Leksikon:Degn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:25:32Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Degn''' ([[dansk]] av ~~{{lat.}}~~ ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).		'''Degn''' ([[dansk]] av [[latin]] ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).

	'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.		'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{da.}}» til «dansk»

2022-12-01T10:08:49Z

Teksterstatting – «{{da.}}» til «dansk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Degn''' (~~{{da.}}~~ av {{lat.}} ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).		'''Degn''' ([[dansk]] av {{lat.}} ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).

	'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.		'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.

Oddloho: dgn >> degn

2011-08-15T07:49:44Z

dgn >> degn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2011 kl. 07:49
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.		'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.

	Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli ~~dgn~~, men vedkommende skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som degn, på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter [[reformasjonen]] deltok menigheten i valget av degn, men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.		Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli degn, men vedkommende skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som degn, på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter [[reformasjonen]] deltok menigheten i valget av degn, men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.

	Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok\|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.		Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok\|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.

Marthe Glad: form

2009-10-02T11:21:03Z

form

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2009 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Degn''' ({{da.}} av {{lat.}} ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).		'''Degn''' ({{da.}} av {{lat.}} ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).

	'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I 1552 ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.		'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.

	Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli dgn, men vedkommende skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som d., på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter [[reformasjonen]] deltok menigheten i valget av degn, men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.		Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli dgn, men vedkommende skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som degn, på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter [[reformasjonen]] deltok menigheten i valget av degn, men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.

	Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok\|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.		Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok\|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.

	II. Degn ble også brukt om elever ved latinskolene, jf. ''[[Leksikon:pebling\|pebling]]''.		'''II.''' Degn ble også brukt om elever ved latinskolene, jf. ''[[Leksikon:pebling\|pebling]]''.

	III. Se også under ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]'' om ''dekan'' og ''dekanat''. {{sign\|S.I.}}		'''III.''' Se også under ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]'' om ''dekan'' og ''dekanat''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kirkelige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 1. jul. 2008 kl. 13:41

2008-07-01T13:41:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2008 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	Degn (da. av lat. diaconus; formen diakon forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.). I. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. D., som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I 1552 ble det bestemt at d. skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.		'''Degn''' ({{da.}} av {{lat.}} ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).

	~~Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli d~~., ~~men vedk.~~ skulle ~~helst ha litt boklig lærdom~~. I ~~bykirkene var~~ det ~~ofte studenter som gjorde tjeneste som d~~., ~~på landet var det vanligvis~~ en ~~av bøndene~~, ~~og helst~~ en ~~som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme~~. ~~Den første tiden etter reformasjonen deltok menigheten i valget av d., men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene~~.		'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I 1552 ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.

	~~Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet~~, ~~fikk~~ d. ~~stadig mer å gjøre med undervisningen~~ av ~~ungdommen~~. ~~D. kunne også føre kirkebøkene for sognepresten. På 1800~~-tallet ~~ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost~~.		Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli dgn, men vedkommende skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som d., på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter [[reformasjonen]] deltok menigheten i valget av degn, men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.

	II. D. ble ~~også brukt om elever ved latinskolene, jf. pebling~~.		Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok\|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.

	III. Se også under domkapitel om dekan og dekanat. {{sign\|S.I.}}		II. Degn ble også brukt om elever ved latinskolene, jf. ''[[Leksikon:pebling\|pebling]]''.

			III. Se også under ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]'' om ''dekan'' og ''dekanat''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kirkelige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Degn (da. av lat. diaconus; formen diakon forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.). I. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. D., som var lekma...

2008-06-09T17:51:13Z

Ny side: Degn (da. av lat. diaconus; formen diakon forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.). I. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. D., som var lekma...

Ny side

Degn (da. av lat. diaconus; formen diakon forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.). I. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. D., som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I 1552 ble det bestemt at d. skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt.

Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli d., men vedk. skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som d., på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter reformasjonen deltok menigheten i valget av d., men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.

Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk d. stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. D. kunne også føre kirkebøkene for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.

II. D. ble også brukt om elever ved latinskolene, jf. pebling.

III. Se også under domkapitel om dekan og dekanat. {{sign|S.I.}}

{{nhl}}