Leksikon:Byskriveren - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-23T13:24:33Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Byskriveren''' var byrådets sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bytinget\|bytinget]]'' (~~s.d.~~) som underrett i byene i [[1662]] ble rådets domstol, ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (~~s.d.~~), regulær anneninstans for byens saker. Dette medførte at det i flere byer ble tilsatt en egen skriver for rådstueretten. Byskriveren, nå også kalt bytingsskriver, ble sekretær for den nye underretten i byene. Fra denne tid av ble embetet normalt besatt ved ~~kgl.~~ bestalling. Byskriverens hovedoppgave var å føre bytingsprotokollene eller andre rettsbøker knyttet til byfogdens rettslige virksomhet. (I mindre byer forekom det at byfogden førte protokollene selv.) Tinglysingsstellet ble lagt til byskriveren, og han skulle være skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. Etter 1795 var byskriveren også protokollfører i forlikskommisjonen, og fra 1809 også i prosteretten.		'''Byskriveren''' var [[Leksikon:byråd\|byrådets]] sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bytinget\|bytinget]]'' (se dette) som underrett i byene i [[1662]] ble rådets domstol, ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette), regulær anneninstans for byens saker. Dette medførte at det i flere byer ble tilsatt en egen skriver for rådstueretten. Byskriveren, nå også kalt ''bytingsskriver'', ble sekretær for den nye underretten i byene. Fra denne tid av ble embetet normalt besatt ved kongelig [[Leksikon:bestalling\|bestalling]]. Byskriverens hovedoppgave var å føre bytingsprotokollene eller andre rettsbøker knyttet til byfogdens rettslige virksomhet. (I mindre byer forekom det at byfogden førte protokollene selv.) Tinglysingsstellet ble lagt til byskriveren, og han skulle være skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. Etter [[1795]] var byskriveren også protokollfører i [[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjonen]], og fra [[1809]] også i [[Leksikon:prosterett\|prosteretten]].

	I byer med både byskriver og rådstueskrivere hersket det ofte kompetansestrid mellom dem, især på 1600-tallet. Flere steder ble striden løst ved å slå skriverstillingene sammen til et by- og rådstueskriverembete. Ved lov av 9. mars 1917 ble alle magistrats- og rådstueskriverembeter avskaffet. Enkelte av magistratens tidligere gjøremål ble derfor lagt til byskriveren. {{sign\|S.I.}}		I byer med både byskriver og rådstueskrivere hersket det ofte kompetansestrid mellom dem, især på [[1600-tallet]]. Flere steder ble striden løst ved å slå skriverstillingene sammen til et by- og rådstueskriverembete. Ved lov av 9. mars [[1917]] ble alle magistrats- og rådstueskriverembeter avskaffet. Enkelte av magistratens tidligere gjøremål ble derfor lagt til byskriveren. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 09:59

2008-08-12T09:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	Byskriveren var byrådets sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av bytinget (s.d.) som underrett i byene i 1662 ble rådets domstol, rådstueretten (s.d.), regulær anneninstans for byens saker. Dette medførte at det i flere byer ble tilsatt en egen skriver for rådstueretten. B., nå også kalt bytingsskriver, ble sekretær for den nye underretten i byene. Fra denne tid av ble embetet normalt besatt ved kgl. bestalling. ~~B.s~~ hovedoppgave var å føre bytingsprotokollene eller andre rettsbøker knyttet til byfogdens rettslige virksomhet. (I mindre byer forekom det at byfogden førte protokollene selv.) Tinglysingsstellet ble lagt til b., og han skulle være skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. Etter 1795 var b. også protokollfører i forlikskommisjonen, og fra 1809 også i prosteretten.		'''Byskriveren''' var byrådets sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bytinget\|bytinget]]'' (s.d.) som underrett i byene i [[1662]] ble rådets domstol, ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (s.d.), regulær anneninstans for byens saker. Dette medførte at det i flere byer ble tilsatt en egen skriver for rådstueretten. Byskriveren, nå også kalt bytingsskriver, ble sekretær for den nye underretten i byene. Fra denne tid av ble embetet normalt besatt ved kgl. bestalling. Byskriverens hovedoppgave var å føre bytingsprotokollene eller andre rettsbøker knyttet til byfogdens rettslige virksomhet. (I mindre byer forekom det at byfogden førte protokollene selv.) Tinglysingsstellet ble lagt til byskriveren, og han skulle være skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. Etter 1795 var byskriveren også protokollfører i forlikskommisjonen, og fra 1809 også i prosteretten.

	I byer med både b. og rådstueskrivere hersket det ofte kompetansestrid mellom dem, især på 1600-tallet. Flere steder ble striden løst ved å slå skriverstillingene sammen til et by- og rådstueskriverembete. Ved lov av 9. mars 1917 ble alle magistrats- og rådstueskriverembeter avskaffet. Enkelte av magistratens tidligere gjøremål ble derfor lagt til b. S.I.		I byer med både byskriver og rådstueskrivere hersket det ofte kompetansestrid mellom dem, især på 1600-tallet. Flere steder ble striden løst ved å slå skriverstillingene sammen til et by- og rådstueskriverembete. Ved lov av 9. mars 1917 ble alle magistrats- og rådstueskriverembeter avskaffet. Enkelte av magistratens tidligere gjøremål ble derfor lagt til byskriveren. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Byskriveren var byrådets sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av bytinget (s.d.) som underrett i byene i 1662 ble råd...

2008-06-08T20:15:06Z

Ny side: Byskriveren var byrådets sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av bytinget (s.d.) som underrett i byene i 1662 ble råd...

Ny side

Byskriveren var byrådets sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av bytinget (s.d.) som underrett i byene i 1662 ble rådets domstol, rådstueretten (s.d.), regulær anneninstans for byens saker. Dette medførte at det i flere byer ble tilsatt en egen skriver for rådstueretten. B., nå også kalt bytingsskriver, ble sekretær for den nye underretten i byene. Fra denne tid av ble embetet normalt besatt ved kgl. bestalling. B.s hovedoppgave var å føre bytingsprotokollene eller andre rettsbøker knyttet til byfogdens rettslige virksomhet. (I mindre byer forekom det at byfogden førte protokollene selv.) Tinglysingsstellet ble lagt til b., og han skulle være skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. Etter 1795 var b. også protokollfører i forlikskommisjonen, og fra 1809 også i prosteretten.

I byer med både b. og rådstueskrivere hersket det ofte kompetansestrid mellom dem, især på 1600-tallet. Flere steder ble striden løst ved å slå skriverstillingene sammen til et by- og rådstueskriverembete. Ved lov av 9. mars 1917 ble alle magistrats- og rådstueskriverembeter avskaffet. Enkelte av magistratens tidligere gjøremål ble derfor lagt til b. S.I.

{{nhl}}