Leksikon:Engelsk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 1. des. 2022 kl. 22:33

2022-12-01T22:33:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Engelsk.'''		'''Engelsk.'''

	'''I.''' (~~{{Gno.}}~~ ''peningr enskr''), myntenhet lik 1/4 [[Leksikon:sk.\|sk.]] Engelsk var opprinnelig betegnelse på den engelske mynten sterling, men ble i [[middelalderen\|senmiddelalderen]] dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''). Engelsk ble utmyntet i Danmark ca. [[1390]]–[[1450]], men ringere enn 1/4 sk. ly.		'''I.''' ([[norrønt]] ''peningr enskr''), myntenhet lik 1/4 [[Leksikon:sk.\|sk.]] Engelsk var opprinnelig betegnelse på den engelske mynten sterling, men ble i [[middelalderen\|senmiddelalderen]] dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''). Engelsk ble utmyntet i Danmark ca. [[1390]]–[[1450]], men ringere enn 1/4 sk. ly.

	'''II.''' I [[Leksikon:leidang\|leidang]]- og [[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen på Sørvestlandet var engelsk en fast verdibetegnelse som lant annet svarte til 3 [[Leksikon:merker\|merker]] smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 engelsk pr. [[Leksikon:laup\|laup]] smør og 48 engelsk per [[Leksikon:skippund\|skippund]] korn, mens antall engelsk per hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 engelsk i [[Vest-Agder]] fra og med [[Mandalen]] og i [[Rogaland\|Nord-Rogaland]]; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 engelsk på 1 bukkeskinn og 5 engelsk på et geiteskinn. 1 hud = 18 engelsk i [[Ve skipreide\|Ve]] og [[Kleppland skipreider]] øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I [[Ve]] og [[Kleppland]] regnet en 9 engelsk per bukkeskinn og 4 1/2 engelsk per geiteskinn, mens de tilsvarende engelsktall i Sør-Rogaland var 8 og 4.		'''II.''' I [[Leksikon:leidang\|leidang]]- og [[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen på Sørvestlandet var engelsk en fast verdibetegnelse som lant annet svarte til 3 [[Leksikon:merker\|merker]] smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 engelsk pr. [[Leksikon:laup\|laup]] smør og 48 engelsk per [[Leksikon:skippund\|skippund]] korn, mens antall engelsk per hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 engelsk i [[Vest-Agder]] fra og med [[Mandalen]] og i [[Rogaland\|Nord-Rogaland]]; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 engelsk på 1 bukkeskinn og 5 engelsk på et geiteskinn. 1 hud = 18 engelsk i [[Ve skipreide\|Ve]] og [[Kleppland skipreider]] øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I [[Ve]] og [[Kleppland]] regnet en 9 engelsk per bukkeskinn og 4 1/2 engelsk per geiteskinn, mens de tilsvarende engelsktall i Sør-Rogaland var 8 og 4.

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-21T13:18:55Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 13:18
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' ({{Gno.}} ''peningr enskr''), myntenhet lik 1/4 [[Leksikon:sk.\|sk.]] Engelsk var opprinnelig betegnelse på den engelske mynten sterling, men ble i [[middelalderen\|senmiddelalderen]] dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''). Engelsk ble utmyntet i Danmark ca. [[1390]]–[[1450]], men ringere enn 1/4 sk. ly.		'''I.''' ({{Gno.}} ''peningr enskr''), myntenhet lik 1/4 [[Leksikon:sk.\|sk.]] Engelsk var opprinnelig betegnelse på den engelske mynten sterling, men ble i [[middelalderen\|senmiddelalderen]] dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''). Engelsk ble utmyntet i Danmark ca. [[1390]]–[[1450]], men ringere enn 1/4 sk. ly.

