Leksikon:Ekstrarett - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:09:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 12:33

2020-01-16T12:33:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 12:33
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Marthe Glad: lenker

2009-10-18T09:54:49Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2009 kl. 09:54
Linje 3:		Linje 3:
	Sorenskriverne var dommere på ekstrarett liksom på bygdetinget. Enkelte steder ble det allerede ved slutten av 1600-tallet ført egne rettsprotokoller for ekstraretten, ekstrarettsprotokoller, noe som ble alminnelig i løpet av 1700-tallet. Ved midten av 1800-tallet førte alle underdommere ekstrarettsprotokoller, både i by og bygd. Disse protokollene inneholder vanligvis private åstedssaker og off. vurdering av hus, jord og eiendom, som f.eks. odelstakst, pantetakst og åbotstakst. Senere ble også branntakst innført i ekstrarettsprotokollene. Om det ikke fantes egne sjørettsprotokoller kunne også sjørettssakene bli innført i ekstrarettsprotokollen, så også enkelte strafferettssaker. Det gjaldt særlig saker ang. liv, ære og fred.		Sorenskriverne var dommere på ekstrarett liksom på bygdetinget. Enkelte steder ble det allerede ved slutten av 1600-tallet ført egne rettsprotokoller for ekstraretten, ekstrarettsprotokoller, noe som ble alminnelig i løpet av 1700-tallet. Ved midten av 1800-tallet førte alle underdommere ekstrarettsprotokoller, både i by og bygd. Disse protokollene inneholder vanligvis private åstedssaker og off. vurdering av hus, jord og eiendom, som f.eks. odelstakst, pantetakst og åbotstakst. Senere ble også branntakst innført i ekstrarettsprotokollene. Om det ikke fantes egne sjørettsprotokoller kunne også sjørettssakene bli innført i ekstrarettsprotokollen, så også enkelte strafferettssaker. Det gjaldt særlig saker ang. liv, ære og fred.

	Ved forordn. av 3. juni 1796 ble ekstrarett påbudt i alle straffesaker. Forordningen påbød samtidig sorenskriveren å forhøre alle arrestanter innen 24 timer, og forhørene ble referert i ekstrarettsprotokollen som derfor også ble kalt forhørs- og ekstrarettsprotokoller. (I byene var det politimestrene som administrerte forhørsretten og så til at forhørsreferatene ble protokollert.) Ekstrarettsprotokollene ligger i statsarkivene. (Jf. ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjon]]'', ''[[Leksikon:politirett\|politirett]]''.) {{sign\|S.I.}}		Ved forordn. av 3. juni [[1796]] ble ekstrarett påbudt i alle straffesaker. Forordningen påbød samtidig sorenskriveren å forhøre alle arrestanter innen 24 timer, og forhørene ble referert i ekstrarettsprotokollen som derfor også ble kalt forhørs- og ekstrarettsprotokoller. (I byene var det politimestrene som administrerte forhørsretten og så til at forhørsreferatene ble protokollert.) Ekstrarettsprotokollene ligger i statsarkivene. (Jf. ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjon]]'', ''[[Leksikon:politirett\|politirett]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 17:43

2008-08-12T17:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	Ekstrarett kalles rettsmøter ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid. Betegnelsen e. er først kjent mot slutten av 1600-tallet, men ordningen har røtter i ~~middelalderens~~ praksis med uformelle rettsmøter ved nemnd utenfor tinget (se bygdeting). E. kan sies å ha oppstått som en funksjon av domstolsreformene omkring 1600. I løpet av 1600-tallets første halvdel ble det gamle nemndsystemet integrert i rettsapparatet og underlagt bygdetinget (underretten).		'''Ekstrarett''' kalles rettsmøter ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid. Betegnelsen ekstrarett er først kjent mot slutten av 1600-tallet, men ordningen har røtter i [[middelalderen]]s praksis med uformelle rettsmøter ved nemnd utenfor tinget (se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''). Ekstrarettene kan sies å ha oppstått som en funksjon av domstolsreformene omkring 1600. I løpet av 1600-tallets første halvdel ble det gamle nemndsystemet integrert i rettsapparatet og underlagt bygdetinget (underretten).

