Leksikon:Byskatt - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-23T13:14:40Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Byskatt''', fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en ''[[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstad]]'' (~~s.d.~~), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne byskatter ble innført på 1500-tallet, men ble satt i system som faste, regulære skatter på 1600-tallet og spesielt under eneveldet. De var prinsipielt av to ulike typer: En næringsskatt, som ble betalt av ~~borgerskapet~~, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede byskatten på 1700-tallet, men i flere byer, ~~bl.a.~~ i Kristiansand, ble hele byskatten utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.		'''Byskatt''', fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en ''[[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstad]]'' (se dette), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne byskatter ble innført på [[1500-tallet]], men ble satt i system som faste, regulære skatter på [[1600-tallet]] og spesielt under [[eneveldet]]. De var prinsipielt av to ulike typer: En næringsskatt, som ble betalt av [[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]]et, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede byskatten på [[1700-tallet]], men i flere byer, blant annet i [[Kristiansand]], ble hele byskatten utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.

	Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra [[1683]], la [[Christian Vs Norske Lov]] en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i [[1787]] ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av ''[[Leksikon:Takserborger\|takserborgerne]]'' (~~s.d.~~). {{sign\|F.E.E.}}		Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra [[1683]], la [[Christian Vs Norske Lov]] en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i [[1787]] ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter [[1787]]. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av ''[[Leksikon:Takserborger\|takserborgerne]]'' (se dette). {{sign\|F.E.E.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 09:56

2008-08-12T09:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Byskatt''', fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en ''[[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne byskatter ble innført på 1500-tallet, men ble satt i system som faste, regulære skatter på 1600-tallet og spesielt under eneveldet. De var prinsipielt av to ulike typer: En næringsskatt, som ble betalt av borgerskapet, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede byskatten på 1700-tallet, men i flere byer, bl.a. i Kristiansand, ble hele byskatten utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.		'''Byskatt''', fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en ''[[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne byskatter ble innført på 1500-tallet, men ble satt i system som faste, regulære skatter på 1600-tallet og spesielt under eneveldet. De var prinsipielt av to ulike typer: En næringsskatt, som ble betalt av borgerskapet, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede byskatten på 1700-tallet, men i flere byer, bl.a. i Kristiansand, ble hele byskatten utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.

	Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra [[1683]], la [[Christian Vs Norske Lov]] en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i [[1787]] ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av ''[[Leksikon:Takserborger\|takserborgerne\|]]'' (s.d.). {{sign\|F.E.E.}}		Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra [[1683]], la [[Christian Vs Norske Lov]] en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i [[1787]] ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av ''[[Leksikon:Takserborger\|takserborgerne]]'' (s.d.). {{sign\|F.E.E.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 09:56

2008-08-12T09:56:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	Byskatt, fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en kjøpstad (s.d.), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne b. ble innført på 1500-tallet, men ble satt i system som faste, regulære skatter på 1600-tallet og spesielt under eneveldet. De var prinsipielt av to ulike typer: En næringsskatt, som ble betalt av borgerskapet, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede b. på 1700-tallet, men i flere byer, bl.a. i Kristiansand, ble hele b. utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.		'''Byskatt''', fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en ''[[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstad]]'' (s.d.), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne byskatter ble innført på 1500-tallet, men ble satt i system som faste, regulære skatter på 1600-tallet og spesielt under eneveldet. De var prinsipielt av to ulike typer: En næringsskatt, som ble betalt av borgerskapet, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede byskatten på 1700-tallet, men i flere byer, bl.a. i Kristiansand, ble hele byskatten utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.

	Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra 1683, la Christian Vs Norske Lov en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i 1787 ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av takserborgerne (s.d.). {{sign\|F.E.E.}}		Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra [[1683]], la [[Christian Vs Norske Lov]] en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i [[1787]] ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av ''[[Leksikon:Takserborger\|takserborgerne\|]]'' (s.d.). {{sign\|F.E.E.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 14:48

2008-07-28T14:48:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 14:48
Linje 2:		Linje 2:

	Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra 1683, la Christian Vs Norske Lov en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i 1787 ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av takserborgerne (s.d.). {{sign\|F.E.E.}}		Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra 1683, la Christian Vs Norske Lov en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i 1787 ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av takserborgerne (s.d.). {{sign\|F.E.E.}}

			{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Byskatt, fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en kjøpstad (s.d.), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne b. ble innført på 150...

2008-06-08T20:14:35Z

Ny side: Byskatt, fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en kjøpstad (s.d.), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne b. ble innført på 150...

Ny side

Byskatt, fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en kjøpstad (s.d.), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne b. ble innført på 1500-tallet, men ble satt i system som faste, regulære skatter på 1600-tallet og spesielt under eneveldet. De var prinsipielt av to ulike typer: En næringsskatt, som ble betalt av borgerskapet, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede b. på 1700-tallet, men i flere byer, bl.a. i Kristiansand, ble hele b. utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.

Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra 1683, la Christian Vs Norske Lov en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i 1787 ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av takserborgerne (s.d.). {{sign|F.E.E.}}