Leksikon:Defensjonsskip - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 12:10

2015-03-23T12:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 12:10
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Marinefartøy\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Sjøforsvaret~~\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Handelsflåten\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handelsflåten\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: fork. lenker

2009-10-02T11:23:00Z

fork. lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2009 kl. 11:23
Linje 3:		Linje 3:
	Etter at spørsmålet var blitt reist på stenderforsamlingene sist i 1620-årene, kom de første privilegier for defensjonsskip i [[1630]]. De besto i 1/3 tollfrihet ved import av vin og salt fra Spania og Frankrike og av klede fra England, 1/2 tollfrihet for trelasteksport og 1/3 tollfrihet for matvareeksport, samt enerett til utførsel av visse trelastvarer (''Akts. no. st. hist.'' I s. 242–53). I alt var det på denne tiden planlagt å utruste 21 norske defensjonsskip, alle over 140 ''[[Leksikon:lester\|lester]]''. Ordningen ble bare delvis gjennomført; ennå i 1644–45 fantes det bare 9 defensjonsskip i Norge, og et initiativ fra [[Hannibal Sehested]] senere i 1640-årene for å skaffe til veie flere defensjonsskip førte ikke fram. Ordningen med defensjonsskip ble opphevet i [[1656]] (NRR XI s. 626).		Etter at spørsmålet var blitt reist på stenderforsamlingene sist i 1620-årene, kom de første privilegier for defensjonsskip i [[1630]]. De besto i 1/3 tollfrihet ved import av vin og salt fra Spania og Frankrike og av klede fra England, 1/2 tollfrihet for trelasteksport og 1/3 tollfrihet for matvareeksport, samt enerett til utførsel av visse trelastvarer (''Akts. no. st. hist.'' I s. 242–53). I alt var det på denne tiden planlagt å utruste 21 norske defensjonsskip, alle over 140 ''[[Leksikon:lester\|lester]]''. Ordningen ble bare delvis gjennomført; ennå i 1644–45 fantes det bare 9 defensjonsskip i Norge, og et initiativ fra [[Hannibal Sehested]] senere i 1640-årene for å skaffe til veie flere defensjonsskip førte ikke fram. Ordningen med defensjonsskip ble opphevet i [[1656]] (NRR XI s. 626).

	I 1660-årene ble tanken om defensjonsskip igjen tatt opp (av Gyldenløve) og førte til forordn. 10. jan. [[1672]] om defensjonsskip og deres privilegier. De ble nå delt inn i fire klasser etter bestykningen (som igjen avhang av drektigheten), slik at første og andre klasse skulle ha henholdsvis 34 og 24 kanoner, og tredje og fjerde klasse, de såkalte eksempsjonsskip, henholdsvis 12 og 6 kanoner. Antallet defensjonsskip i Norge steg deretter raskt, slik at det i 1675 var 27 stk., og etter at drektighetskravene innen hver klasse ble gjort lempeligere ved ~~forordn.~~ 3. april 1683, kom en ny, sterk økning i antallet, som i 1688 nådde en topp på 72. Forordn. 20. jan. 1692 skjerpet på ny drektighetskravene, og forordn. 5. nov. 1692 satte antall kanoner for skip i første og annen klasse til henholdsvis 42 og 36; i fredstid skulle skipene ha 1/3 utrustning av våpen. Tallet på defensjonsskip sank deretter framover mot 1700 og var i 1699 21. Etter forordningene i 1692 skulle rederne i påkommende tilfeller utruste skipene med våpen og med det meste av mannskapet. Kongen skulle holde all maten og dessuten betale rederne en månedlig leie. Skader som ble tilføyd skipet ved sjø, vær og vind, skulle dekkes av rederne, mens kongen skulle yte erstatning etter takst hvis skipet ble erobret av fienden eller skutt i senk.		I 1660-årene ble tanken om defensjonsskip igjen tatt opp (av Gyldenløve) og førte til forordn. 10. jan. [[1672]] om defensjonsskip og deres privilegier. De ble nå delt inn i fire klasser etter bestykningen (som igjen avhang av drektigheten), slik at første og andre klasse skulle ha henholdsvis 34 og 24 kanoner, og tredje og fjerde klasse, de såkalte eksempsjonsskip, henholdsvis 12 og 6 kanoner. Antallet defensjonsskip i Norge steg deretter raskt, slik at det i 1675 var 27 stk., og etter at drektighetskravene innen hver klasse ble gjort lempeligere ved forordning 3. april [[1683]], kom en ny, sterk økning i antallet, som i 1688 nådde en topp på 72. Forordn. 20. jan. [[1692]] skjerpet på ny drektighetskravene, og forordn. 5. nov. 1692 satte antall kanoner for skip i første og annen klasse til henholdsvis 42 og 36; i fredstid skulle skipene ha 1/3 utrustning av våpen. Tallet på defensjonsskip sank deretter framover mot 1700 og var i [[1699]] 21. Etter forordningene i 1692 skulle rederne i påkommende tilfeller utruste skipene med våpen og med det meste av mannskapet. Kongen skulle holde all maten og dessuten betale rederne en månedlig leie. Skader som ble tilføyd skipet ved sjø, vær og vind, skulle dekkes av rederne, mens kongen skulle yte erstatning etter takst hvis skipet ble erobret av fienden eller skutt i senk.