	Sorenskriverne var dommere på e. liksom på bygdetinget. Enkelte steder ble det allerede ved slutten av 1600-tallet ført egne rettsprotokoller for e., ekstrarettsprotokoller, noe som ble alminnelig i løpet av 1700-tallet. Ved midten av 1800-tallet førte alle underdommere e., både i by og bygd. Disse protokollene inneholder vanligvis private åstedssaker og off. vurdering av hus, jord og eiendom, som f.eks. odelstakst, pantetakst og åbotstakst. Senere ble også branntakst innført i ~~e.protokollene~~. Om det ikke fantes egne sjørettsprotokoller kunne også sjørettssakene bli innført i ~~e.protokollen~~, så også enkelte strafferettssaker. Det gjaldt særlig saker ang. liv, ære og fred.		Sorenskriverne var dommere på ekstrarett liksom på bygdetinget. Enkelte steder ble det allerede ved slutten av 1600-tallet ført egne rettsprotokoller for ekstraretten, ekstrarettsprotokoller, noe som ble alminnelig i løpet av 1700-tallet. Ved midten av 1800-tallet førte alle underdommere ekstrarettsprotokoller, både i by og bygd. Disse protokollene inneholder vanligvis private åstedssaker og off. vurdering av hus, jord og eiendom, som f.eks. odelstakst, pantetakst og åbotstakst. Senere ble også branntakst innført i ekstrarettsprotokollene. Om det ikke fantes egne sjørettsprotokoller kunne også sjørettssakene bli innført i ekstrarettsprotokollen, så også enkelte strafferettssaker. Det gjaldt særlig saker ang. liv, ære og fred.

	Ved forordn. av 3. juni 1796 ble ekstrarett påbudt i alle straffesaker. Forordningen påbød samtidig sorenskriveren å forhøre alle arrestanter innen 24 timer, og forhørene ble referert i e. som derfor også ble kalt forhørs- og ekstrarettsprotokoller. (I byene var det politimestrene som administrerte forhørsretten og så til at forhørsreferatene ble protokollert.) E. ligger i statsarkivene. (Jf. forlikskommisjon, politirett.) S.I.		Ved forordn. av 3. juni 1796 ble ekstrarett påbudt i alle straffesaker. Forordningen påbød samtidig sorenskriveren å forhøre alle arrestanter innen 24 timer, og forhørene ble referert i ekstrarettsprotokollen som derfor også ble kalt forhørs- og ekstrarettsprotokoller. (I byene var det politimestrene som administrerte forhørsretten og så til at forhørsreferatene ble protokollert.) Ekstrarettsprotokollene ligger i statsarkivene. (Jf. ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjon]]'', ''[[Leksikon:politirett\|politirett]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Ekstrarett kalles rettsmøter ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid. Betegnelsen e. er først kjent mot slutten av 1600-tallet, men ordningen har røtter i middelalderens praksis ...

2008-06-10T14:34:09Z

Ny side: Ekstrarett kalles rettsmøter ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid. Betegnelsen e. er først kjent mot slutten av 1600-tallet, men ordningen har røtter i middelalderens praksis ...

Ny side

Ekstrarett kalles rettsmøter ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid. Betegnelsen e. er først kjent mot slutten av 1600-tallet, men ordningen har røtter i middelalderens praksis med uformelle rettsmøter ved nemnd utenfor tinget (se bygdeting). E. kan sies å ha oppstått som en funksjon av domstolsreformene omkring 1600. I løpet av 1600-tallets første halvdel ble det gamle nemndsystemet integrert i rettsapparatet og underlagt bygdetinget (underretten).

Sorenskriverne var dommere på e. liksom på bygdetinget. Enkelte steder ble det allerede ved slutten av 1600-tallet ført egne rettsprotokoller for e., ekstrarettsprotokoller, noe som ble alminnelig i løpet av 1700-tallet. Ved midten av 1800-tallet førte alle underdommere e., både i by og bygd. Disse protokollene inneholder vanligvis private åstedssaker og off. vurdering av hus, jord og eiendom, som f.eks. odelstakst, pantetakst og åbotstakst. Senere ble også branntakst innført i e.protokollene. Om det ikke fantes egne sjørettsprotokoller kunne også sjørettssakene bli innført i e.protokollen, så også enkelte strafferettssaker. Det gjaldt særlig saker ang. liv, ære og fred.

Ved forordn. av 3. juni 1796 ble ekstrarett påbudt i alle straffesaker. Forordningen påbød samtidig sorenskriveren å forhøre alle arrestanter innen 24 timer, og forhørene ble referert i e. som derfor også ble kalt forhørs- og ekstrarettsprotokoller. (I byene var det politimestrene som administrerte forhørsretten og så til at forhørsreferatene ble protokollert.) E. ligger i statsarkivene. (Jf. forlikskommisjon, politirett.) S.I.

{{nhl}}