Leksikon:Finnelensmann - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:11

2023-08-30T09:11:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:11
Linje 4:		Linje 4:

	[[kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Lensmenn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lensmannsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 16:59

2017-03-14T16:59:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 16:59
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[~~Kategori~~:~~Samer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lensmenn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lensmenn\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-26T11:11:42Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 11:11
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Verdslige embeter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lensmenn\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-23T13:14:47Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Finnelensmann''' (''fjellfinnlensmann'', ''lappelensmann'') forekommer i [[Finnmark]] allerede på [[1600-tallet]] som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en finnelensmann i hver finneby. Etter kongebrev 16. juli 1745 skulle finnelensmannen ~~bl.a.~~ kreve inn skatt, foreta stevninger og utstede bygselbrev på beiteområder. Ved grenseavtalen med Sverige 7. oktober 1751 ble det bestemt at det skulle beskikkes ~~fionnelensmann~~ i hvert distrikt der det var fjellsamer som regelmessig flyttet over grensen. Finnelensmannen skulle tas blant samene, og ha avgjørende myndighet i saker som gjaldt flytting, skifter og gjeld. Senere var det visstnok finnelensmann i hvert sogn der det fantes samer. Ved ansettelse av edsvorne tolker falt behovet for egne finnelensmenn etter hvert bort, og i Finnmark var det ca. 1840 bare en vanlig lensmann i hvert tinglag. I Nordland varte ordningen med finnelensmann til etter 1861. Både i Nordland og Troms ble det holdt egne lappeting for fjellsamene. {{sign\|H.D.B.}}		'''Finnelensmann''' (''fjellfinnlensmann'', ''lappelensmann'') forekommer i [[Finnmark]] allerede på [[1600-tallet]] som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en finnelensmann i hver ''[[Leksikon:finneby\|finneby]]''. Etter kongebrev 16. juli [[1745]] skulle finnelensmannen blant annet kreve inn skatt, foreta stevninger og utstede bygselbrev på beiteområder. Ved grenseavtalen med Sverige 7. oktober [[1751]] ble det bestemt at det skulle beskikkes finnelensmann i hvert distrikt der det var fjellsamer som regelmessig flyttet over grensen. Finnelensmannen skulle tas blant samene, og ha avgjørende myndighet i saker som gjaldt flytting, skifter og gjeld. Senere var det visstnok finnelensmann i hvert sogn der det fantes samer. Ved ansettelse av edsvorne tolker falt behovet for egne finnelensmenn etter hvert bort, og i Finnmark var det ca. 1840 bare en vanlig lensmann i hvert tinglag. I Nordland varte ordningen med finnelensmann til etter [[1861]]. Både i [[Nordland]] og [[Troms]] ble det holdt egne [[lappeting]] for fjellsamene. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. aug. 2008 kl. 15:12

2008-08-28T15:12:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	Finnelensmann (fjellfinnlensmann, lappelensmann) forekommer i Finnmark allerede på 1600-tallet som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en f. i hver finneby. Etter kongebrev 16. juli 1745 skulle f. bl.a. kreve inn skatt, foreta stevninger og utstede bygselbrev på beiteområder. Ved grenseavtalen med Sverige 7. oktober 1751 ble det bestemt at det skulle beskikkes f. i hvert distrikt der det var fjellsamer som regelmessig flyttet over grensen. F. skulle tas blant samene, og ha avgjørende myndighet i saker som gjaldt flytting, skifter og gjeld. Senere var det visstnok f. i hvert sogn der det fantes samer. Ved ansettelse av edsvorne tolker falt behovet for egne f. etter hvert bort, og i Finnmark var det ca. 1840 bare en vanlig lensmann i hvert tinglag. I Nordland varte ordningen med f. til etter 1861. Både i Nordland og Troms ble det holdt egne lappeting for fjellsamene. H.D.B.		'''Finnelensmann''' (''fjellfinnlensmann'', ''lappelensmann'') forekommer i [[Finnmark]] allerede på [[1600-tallet]] som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en finnelensmann i hver finneby. Etter kongebrev 16. juli 1745 skulle finnelensmannen bl.a. kreve inn skatt, foreta stevninger og utstede bygselbrev på beiteområder. Ved grenseavtalen med Sverige 7. oktober 1751 ble det bestemt at det skulle beskikkes fionnelensmann i hvert distrikt der det var fjellsamer som regelmessig flyttet over grensen. Finnelensmannen skulle tas blant samene, og ha avgjørende myndighet i saker som gjaldt flytting, skifter og gjeld. Senere var det visstnok finnelensmann i hvert sogn der det fantes samer. Ved ansettelse av edsvorne tolker falt behovet for egne finnelensmenn etter hvert bort, og i Finnmark var det ca. 1840 bare en vanlig lensmann i hvert tinglag. I Nordland varte ordningen med finnelensmann til etter 1861. Både i Nordland og Troms ble det holdt egne lappeting for fjellsamene. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Finnelensmann (fjellfinnlensmann, lappelensmann) forekommer i Finnmark allerede på 1600-tallet som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en f. ...

2008-06-13T16:52:43Z

Ny side: Finnelensmann (fjellfinnlensmann, lappelensmann) forekommer i Finnmark allerede på 1600-tallet som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en f. ...

Ny side

Finnelensmann (fjellfinnlensmann, lappelensmann) forekommer i Finnmark allerede på 1600-tallet som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en f. i hver finneby. Etter kongebrev 16. juli 1745 skulle f. bl.a. kreve inn skatt, foreta stevninger og utstede bygselbrev på beiteområder. Ved grenseavtalen med Sverige 7. oktober 1751 ble det bestemt at det skulle beskikkes f. i hvert distrikt der det var fjellsamer som regelmessig flyttet over grensen. F. skulle tas blant samene, og ha avgjørende myndighet i saker som gjaldt flytting, skifter og gjeld. Senere var det visstnok f. i hvert sogn der det fantes samer. Ved ansettelse av edsvorne tolker falt behovet for egne f. etter hvert bort, og i Finnmark var det ca. 1840 bare en vanlig lensmann i hvert tinglag. I Nordland varte ordningen med f. til etter 1861. Både i Nordland og Troms ble det holdt egne lappeting for fjellsamene. H.D.B.

{{nhl}}