Leksikon:Dukat - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-02T13:37:04Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2009 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Dukat''', ~~eg.~~ en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i [[1285]]. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i århundrenes løp.		'''Dukat''', egentlig en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i [[1285]]. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i århundrenes løp.

	Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.\|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.		Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.\|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.
Linje 5:		Linje 5:
	I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564\|64]] (som ''[[Leksikon:klipping\|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat\|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 dukat. I Norge ble det i [[1660-årene\|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]].		I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564\|64]] (som ''[[Leksikon:klipping\|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat\|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 dukat. I Norge ble det i [[1660-årene\|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]].

	~~Forordn.~~ 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 dukat = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign\|H.W.}}		Forordning 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 dukat = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 19. aug. 2008 kl. 10:27

2008-08-19T10:27:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2008 kl. 10:27
Linje 3:		Linje 3:
	Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.\|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.		Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.\|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.

	I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564\|64]] (som ''[[Leksikon:klipping\|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat\|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 d. I Norge ble det i [[1660-årene\|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]].		I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564\|64]] (som ''[[Leksikon:klipping\|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat\|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 dukat. I Norge ble det i [[1660-årene\|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]].

	Forordn. 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign\|H.W.}}		Forordn. 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 dukat = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: formatering

2008-08-18T17:14:54Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2008 kl. 17:14
Linje 1:		Linje 1:
	Dukat, eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i 1285. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i ~~årh.s~~ løp.		'''Dukat''', eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i [[1285]]. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i århundrenes løp.

	~~D.mynt~~, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst 1325, nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i Danmark-Norge i 1500-årene; 1528–33 regnet like 4 mk. dansk (NRJ IV s. 292, 431). ~~Nederl. d.~~, som ble utmyntet fra 1586, fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.		Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.\|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.

	I Danmark-Norge ble ~~d.lignende~~ mynt slått første gang ~~1563–64~~ (som klipping, s.d.), men regulær utmynting av d. som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble d. eller ~~specie-d.~~ den vanlige betegnelsen (jf. ~~kurant-d.~~). I Danmark ble det slått ~~d.mynt~~ fram til 1802, med pålydende verdi fra 1/4 til 10 d. I Norge ble det i 1660- og 1670-årene preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 d. pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før 1874.		I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564\|64]] (som ''[[Leksikon:klipping\|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat\|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 d. I Norge ble det i [[1660-årene\|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]].

	Forordn. 25. juni 1602 satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 speciedlr. Senere steg verdien, slik at det fra 1640-årene også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i 1620-årene. H.W.		Forordn. 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Dukat, eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i 1285. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som intern...

2008-06-09T21:35:16Z

Ny side: Dukat, eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i 1285. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som intern...

Ny side

Dukat, eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i 1285. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i årh.s løp.

D.mynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst 1325, nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i Danmark-Norge i 1500-årene; 1528–33 regnet like 4 mk. dansk (NRJ IV s. 292, 431). Nederl. d., som ble utmyntet fra 1586, fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.

I Danmark-Norge ble d.lignende mynt slått første gang 1563–64 (som klipping, s.d.), men regulær utmynting av d. som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble d. eller specie-d. den vanlige betegnelsen (jf. kurant-d.). I Danmark ble det slått d.mynt fram til 1802, med pålydende verdi fra 1/4 til 10 d. I Norge ble det i 1660- og 1670-årene preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 d. pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før 1874.

Forordn. 25. juni 1602 satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 speciedlr. Senere steg verdien, slik at det fra 1640-årene også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i 1620-årene. H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2008 kl. 10:27
Linje 3:		Linje 3:
	Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.\|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.		Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.\|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.

	I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564\|64]] (som ''[[Leksikon:klipping\|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat\|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 d. I Norge ble det i [[1660-årene\|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]].		I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564\|64]] (som ''[[Leksikon:klipping\|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat\|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 dukat. I Norge ble det i [[1660-årene\|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]].

	Forordn. 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign\|H.W.}}		Forordn. 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 dukat = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]