Leksikon:Fogderi - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 31. mar. 2020 kl. 07:23

2020-03-31T07:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 07:23
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Futedømmer\| ]]		[[Kategori:Futedømmer\| ]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]

			{{Klasserommet}}

Aslak Kittelsen: retter lenke

2012-12-04T09:11:04Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2012 kl. 09:11
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kristians amt]]. Hadeland, Land, Toten og Valdres (hele området et fogderi til [[1764]], deretter delt i to fogderier, [[Toten]], [[Hadeland]], [[Vardal fogderi]] og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og [[Valdres, Land og Hadeland fogderi\|Valdres, Land og Hadeland]] samlet i et fogderi. [[Biri]] gikk inn i [[Toten fogderi]].), [[Gudbrandsdalens fogderi.]]		[[Kristians amt]]. Hadeland, Land, Toten og Valdres (hele området et fogderi til [[1764]], deretter delt i to fogderier, [[Toten]], [[Hadeland]], [[Vardal fogderi]] og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og [[Valdres, Land og Hadeland fogderi\|Valdres, Land og Hadeland]] samlet i et fogderi. [[Biri]] gikk inn i [[Toten fogderi]].), [[Gudbrandsdalens fogderi.]]

	[[Buskerud amt]]. [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, [[Hurum]] og [[Røyken]] eget fogderi til [[1693]], [[Hurum]], [[Røyken]], [[Eiker]] og [[Lier]] utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi.		[[Buskerud amt]]. [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, [[Hurum]] og [[Røyken]] eget fogderi til [[1693]], [[Hurum]], [[Røyken]], [[Eiker]] og [[Lier (Buskerud)\|Lier]] utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi.

	[[Jarlsberg og Larviks amt]]. [[Jarlsberg grevskap]], som tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], var ett fogderi. Det samme gjaldt [[Larvik grevskap]], som svarte til [[Brunla len]].		[[Jarlsberg og Larviks amt]]. [[Jarlsberg grevskap]], som tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], var ett fogderi. Det samme gjaldt [[Larvik grevskap]], som svarte til [[Brunla len]].

Olve Utne: F2

2010-05-11T13:22:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Fogderi}}		{{allmenning\|Fogderi}}
	{{thumb\|C.png\|Fogderier ca. 1640.}}		<onlyinclude>{{thumb\|C.png\|Fogderier ca. 1640.}}
	'''Fogderi''', ''futedømme'', det er ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.		'''[[Leksikon:Fogderi\|Fogderi]]''', ''futedømme'', det er ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser. </onlyinclude>

	På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]], hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor [[Akershus stift]] forekom det også nydannelser, som for eksempel [[Bragernes fogderi]]. Det tidligere [[Borgarsyssel]], svarende til nåværende [[Østfold]], besto av en rekke små, ofte ustabile lensenheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle ''[[Leksikon:Treding\|tredingene]]''. I [[Trøndelag]] var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger.		<onlyinclude>På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]], hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor [[Akershus stift]] forekom det også nydannelser, som for eksempel [[Bragernes fogderi]]. Det tidligere [[Borgarsyssel]], svarende til nåværende [[Østfold]], besto av en rekke små, ofte ustabile lensenheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle ''[[Leksikon:Treding\|tredingene]]''. I [[Trøndelag]] var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger. </onlyinclude>

	Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring [[1640]] kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den følgende tid.		Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring [[1640]] kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den følgende tid.
Linje 75:		Linje 75:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{F2}}
	[[Kategori:Futedømmer\| ]]		[[Kategori:Futedømmer\| ]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]

Olve Utne på 26. apr. 2010 kl. 12:57

2010-04-26T12:57:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2010 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Fogderi}}		{{allmenning\|Fogderi}}
			{{thumb\|C.png\|Fogderier ca. 1640.}}
	'''Fogderi''', ''futedømme'', det er ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.		'''Fogderi''', ''futedømme'', det er ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.