	'''II.''' I [[Leksikon:leidang\|leidang]]- og [[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen på Sørvestlandet var engelsk en fast verdibetegnelse som ~~bl.a.~~ svarte til 3 [[Leksikon:merker\|merker]] smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 engelsk pr. [[Leksikon:laup\|laup]] smør og 48 engelsk ~~pr.~~ [[Leksikon:skippund\|skippund]] korn, mens antall engelsk ~~pr.~~ hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 engelsk i [[Vest-Agder]] ~~f. o. m.~~ [[Mandalen]] og i [[Rogaland\|Nord-Rogaland]]; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 engelsk på 1 bukkeskinn og 5 engelsk på et geiteskinn. 1 hud = 18 engelsk i [[Ve skipreide\|Ve]] og [[Kleppland skipreider]] øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I Ve og Kleppland regnet en 9 engelsk ~~pr.~~ bukkeskinn og 4 1/2 engelsk ~~pr.~~ geiteskinn, mens de tilsvarende engelsktall i Sør-Rogaland var 8 og 4.		'''II.''' I [[Leksikon:leidang\|leidang]]- og [[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen på Sørvestlandet var engelsk en fast verdibetegnelse som lant annet svarte til 3 [[Leksikon:merker\|merker]] smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 engelsk pr. [[Leksikon:laup\|laup]] smør og 48 engelsk per [[Leksikon:skippund\|skippund]] korn, mens antall engelsk per hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 engelsk i [[Vest-Agder]] fra og med [[Mandalen]] og i [[Rogaland\|Nord-Rogaland]]; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 engelsk på 1 bukkeskinn og 5 engelsk på et geiteskinn. 1 hud = 18 engelsk i [[Ve skipreide\|Ve]] og [[Kleppland skipreider]] øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I [[Ve]] og [[Kleppland]] regnet en 9 engelsk per bukkeskinn og 4 1/2 engelsk per geiteskinn, mens de tilsvarende engelsktall i Sør-Rogaland var 8 og 4.

	I [[1599]] og flere ganger i [[1600-årene]] (se f.eks. ''NRR'' IV s. 48f.) ble det påbudt å regne 12 kalveskinn (= 12 engelsk) i hudlaget, men i hvert fall i private transaksjoner gjaldt den gamle regnemåten i lang tid etter. Engelskregningen som sådan holdt seg fram til 1838-matrikkelen.		I [[1599]] og flere ganger i [[1600-årene]] (se f.eks. ''NRR'' IV s. 48f.) ble det påbudt å regne 12 kalveskinn (= 12 engelsk) i hudlaget, men i hvert fall i private transaksjoner gjaldt den gamle regnemåten i lang tid etter. Engelskregningen som sådan holdt seg fram til 1838-matrikkelen.

Siri J: wikify

2008-08-20T12:52:10Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	Engelsk. I. (Gno. peningr enskr), myntenhet lik 1/4 sk. E. var oppr. betegnelse på den eng. mynten sterling, men ble i senmiddelalderen dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. lybsk myntregning). E. ble utmyntet i Danmark ca. 1390–1450, men ringere enn 1/4 sk. ly.		'''Engelsk.'''

	~~II.~~ I ~~leidang- og landskyldregningen på Sørvestlandet var e. en fast verdibetegnelse som bl~~.a. ~~svarte til 3 merker smør~~, ~~12 merker korn eller~~ 1 ~~kalveskinn~~. ~~Dette ga 24 e~~. ~~pr. laup smør og 48 e. pr. skippund korn, mens antall e. pr. hud varierte lokalt~~, ~~slik: 1 hud = 20 e. i Vest-Agder f. o. m. Mandalen og~~ i ~~Nord-Rogaland; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 e.~~ på 1 ~~bukkeskinn og 5 e. på et geiteskinn~~. ~~1 hud = 18 e~~. ~~i Ve og Kleppland skipreider øst for Mandalen~~, ~~samt Sør-Rogaland~~. ~~I Ve og Kleppland regnet en 9 e~~. pr. ~~bukkeskinn og 4~~ 1/~~2 e~~. ~~pr. geiteskinn, mens de tilsvarende e.tall i Sør-Rogaland var 8 og 4~~.		'''I.''' ({{Gno.}} ''peningr enskr''), myntenhet lik 1/4 [[Leksikon:sk.\|sk.]] Engelsk var opprinnelig betegnelse på den engelske mynten sterling, men ble i [[middelalderen\|senmiddelalderen]] dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''). Engelsk ble utmyntet i Danmark ca. [[1390]]–[[1450]], men ringere enn 1/4 sk. ly.

	I ~~1599~~ og ~~flere ganger~~ i ~~1600~~-~~årene (se~~ f.~~eks~~. ~~NRR IV s~~. ~~48f~~.~~) ble det påbudt å regne 12 kalveskinn (~~= ~~12 e.)~~ i ~~hudlaget~~, ~~men i hvert fall i private transaksjoner gjaldt den gamle regnemåten i lang tid etter~~. E.~~regningen som sådan holdt seg fram til 1838~~-~~matrikkelen~~.		'''II.''' I [[Leksikon:leidang\|leidang]]- og [[Leksikon:landskyld\|landskyld]]regningen på Sørvestlandet var engelsk en fast verdibetegnelse som bl.a. svarte til 3 [[Leksikon:merker\|merker]] smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 engelsk pr. [[Leksikon:laup\|laup]] smør og 48 engelsk pr. [[Leksikon:skippund\|skippund]] korn, mens antall engelsk pr. hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 engelsk i [[Vest-Agder]] f. o. m. [[Mandalen]] og i [[Rogaland\|Nord-Rogaland]]; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 engelsk på 1 bukkeskinn og 5 engelsk på et geiteskinn. 1 hud = 18 engelsk i [[Ve skipreide\|Ve]] og [[Kleppland skipreider]] øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I Ve og Kleppland regnet en 9 engelsk pr. bukkeskinn og 4 1/2 engelsk pr. geiteskinn, mens de tilsvarende engelsktall i Sør-Rogaland var 8 og 4.

