemanntall skulle godkjennes av kemner, rodemestre og de eligerte menn før det ble sendt til endelig revisjon i rentekammeret. (Jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]'', ''[[Leksikon:magistrat\|magistrat]]'', ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'' og ''[[Leksikon:kemner\|kemner]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Byregnskap med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. by...

2008-06-08T20:12:46Z

Ny side: Byregnskap med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. by...

Ny side

Byregnskap med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. bygninger, havneanlegg, gater, veier m.m. samt skattemanntall foreligger i sammenhengende rekker fra 1600-tallet. Gjenparten av b. finnes i magistratsarkivene, de reviderte originalene i rentekammerarkivet i Riksarkivet.

Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet en kommunal kemnerstilling som skulle føre b. Tidligere var det byfogden (s.d.) som hadde hatt ansvaret for all oppebørselen i byene, den statlige så vel som den kommunale, og som dermed også hadde vært regnskapspliktig – i det minste i prinsippet – både overfor byrådet og lensherren. Byfogden skulle fortsette å føre regnskap for statens uvisse inntekter i byene også etter 1660, selv om deler av dette ansvaret alt før den tid var blitt delt med nye embetsetater, først og fremst tollvesenet. De eldste kjente byfogdregnskaper over sikt og sakefall stammer fra første halvdel av 1600-tallet.

Kemnerregnskapene skulle godkjennes av byrådet. Forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at b. hvert år skulle revideres av kemneren (-ne), lensherren, to rådmenn og noen av byens beste borgere. I 1600-årene ble det vanlig praksis at b. med skattemanntall skulle godkjennes av kemner, rodemestre og de eligerte menn før det ble sendt til endelig revisjon i rentekammeret. (Jf. skattefogd, magistrat, eligerte menn og kemner.) S.I.

{{nhl}}