Linje 12:		Linje 13:
	[[Akershus len]]. [[Moss fogderi]], [[Follo fogderi]] (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), [[Nedre Romerike fogderi]], [[Øvre Romerike fogderi]] ([[Solør]] hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til [[Østerdalen]]), [[Hedmark fogderi]] (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), [[Gudbrandsdal fogderi]], [[Hadeland og Valdres fogderi]] (tidligere hadde også [[Ringerike]] hørt til dette fogderiet, men det ble nå knyttet til [[Buskerud]], eller utgjorde eget fogderi sammen med [[Hallingdal]]), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), [[Aker fogderi]], [[Buskerud og Hallingdal fogderi]]. [[Eiker]] var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.		[[Akershus len]]. [[Moss fogderi]], [[Follo fogderi]] (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), [[Nedre Romerike fogderi]], [[Øvre Romerike fogderi]] ([[Solør]] hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til [[Østerdalen]]), [[Hedmark fogderi]] (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), [[Gudbrandsdal fogderi]], [[Hadeland og Valdres fogderi]] (tidligere hadde også [[Ringerike]] hørt til dette fogderiet, men det ble nå knyttet til [[Buskerud]], eller utgjorde eget fogderi sammen med [[Hallingdal]]), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), [[Aker fogderi]], [[Buskerud og Hallingdal fogderi]]. [[Eiker]] var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.

			{{thumb\|D.png\|Fogderier i Sørøst-Norge ca. 1640.}}
	[[Smålenene]]. [[Heggen og Frøland fogderi]] (ofte sammen med [[Rakkestad]]), [[Idd og Marker fogderi]], [[Tune]] og [[Åbygge]] sammen med [[Veme len]] utgjorde et fogderi, [[Onsøy len]] var et fogderi, [[Rakkestad len]] hørte stundom til [[Heggen og Frøland fogderi]], men ble ofte forvaltet sammen med [[Mariakirkens prostigods]].		[[Smålenene]]. [[Heggen og Frøland fogderi]] (ofte sammen med [[Rakkestad]]), [[Idd og Marker fogderi]], [[Tune]] og [[Åbygge]] sammen med [[Veme len]] utgjorde et fogderi, [[Onsøy len]] var et fogderi, [[Rakkestad len]] hørte stundom til [[Heggen og Frøland fogderi]], men ble ofte forvaltet sammen med [[Mariakirkens prostigods]].

Marthe Glad: masse

2009-10-30T15:45:40Z

masse

Ida Tolgensbakk: Liten rettelse.

2009-10-23T10:46:49Z

Liten rettelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 10:46
Linje 8:		Linje 8:
	'''I'''. Fogderiinndelingen ca. 1640:		'''I'''. Fogderiinndelingen ca. 1640:

	'''Båhus hovedlen''' var delt i [[Viken]] og Båhus len. Dette utgjorde sannsynligvis to fogderier, men det skal i perioder ha vært opptil fem fogder i dette området.		''Båhus hovedlen'' var delt i [[Viken]] og Båhus len. Dette utgjorde sannsynligvis to fogderier, men det skal i perioder ha vært opptil fem fogder i dette området.

	[[Akershus len]]. [[Moss fogderi]], [[Follo fogderi]] (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), [[Nedre Romerike fogderi]], [[Øvre Romerike fogderi]] ([[Solør]] hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til [[Østerdalen]]), [[Hedmark fogderi]] (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), [[Gudbrandsdal fogderi]], [[Hadeland og Valdres fogderi]] (tidligere hadde også [[Ringerike]] hørt til dette f., men det ble nå knyttet til [[Buskerud]], eller utgjorde eget fogderi sammen med [[Hallingdal]]), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), [[Aker fogderi]], [[Buskerud og Hallingdal fogderi]]. [[Eiker]] var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.		[[Akershus len]]. [[Moss fogderi]], [[Follo fogderi]] (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), [[Nedre Romerike fogderi]], [[Øvre Romerike fogderi]] ([[Solør]] hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til [[Østerdalen]]), [[Hedmark fogderi]] (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), [[Gudbrandsdal fogderi]], [[Hadeland og Valdres fogderi]] (tidligere hadde også [[Ringerike]] hørt til dette f., men det ble nå knyttet til [[Buskerud]], eller utgjorde eget fogderi sammen med [[Hallingdal]]), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), [[Aker fogderi]], [[Buskerud og Hallingdal fogderi]]. [[Eiker]] var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.