	~~Det verdisamhøvet mellom forskjellige landskyldvarer som e.regningen innebar, tyder på at den oppsto~~ i ~~annen halvdel av 1300-tallet, trolig i 1360~~-årene~~. Siden holdt dette samhøvet seg, uavhengig av endringer i faktisk rådende prisforhold.~~ (A. ~~Holmsen: Årsskr~~. ~~for Agder hist.lag 1953~~ s. ~~94f~~.~~; H. Bjørkvik: Engelsk~~, ~~KLNM III; NK 30 s~~. ~~140f.; A. Steinnes: Leidang og landskyld s. 22f~~.)		I [[1599]] og flere ganger i [[1600-årene]] (se f.eks. ''NRR'' IV s. 48f.) ble det påbudt å regne 12 kalveskinn (= 12 engelsk) i hudlaget, men i hvert fall i private transaksjoner gjaldt den gamle regnemåten i lang tid etter. Engelskregningen som sådan holdt seg fram til 1838-matrikkelen.

	III. Klede fra England. H.W.		Det verdisamhøvet mellom forskjellige landskyldvarer som engelskregningen innebar, tyder på at den oppsto i annen halvdel av [[1300-tallet]], trolig i 1360-årene. Siden holdt dette samhøvet seg, uavhengig av endringer i faktisk rådende prisforhold. (A. Holmsen: ''Årsskr. for Agder hist.lag 1953'' s. 94f.; H. Bjørkvik: Engelsk, ''KLNM'' III; NK 30 s. 140f.; A. Steinnes: ''Leidang og landskyld'' s. 22f.)

			'''III.''' Klede fra England. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Regneenheter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Importerte tekstiler\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Engelsk. I. (Gno. peningr enskr), myntenhet lik 1/4 sk. E. var oppr. betegnelse på den eng. mynten sterling, men ble i senmiddelalderen dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent...

2008-06-10T16:20:41Z

Ny side: Engelsk. I. (Gno. peningr enskr), myntenhet lik 1/4 sk. E. var oppr. betegnelse på den eng. mynten sterling, men ble i senmiddelalderen dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent...

Ny side

Engelsk. I. (Gno. peningr enskr), myntenhet lik 1/4 sk. E. var oppr. betegnelse på den eng. mynten sterling, men ble i senmiddelalderen dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. lybsk myntregning). E. ble utmyntet i Danmark ca. 1390–1450, men ringere enn 1/4 sk. ly.

II. I leidang- og landskyldregningen på Sørvestlandet var e. en fast verdibetegnelse som bl.a. svarte til 3 merker smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 e. pr. laup smør og 48 e. pr. skippund korn, mens antall e. pr. hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 e. i Vest-Agder f. o. m. Mandalen og i Nord-Rogaland; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 e. på 1 bukkeskinn og 5 e. på et geiteskinn. 1 hud = 18 e. i Ve og Kleppland skipreider øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I Ve og Kleppland regnet en 9 e. pr. bukkeskinn og 4 1/2 e. pr. geiteskinn, mens de tilsvarende e.tall i Sør-Rogaland var 8 og 4.

I 1599 og flere ganger i 1600-årene (se f.eks. NRR IV s. 48f.) ble det påbudt å regne 12 kalveskinn (= 12 e.) i hudlaget, men i hvert fall i private transaksjoner gjaldt den gamle regnemåten i lang tid etter. E.regningen som sådan holdt seg fram til 1838-matrikkelen.

Det verdisamhøvet mellom forskjellige landskyldvarer som e.regningen innebar, tyder på at den oppsto i annen halvdel av 1300-tallet, trolig i 1360-årene. Siden holdt dette samhøvet seg, uavhengig av endringer i faktisk rådende prisforhold. (A. Holmsen: Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 94f.; H. Bjørkvik: Engelsk, KLNM III; NK 30 s. 140f.; A. Steinnes: Leidang og landskyld s. 22f.)

III. Klede fra England. H.W.

{{nhl}}