	Etter århundreskiftet mistet defensjonsskip snart sine privilegier og forsvant, særlig som følge av en ugunstig handelstraktat med Nederland i [[1701]]. {{sign\|H.W.}}		Etter århundreskiftet mistet defensjonsskip snart sine privilegier og forsvant, særlig som følge av en ugunstig handelstraktat med Nederland i [[1701]]. {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 7. jul. 2008 kl. 22:27

2008-07-07T22:27:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2008 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	Defensjonsskip, et forholdsvis stort handelsskip som var bestykket (jf. stykke I), og som skulle stilles til disposisjon for flåten i påkommende tilfelle; til gjengjeld var disse skipene i fredstid innrømmet visse toll-lettelser. I tillegg til sin sjømilitære betydning var d. velegnet til fart i utrygge farvann.		'''Defensjonsskip''', et forholdsvis stort handelsskip som var bestykket (jf. ''[[Leksikon:stykke\|stykke]]'' I), og som skulle stilles til disposisjon for flåten i påkommende tilfelle; til gjengjeld var disse skipene i fredstid innrømmet visse toll-lettelser. I tillegg til sin sjømilitære betydning var defensjonsskip velegnet til fart i utrygge farvann.

	Etter at spørsmålet var blitt reist på stenderforsamlingene sist i 1620-årene, kom de første privilegier for d. i 1630. De besto i 1/3 tollfrihet ved import av vin og salt fra Spania og Frankrike og av klede fra England, 1/2 tollfrihet for trelasteksport og 1/3 tollfrihet for matvareeksport, samt enerett til utførsel av visse trelastvarer (Akts. no. st. hist. I s. 242–53). I alt var det på denne tiden planlagt å utruste 21 norske d., alle over 140 lester. Ordningen ble bare delvis gjennomført; ennå i 1644–45 fantes det bare 9 d. i Norge, og et initiativ fra Hannibal Sehested senere i 1640-årene for å skaffe til veie flere d. førte ikke fram. Ordningen med d. ble opphevet i 1656 (NRR XI s. 626).		Etter at spørsmålet var blitt reist på stenderforsamlingene sist i 1620-årene, kom de første privilegier for defensjonsskip i [[1630]]. De besto i 1/3 tollfrihet ved import av vin og salt fra Spania og Frankrike og av klede fra England, 1/2 tollfrihet for trelasteksport og 1/3 tollfrihet for matvareeksport, samt enerett til utførsel av visse trelastvarer (''Akts. no. st. hist.'' I s. 242–53). I alt var det på denne tiden planlagt å utruste 21 norske defensjonsskip, alle over 140 ''[[Leksikon:lester\|lester]]''. Ordningen ble bare delvis gjennomført; ennå i 1644–45 fantes det bare 9 defensjonsskip i Norge, og et initiativ fra [[Hannibal Sehested]] senere i 1640-årene for å skaffe til veie flere defensjonsskip førte ikke fram. Ordningen med defensjonsskip ble opphevet i [[1656]] (NRR XI s. 626).

	I 1660-årene ble tanken om d. igjen tatt opp (av Gyldenløve) og førte til forordn. 10. jan. 1672 om d. og deres privilegier. De ble nå delt inn i fire klasser etter bestykningen (som igjen avhang av drektigheten), slik at første og andre klasse skulle ha henholdsvis 34 og 24 kanoner, og tredje og fjerde klasse, de såkalte eksempsjonsskip, henholdsvis 12 og 6 kanoner. Antallet d. i Norge steg deretter raskt, slik at det i 1675 var 27 stk., og etter at drektighetskravene innen hver klasse ble gjort lempeligere ved forordn. 3. april 1683, kom en ny, sterk økning i antallet, som i 1688 nådde en topp på 72. Forordn. 20. jan. 1692 skjerpet på ny drektighetskravene, og forordn. 5. nov. 1692 satte antall kanoner for skip i første og annen klasse til henholdsvis 42 og 36; i fredstid skulle skipene ha 1/3 utrustning av våpen. Tallet på d. sank deretter framover mot 1700 og var i 1699 21. Etter ~~forordn.ene~~ i 1692 skulle rederne i påkommende tilfeller utruste skipene med våpen og med det meste av mannskapet. Kongen skulle holde all maten og dessuten betale rederne en månedlig leie. Skader som ble tilføyd skipet ved sjø, vær og vind, skulle dekkes av rederne, mens kongen skulle yte erstatning etter takst hvis skipet ble erobret av fienden eller skutt i senk.		I 1660-årene ble tanken om defensjonsskip igjen tatt opp (av Gyldenløve) og førte til forordn. 10. jan. [[1672]] om defensjonsskip og deres privilegier. De ble nå delt inn i fire klasser etter bestykningen (som igjen avhang av drektigheten), slik at første og andre klasse skulle ha henholdsvis 34 og 24 kanoner, og tredje og fjerde klasse, de såkalte eksempsjonsskip, henholdsvis 12 og 6 kanoner. Antallet defensjonsskip i Norge steg deretter raskt, slik at det i 1675 var 27 stk., og etter at drektighetskravene innen hver klasse ble gjort lempeligere ved forordn. 3. april 1683, kom en ny, sterk økning i antallet, som i 1688 nådde en topp på 72. Forordn. 20. jan. 1692 skjerpet på ny drektighetskravene, og forordn. 5. nov. 1692 satte antall kanoner for skip i første og annen klasse til henholdsvis 42 og 36; i fredstid skulle skipene ha 1/3 utrustning av våpen. Tallet på defensjonsskip sank deretter framover mot 1700 og var i 1699 21. Etter forordningene i 1692 skulle rederne i påkommende tilfeller utruste skipene med våpen og med det meste av mannskapet. Kongen skulle holde all maten og dessuten betale rederne en månedlig leie. Skader som ble tilføyd skipet ved sjø, vær og vind, skulle dekkes av rederne, mens kongen skulle yte erstatning etter takst hvis skipet ble erobret av fienden eller skutt i senk.