Siri J: {{allmenning|Fogderi}}

2009-05-12T08:37:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Fogderi}}
	'''Fogderi''', ''futedømme'', d.e. ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.		'''Fogderi''', ''futedømme'', d.e. ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.

Cnyborg på 28. aug. 2008 kl. 19:00

2008-08-28T19:00:09Z

Vis endringer

Cnyborg: Ny side: Fogderi, futedømme, d.e. fogdens embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i f. fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første hal...

2008-06-16T16:40:51Z

Ny side: Fogderi, futedømme, d.e. fogdens embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i f. fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første hal...

Ny side

Fogderi, futedømme, d.e. fogdens embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i f. fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over f.distriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.

På Vestlandet og Sørlandet var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye f. Det samme gjaldt til dels på Østlandet og i Nord-Norge, hvor flere av de nye f. kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor Akershus stift forekom det også nydannelser, som f.eks. Bragernes f. Det tidligere Borgarsyssel, svarende til nåværende Østfold, besto av en rekke små, ofte ustabile lensenheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig f.inndeling festnet seg. På Romerike svarte f. til de gamle tredingene. I Trøndelag var den administrative inndelingen lenge uklar, og de f. som etter hvert festnet seg, var nyskapninger.

Den f.inndelingen som endelig festnet seg omkring 1640 kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den flg. tid.

I. F.inndelingen ca. 1640:

Båhus hovedlen var delt i Viken og Båhus len. Dette utgjorde sannsynligvis to f., men det skal i perioder ha vært opptil fem fogder i dette området.

Akershus len. Moss f., Follo f. (disse f. hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), Nedre Romerike f., Øvre Romerike f. (Solør hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget f., men ble etter hvert knyttet fastere til Østerdalen), Hedmark f. (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget f. sammen med Solør og Odalen), Gudbrandsdal f., Hadeland og Valdres f. (tidligere hadde også Ringerike hørt til dette f., men det ble nå knyttet til Buskerud, eller utgjorde eget f. sammen med Hallingdal), Bragernes f. (Hurum, Lier og Røyken), Aker f., Buskerud og Hallingdal f. Eiker var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.

Smålenene. Heggen og Frøland f. (ofte sammen med Rakkestad), Idd og Marker f., Tune og Åbygge sammen med Veme len utgjorde et f., Onsøy len var et f., Rakkestad len hørte stundom til Heggen og Frøland f., men ble ofte forvaltet sammen med Mariakirkens prostigods.

Tønsberg len utgjorde ett f.

Brunla len var ett f. Under lensherren i Brunla lå periodevis Numedal og Sandsvær som ellers var eget len og hadde egen fogd.

Bratsberg len besto av Bamble f. og Telemark f.

Nedenes len hadde én fogd.

Mandals len hadde én fogd.

Råbyggelag hadde én fogd.

Lista len hadde én fogd.

Stavanger len var delt i Ryfylke f. og Jæren og Dalane f.

Bergenhus len. Nordhordland og Voss f. (Voss til dels skilt ut som eget len under navnet Apostelkirkens gods, også Apostelgods i Sunnfjord), Sunnhordland f., Hardanger og Halsnøy kloster var eget len og delt i to f., Sogn f. (ser periodevis ut til å ha vært delt i to f., Ytre og Indre Sogn), Sunnfjord f., Nordfjord f., Sunnmøre f. (ble delt i to f., Nordre og Søndre Sunnmøre). Utstein kloster og Allehelgens kirkegods utgjorde et len, men det er vanskelig å si noe om forvaltningen. (Det ble vanligvis levert fogderegnskap for hver av disse godsenhetene til Bergenhus. Det samme gjelder de øvrige godslenene under Bergenhus: Lyse klosterlen, Munkeliv kloster og St. Hans kirkegods og Giske len.)

Trondheim len. Strinda f., Gauldal f. (ofte sammen med Herjedalen som etter hvert ble knyttet fast til Jemtland), Orkdal f., Stjørdal f., Inderøy f., Fosen f., Namdalen f., Jemtland og Herjedalen f. (området var periodevis delt i to f.), Romsdal f., Nordmøre f.

