Leksikon:Døl - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:47:23Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Døl''' ([[norrønt]] ''dulareiðr'' {{m.}}, ''duleiðr'' m. og ''dulr'' m.), d.e. ''nektelsesed'', ''frifinnelsesed''. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles [[Leksikon:lyrittered\|lyrittered]]. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (''DN'' VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». ([[C.4. no. lov]] VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover [[1600-tallet]], trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med [[C.5. no. lov]]. ([[Landsloven]] IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; ''NHD'' I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; ''NLR'' V s. 231, 236.) {{sign\|S.I.}}		'''Døl''' ([[norrønt]] ''dulareiðr'' ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', ''duleiðr'' m. og ''dulr'' m.), d.e. ''nektelsesed'', ''frifinnelsesed''. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles [[Leksikon:lyrittered\|lyrittered]]. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (''DN'' VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». ([[C.4. no. lov]] VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover [[1600-tallet]], trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med [[C.5. no. lov]]. ([[Landsloven]] IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; ''NHD'' I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; ''NLR'' V s. 231, 236.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:37:19Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Døl''' ([[norrønt]] ''~~dularei∂r~~'' {{m.}}, ''~~dulei∂r~~'' m. og ''dulr'' m.), d.e. ''nektelsesed'', ''frifinnelsesed''. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles [[Leksikon:lyrittered\|lyrittered]]. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (''DN'' VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». ([[C.4. no. lov]] VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover [[1600-tallet]], trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med [[C.5. no. lov]]. ([[Landsloven]] IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; ''NHD'' I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; ''NLR'' V s. 231, 236.) {{sign\|S.I.}}		'''Døl''' ([[norrønt]] ''dulareiðr'' {{m.}}, ''duleiðr'' m. og ''dulr'' m.), d.e. ''nektelsesed'', ''frifinnelsesed''. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles [[Leksikon:lyrittered\|lyrittered]]. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (''DN'' VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». ([[C.4. no. lov]] VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover [[1600-tallet]], trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med [[C.5. no. lov]]. ([[Landsloven]] IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; ''NHD'' I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; ''NLR'' V s. 231, 236.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:17:14Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Døl''' (~~{{gno.}}~~ ''dularei∂r'' {{m.}}, ''dulei∂r'' m. og ''dulr'' m.), d.e. ''nektelsesed'', ''frifinnelsesed''. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles [[Leksikon:lyrittered\|lyrittered]]. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (''DN'' VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». ([[C.4. no. lov]] VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover [[1600-tallet]], trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med [[C.5. no. lov]]. ([[Landsloven]] IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; ''NHD'' I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; ''NLR'' V s. 231, 236.) {{sign\|S.I.}}		'''Døl''' ([[norrønt]] ''dularei∂r'' {{m.}}, ''dulei∂r'' m. og ''dulr'' m.), d.e. ''nektelsesed'', ''frifinnelsesed''. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles [[Leksikon:lyrittered\|lyrittered]]. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (''DN'' VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». ([[C.4. no. lov]] VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover [[1600-tallet]], trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med [[C.5. no. lov]]. ([[Landsloven]] IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; ''NHD'' I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; ''NLR'' V s. 231, 236.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-19T09:45:42Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2008 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	Døl (gno. dularei∂r m., dulei∂r m. og dulr m.), d.e. nektelsesed, frifinnelsesed. D., som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles lyrittered. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ubotamål (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (DN VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». (C.4. no. lov VI, 26.) Entydig med å gå d. er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover 1600-tallet, trass i profesjonaliseringen av rettspleien. D. ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med C.5. no. lov. (Landsloven IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; NHD I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; NLR V s. 231, 236.) S.I.		'''Døl''' ({{gno.}} ''dularei∂r'' {{m.}}, ''dulei∂r'' m. og ''dulr'' m.), d.e. ''nektelsesed'', ''frifinnelsesed''. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles [[Leksikon:lyrittered\|lyrittered]]. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (''DN'' VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». ([[C.4. no. lov]] VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover [[1600-tallet]], trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med [[C.5. no. lov]]. ([[Landsloven]] IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; ''NHD'' I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; ''NLR'' V s. 231, 236.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Døl (gno. dularei∂r m., dulei∂r m. og dulr m.), d.e. nektelsesed, frifinnelsesed. D., som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte ...

2008-06-09T21:43:35Z

Ny side: Døl (gno. dularei∂r m., dulei∂r m. og dulr m.), d.e. nektelsesed, frifinnelsesed. D., som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte ...

Ny side

Døl (gno. dularei∂r m., dulei∂r m. og dulr m.), d.e. nektelsesed, frifinnelsesed. D., som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles lyrittered. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ubotamål (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (DN VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». (C.4. no. lov VI, 26.) Entydig med å gå d. er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover 1600-tallet, trass i profesjonaliseringen av rettspleien. D. ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med C.5. no. lov. (Landsloven IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; NHD I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; NLR V s. 231, 236.) S.I.

{{nhl}}