	Etter ~~årh.skiftet~~ mistet d. snart sine privilegier og forsvant, særlig som følge av en ugunstig handelstraktat med Nederland i 1701. H.W.		Etter århundreskiftet mistet defensjonsskip snart sine privilegier og forsvant, særlig som følge av en ugunstig handelstraktat med Nederland i [[1701]]. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Handelsflåten\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Defensjonsskip, et forholdsvis stort handelsskip som var bestykket (jf. stykke I), og som skulle stilles til disposisjon for flåten i påkommende tilfelle; til gjengjeld var disse skipene ...

2008-06-09T17:49:01Z

Ny side: Defensjonsskip, et forholdsvis stort handelsskip som var bestykket (jf. stykke I), og som skulle stilles til disposisjon for flåten i påkommende tilfelle; til gjengjeld var disse skipene ...

Ny side

Defensjonsskip, et forholdsvis stort handelsskip som var bestykket (jf. stykke I), og som skulle stilles til disposisjon for flåten i påkommende tilfelle; til gjengjeld var disse skipene i fredstid innrømmet visse toll-lettelser. I tillegg til sin sjømilitære betydning var d. velegnet til fart i utrygge farvann.

Etter at spørsmålet var blitt reist på stenderforsamlingene sist i 1620-årene, kom de første privilegier for d. i 1630. De besto i 1/3 tollfrihet ved import av vin og salt fra Spania og Frankrike og av klede fra England, 1/2 tollfrihet for trelasteksport og 1/3 tollfrihet for matvareeksport, samt enerett til utførsel av visse trelastvarer (Akts. no. st. hist. I s. 242–53). I alt var det på denne tiden planlagt å utruste 21 norske d., alle over 140 lester. Ordningen ble bare delvis gjennomført; ennå i 1644–45 fantes det bare 9 d. i Norge, og et initiativ fra Hannibal Sehested senere i 1640-årene for å skaffe til veie flere d. førte ikke fram. Ordningen med d. ble opphevet i 1656 (NRR XI s. 626).

I 1660-årene ble tanken om d. igjen tatt opp (av Gyldenløve) og førte til forordn. 10. jan. 1672 om d. og deres privilegier. De ble nå delt inn i fire klasser etter bestykningen (som igjen avhang av drektigheten), slik at første og andre klasse skulle ha henholdsvis 34 og 24 kanoner, og tredje og fjerde klasse, de såkalte eksempsjonsskip, henholdsvis 12 og 6 kanoner. Antallet d. i Norge steg deretter raskt, slik at det i 1675 var 27 stk., og etter at drektighetskravene innen hver klasse ble gjort lempeligere ved forordn. 3. april 1683, kom en ny, sterk økning i antallet, som i 1688 nådde en topp på 72. Forordn. 20. jan. 1692 skjerpet på ny drektighetskravene, og forordn. 5. nov. 1692 satte antall kanoner for skip i første og annen klasse til henholdsvis 42 og 36; i fredstid skulle skipene ha 1/3 utrustning av våpen. Tallet på d. sank deretter framover mot 1700 og var i 1699 21. Etter forordn.ene i 1692 skulle rederne i påkommende tilfeller utruste skipene med våpen og med det meste av mannskapet. Kongen skulle holde all maten og dessuten betale rederne en månedlig leie. Skader som ble tilføyd skipet ved sjø, vær og vind, skulle dekkes av rederne, mens kongen skulle yte erstatning etter takst hvis skipet ble erobret av fienden eller skutt i senk.

Etter årh.skiftet mistet d. snart sine privilegier og forsvant, særlig som følge av en ugunstig handelstraktat med Nederland i 1701. H.W.

{{nhl}}