Leksikon:Enkesete - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Lenker til "Åpent brev".

2009-10-21T10:38:32Z

Lenker til "Åpent brev".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enkesete''', en av prestebordets gårder (se ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]'') som presteenken etter åpent brev 29/8 [[1648]] og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at ''[[Leksikon:nådensåret\|nådensåret]]'' (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt ifølge [[C.5. no. lov]] 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 ''[[Leksikon:laup\|laup]]'' eller ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke [[kapellan]]enker, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ''[[Leksikon:presteenke\|presteenke]]'').		'''Enkesete''', en av prestebordets gårder (se ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]'') som presteenken etter [[Leksikon:åpent brev\|åpent brev]] 29/8 [[1648]] og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at ''[[Leksikon:nådensåret\|nådensåret]]'' (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt ifølge [[C.5. no. lov]] 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 ''[[Leksikon:laup\|laup]]'' eller ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke [[kapellan]]enker, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ''[[Leksikon:presteenke\|presteenke]]'').

	[[Åbotsplikten]] på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 [[1845]] at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. {{sign\|A.B.A.}}		[[Åbotsplikten]] på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 [[1845]] at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. {{sign\|A.B.A.}}

Marthe Glad: lenke

2009-10-21T08:59:00Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enkesete''', en av prestebordets gårder (se ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]'') som presteenken etter åpent brev 29/8 [[1648]] og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at ''[[Leksikon:nådensåret\|nådensåret]]'' (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt ~~iflg.~~ [[C.5. no. lov]] 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 laup eller spann skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke ~~kapellanenker~~, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ''[[Leksikon:presteenke\|presteenke]]'').		'''Enkesete''', en av prestebordets gårder (se ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]'') som presteenken etter åpent brev 29/8 [[1648]] og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at ''[[Leksikon:nådensåret\|nådensåret]]'' (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt ifølge [[C.5. no. lov]] 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 ''[[Leksikon:laup\|laup]]'' eller ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke [[kapellan]]enker, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ''[[Leksikon:presteenke\|presteenke]]'').

	Åbotsplikten på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 [[1845]] at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. {{sign\|A.B.A.}}		[[Åbotsplikten]] på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 [[1845]] at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:10

2009-01-24T10:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:10
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Prestegarder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Prestegarder\|{{PAGENAME}}]]
	[[~~Kategori:~~Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:09

2009-01-24T10:09:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:09
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Prestegarder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Prestegarder\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: lenking

2008-12-31T16:19:45Z

lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2008 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enkesete''', en av prestebordets gårder (se ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]'') som presteenken etter åpent brev 29/8 [[1648]] og senere [[C.5. no. lov]] 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at ''[[Leksikon:nådensåret\|nådensåret]]'' (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt iflg. C.5. no. lov 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 laup eller spann skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke kapellanenker, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ''[[Leksikon:presteenke\|presteenke]]'').		'''Enkesete''', en av prestebordets gårder (se ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]'') som presteenken etter åpent brev 29/8 [[1648]] og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at ''[[Leksikon:nådensåret\|nådensåret]]'' (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt iflg. [[C.5. no. lov]] 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 laup eller spann skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke kapellanenker, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ''[[Leksikon:presteenke\|presteenke]]'').

	Åbotsplikten på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 [[1845]] at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. {{sign\|A.B.A.}}		Åbotsplikten på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 [[1845]] at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. {{sign\|A.B.A.}}

Cnyborg på 23. aug. 2008 kl. 17:22

2008-08-23T17:22:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2008 kl. 17:22
Linje 1:		Linje 1:
	Enkesete, en av prestebordets gårder (se prestebordsgods) som presteenken etter åpent brev 29/8 1648 og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at nådensåret (s.d.) var omme. Retten til e. gjaldt iflg. C.5. no. lov 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 laup eller spann skyld nordafjells. E. tillå enker etter sogneprester, normalt ikke kapellanenker, men eksempler på så vel ~~kapellan-e.~~ som ~~klokker-e.~~ finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun e. i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ~~presteenke~~).		'''Enkesete''', en av prestebordets gårder (se ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]'') som presteenken etter åpent brev 29/8 [[1648]] og senere [[C.5. no. lov]] 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at ''[[Leksikon:nådensåret\|nådensåret]]'' (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt iflg. C.5. no. lov 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 laup eller spann skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke kapellanenker, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se ''[[Leksikon:presteenke\|presteenke]]'').

	Åbotsplikten på e. tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på e., men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. E. var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 1845 at e. normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. A.B.A.		Åbotsplikten på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 [[1845]] at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Prestegarder\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Enkesete, en av prestebordets gårder (se prestebordsgods) som presteenken etter åpent brev 29/8 1648 og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, et...

2008-06-10T16:29:25Z

Ny side: Enkesete, en av prestebordets gårder (se prestebordsgods) som presteenken etter åpent brev 29/8 1648 og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, et...

Ny side

Enkesete, en av prestebordets gårder (se prestebordsgods) som presteenken etter åpent brev 29/8 1648 og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at nådensåret (s.d.) var omme. Retten til e. gjaldt iflg. C.5. no. lov 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 laup eller spann skyld nordafjells. E. tillå enker etter sogneprester, normalt ikke kapellanenker, men eksempler på så vel kapellan-e. som klokker-e. finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun e. i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet (se presteenke).

Åbotsplikten på e. tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på e., men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. E. var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 1845 at e. normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker. A.B.A.

{{nhl}}