Leksikon:Fjærefisk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

2020-01-02T10:18:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Finnmark fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:18
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Finnmark\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-23T09:28:03Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjærefisk''' var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. Fjærefisk synes opprinnelig å ha utgjort en form for ''[[Leksikon:spisning\|spisning]]'' (s.d.), men kan av og til være ~~dss.~~ ''[[Leksikon:kokfisk\|kokfisk]]'' (s.d.). Prestens fjærefisk er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble fjærefisk her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I Kjøllefjord ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se ''[[Leksikon:tran\|tran]]''), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er fjærefisk til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 ''[[Leksikon:sperre\|sperre]]'' (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt ''[[Leksikon:skårfisk\|skårfisk]]'' eller ''sperrefisk''). Senere ble fjærefisk her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble fjærefisk opphevet ved lov av 13. april [[1848]]. I Finnmark gikk prestens fjærefisk over til annen ytelse. Amtmannens fjærefisk i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til fjærefisk synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som fjærefisk, mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens fjærefisk holdt seg. {{sign\|H.D.B.}}		'''Fjærefisk''' var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i [[Finnmark]]. Fjærefisk synes opprinnelig å ha utgjort en form for ''[[Leksikon:spisning\|spisning]]'' (s.d.), men kan av og til være det samme som ''[[Leksikon:kokfisk\|kokfisk]]'' (s.d.). Prestens fjærefisk er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble fjærefisk her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I [[Kjøllefjord]] ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se ''[[Leksikon:tran\|tran]]''), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er fjærefisk til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 ''[[Leksikon:sperre\|sperre]]'' (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt ''[[Leksikon:skårfisk\|skårfisk]]'' eller ''sperrefisk''). Senere ble fjærefisk her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble fjærefisk opphevet ved lov av 13. april [[1848]]. I Finnmark gikk prestens fjærefisk over til annen ytelse. Amtmannens fjærefisk i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til fjærefisk synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som fjærefisk, mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens fjærefisk holdt seg. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 18:01

2008-09-05T18:01:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjærefisk''' var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. Fjærefisk synes opprinnelig å ha utgjort en form for ~~{{sign~~\|spisning}} (s.d.), men kan av og til være dss. ''[[Leksikon:kokfisk\|kokfisk]]'' (s.d.). Prestens fjærefisk er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble fjærefisk her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I Kjøllefjord ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se ''[[Leksikon:tran\|tran]]''), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er fjærefisk til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 ''[[Leksikon:sperre\|sperre]]'' (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt ''skårfisk'' eller ''sperrefisk''). Senere ble fjærefisk her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble fjærefisk opphevet ved lov av 13. april [[1848]]. I Finnmark gikk prestens fjærefisk over til annen ytelse. Amtmannens fjærefisk i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til fjærefisk synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som fjærefisk, mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens fjærefisk holdt seg. {{sign\|H.D.B.}}		'''Fjærefisk''' var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. Fjærefisk synes opprinnelig å ha utgjort en form for ''[[Leksikon:spisning\|spisning]]'' (s.d.), men kan av og til være dss. ''[[Leksikon:kokfisk\|kokfisk]]'' (s.d.). Prestens fjærefisk er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble fjærefisk her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I Kjøllefjord ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se ''[[Leksikon:tran\|tran]]''), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er fjærefisk til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 ''[[Leksikon:sperre\|sperre]]'' (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt ''[[Leksikon:skårfisk\|skårfisk]]'' eller ''sperrefisk''). Senere ble fjærefisk her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble fjærefisk opphevet ved lov av 13. april [[1848]]. I Finnmark gikk prestens fjærefisk over til annen ytelse. Amtmannens fjærefisk i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til fjærefisk synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som fjærefisk, mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens fjærefisk holdt seg. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 18:00

2008-09-05T18:00:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 18:00
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 28. aug. 2008 kl. 16:39

2008-08-28T16:39:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	Fjærefisk var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. F. synes opprinnelig å ha utgjort en form for spisning (s.d.), men kan av og til være dss. kokfisk (s.d.). Prestens f. er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble f. her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I Kjøllefjord ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se tran), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er f. til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 sperre (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt skårfisk eller sperrefisk). Senere ble f. her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble f. opphevet ved lov av 13. april 1848. I Finnmark gikk prestens f. over til annen ytelse. Amtmannens f. i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til f. synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som f., mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens f. holdt seg. H.D.B.		'''Fjærefisk''' var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. Fjærefisk synes opprinnelig å ha utgjort en form for {{sign\|spisning}} (s.d.), men kan av og til være dss. ''[[Leksikon:kokfisk\|kokfisk]]'' (s.d.). Prestens fjærefisk er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble fjærefisk her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I Kjøllefjord ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se ''[[Leksikon:tran\|tran]]''), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er fjærefisk til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 ''[[Leksikon:sperre\|sperre]]'' (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt ''skårfisk'' eller ''sperrefisk''). Senere ble fjærefisk her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble fjærefisk opphevet ved lov av 13. april [[1848]]. I Finnmark gikk prestens fjærefisk over til annen ytelse. Amtmannens fjærefisk i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til fjærefisk synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som fjærefisk, mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens fjærefisk holdt seg. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Fjærefisk var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. F. synes opprinnelig å ha utgjort en form fo...

2008-06-15T10:14:51Z

Ny side: Fjærefisk var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. F. synes opprinnelig å ha utgjort en form fo...

Ny side

Fjærefisk var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. F. synes opprinnelig å ha utgjort en form for spisning (s.d.), men kan av og til være dss. kokfisk (s.d.). Prestens f. er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble f. her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I Kjøllefjord ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se tran), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er f. til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 sperre (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt skårfisk eller sperrefisk). Senere ble f. her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble f. opphevet ved lov av 13. april 1848. I Finnmark gikk prestens f. over til annen ytelse. Amtmannens f. i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til f. synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som f., mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens f. holdt seg. H.D.B.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:18
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Finnmark\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 18:00
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Finnmark fylke\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]