Leksikon:Fengsel - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. des. 2012 kl. 14:42

2012-12-13T14:42:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2012 kl. 14:42
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Fengselsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-23T14:16:13Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fengsel'''. [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Frihetsberøvelse ble ikke primærstraff før etter [[Reformasjonen]]. Også da var fengsel først og fremst en varetekt i påvente av dom. Varetekten kunne vare i måneder og år når prosessen tok tid, ~~f.eks.~~ i enkelte trolldomssaker. Den tiltalte kunne dø i fengselet – ofte en jordkjeller i fogdegården eller en kjeller i en av festningene, som «trollkvinnehullet» på [[Vardøhus]]. Reell fengselsstraff ble brukt på 1500–1600-tallet, men oftest i form av arbeidsstraff som f.eks. flere års tvangsarbeid på Bremerholm festning i København. Det var høy dødsprosent for strafffanger. Også straffarbeid på festninger i Norge ble etter hvert vanlig. Kortere fengselsstraffer ble fra tidlig 1600-tall brukt som subsidiærstraff når bøter ikke ble betalt, ~~f.eks.~~ i leiermålssaker, jf. ''[[Leksikon:gjeldsfengsel\|gjeldsfengsel]]''. {{sign\|H.N.}}/{{sign\|S.J.}}		'''Fengsel'''. [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Frihetsberøvelse ble ikke primærstraff før etter [[Reformasjonen]]. Også da var fengsel først og fremst en varetekt i påvente av dom. Varetekten kunne vare i måneder og år når prosessen tok tid, for eksempel i enkelte trolldomssaker. Den tiltalte kunne dø i fengselet – ofte en jordkjeller i fogdegården eller en kjeller i en av festningene, som «trollkvinnehullet» på [[Vardøhus]]. Reell fengselsstraff ble brukt på 1500–1600-tallet, men oftest i form av arbeidsstraff som f.eks. flere års tvangsarbeid på Bremerholm festning i København. Det var høy dødsprosent for strafffanger. Også straffarbeid på festninger i Norge ble etter hvert vanlig. Kortere fengselsstraffer ble fra tidlig 1600-tall brukt som subsidiærstraff når bøter ikke ble betalt, for eksempel i leiermålssaker, jf. ''[[Leksikon:gjeldsfengsel\|gjeldsfengsel]]''. {{sign\|H.N.}}/{{sign\|S.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-26T09:08:52Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2008 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	Fengsel. Magnus ~~Lagabøtes~~ hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Frihetsberøvelse ble ikke primærstraff før etter Reformasjonen. Også da var fengsel først og fremst en varetekt i påvente av dom. Varetekten kunne vare i måneder og år når prosessen tok tid, f.eks. i enkelte trolldomssaker. Den tiltalte kunne dø i fengselet – ofte en jordkjeller i fogdegården eller en kjeller i en av festningene, som «trollkvinnehullet» på Vardøhus. Reell fengselsstraff ble brukt på 1500–1600-tallet, men oftest i form av arbeidsstraff som f.eks. flere års tvangsarbeid på Bremerholm festning i København. Det var høy dødsprosent for strafffanger. Også straffarbeid på festninger i Norge ble etter hvert vanlig. Kortere fengselsstraffer ble fra tidlig 1600-tall brukt som subsidiærstraff når bøter ikke ble betalt, f.eks. i leiermålssaker, jf. gjeldsfengsel. H.N./S.J.		'''Fengsel'''. [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Frihetsberøvelse ble ikke primærstraff før etter [[Reformasjonen]]. Også da var fengsel først og fremst en varetekt i påvente av dom. Varetekten kunne vare i måneder og år når prosessen tok tid, f.eks. i enkelte trolldomssaker. Den tiltalte kunne dø i fengselet – ofte en jordkjeller i fogdegården eller en kjeller i en av festningene, som «trollkvinnehullet» på [[Vardøhus]]. Reell fengselsstraff ble brukt på 1500–1600-tallet, men oftest i form av arbeidsstraff som f.eks. flere års tvangsarbeid på Bremerholm festning i København. Det var høy dødsprosent for strafffanger. Også straffarbeid på festninger i Norge ble etter hvert vanlig. Kortere fengselsstraffer ble fra tidlig 1600-tall brukt som subsidiærstraff når bøter ikke ble betalt, f.eks. i leiermålssaker, jf. ''[[Leksikon:gjeldsfengsel\|gjeldsfengsel]]''. {{sign\|H.N.}}/{{sign\|S.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Fengsel. Magnus Lagabøtes hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Fri...

2008-06-13T13:01:57Z

Ny side: Fengsel. Magnus Lagabøtes hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Fri...

Ny side

Fengsel. Magnus Lagabøtes hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Frihetsberøvelse ble ikke primærstraff før etter Reformasjonen. Også da var fengsel først og fremst en varetekt i påvente av dom. Varetekten kunne vare i måneder og år når prosessen tok tid, f.eks. i enkelte trolldomssaker. Den tiltalte kunne dø i fengselet – ofte en jordkjeller i fogdegården eller en kjeller i en av festningene, som «trollkvinnehullet» på Vardøhus. Reell fengselsstraff ble brukt på 1500–1600-tallet, men oftest i form av arbeidsstraff som f.eks. flere års tvangsarbeid på Bremerholm festning i København. Det var høy dødsprosent for strafffanger. Også straffarbeid på festninger i Norge ble etter hvert vanlig. Kortere fengselsstraffer ble fra tidlig 1600-tall brukt som subsidiærstraff når bøter ikke ble betalt, f.eks. i leiermålssaker, jf. gjeldsfengsel. H.N./S.J.

{{nhl}}