Nord-Norge, som var delt i Nordlandenes len (flere små lensenheter) og Vardøhus len, lå periodevis under Bergenhus og Trondheim len. Helgeland f., Andenes f., Vesterålen f., Salten f., Lofoten f., Senja f., Troms f., Vestfinnmark f., Østfinnmark f.

II. F.inndelingen i enevoldstiden og fram til ca. 1850. (F. er gruppert etter amtsinndelingen 1847, om utviklingen av amtene, s.d.)

Akershus amt. Aker og Follo f. (atskilt 1678–93), Nedre Romerike f., Øvre Romerike f.

Smålenenes amt. Idd og Marker f., Moss og Tune f. (Moss eget f. til 1693, Onsøy og Tune etc. eget f. til 1692, hele området ble slått sammen til et f. i 1693), Rakkestad, Heggen og Frøland f. (Rakkestad og Hobøl et f. til 1670, Rakkestad alene til 1693, fra da av slått sammen med Heggen og Frøland. Hobøl gikk til Moss f. i 1670).

Hedmarkens amt. Solør og Odal f. (sammen med Østerdalen 1675–1763), Østerdalen eget f. fra 1764, Hedmark f.

Kristians amt. Hadeland, Land, Toten og Valdres (hele området et f. til 1764, deretter delt i to f., Toten, Hadeland, Vardal f. og Valdres, Land, Biri f., på 1800-tallet Toten eget f. og Valdres, Land og Hadeland samlet i et f. Biri gikk inn i Toten f.), Gudbrandsdalens f.

Buskerud amt. Ringerike og Hallingdal f. (til 1694 sammen med Buskerud f.), Buskerud f. (Modum og Sigdal eget f. til 1693, Eiker eget f. til 1686, fra da av Eiker og Lier et f. til 1693, Hurum og Røyken eget f. til 1693, Hurum, Røyken, Eiker og Lier utgjorde et f. 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud f.), Numedal og Sandsvær f.

Jarlsberg og Larviks amt. Jarlsberg grevskap, som tilsvarte det tidligere Tønsberg len, var ett f. Det samme gjaldt Larvik grevskap, som svarte til Brunla len.

Bratsberg amt. Bamble eget f. til 1693, fra 1694 til 1745 sammen med Øvre og Nedre Telemark, fra 1746 sammen med Nedre Telemark, og på 1800-tallet igjen eget f. Øvre og Nedre Telemark et f. til 1694, fra da av sammen med Bamble. Øvre Telemark eget f. fra 1746. På 1800-tallet ble også Nedre Telemark eget f.

Nedenes og Råbyggelagets amt. Nedenes f., Råbyggelag f.

Lister og Mandals amt var to f. til 1693, sammen 1694–1783, deretter igjen delt i to f.
Stavanger amt. Jæren og Dalane f., Ryfylke f.

Søndre Bergenhus amt. Sunnhordland og Hardanger f. (Rosendal baroni, som var et godskompleks, var utskilt til 1821, men hadde egen lensmann til 1850-årene og egne fogderegnskaper. Det samme gjaldt Lyse kloster), Nordhordland og Voss f. (Apostelkirkens gods utskilt).

Nordre Bergenhus amt. Sogn f., Sunnfjord og Nordfjord f.

Romsdals amt. Sunnmøre f., Romsdal f., Nordmøre f.

Søndre Trondhjems amt. Orkdal og Gauldal f., Strinda og Selbu f., Fosen f.

Nordre Trondhjems amt. Stjørdal og Verdal f., Inderøy f., Namdal f.

Nordlands amt. Helgeland f., Salten f., Vesterålen, Andenes og Lofoten f.

Finnmarkens amt. Senja og Troms f., Finnmark f. (dette ble imidlertid splittet opp i Alta f., Hammerfest f. og Øst-Finnmark f.). For f.- inndelingen 1866, se kart under amt. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 15:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Fogderi}}		{{allmenning\|Fogderi}}
	'''Fogderi''', ''futedømme'', ~~d.e.~~ ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.		'''Fogderi''', ''futedømme'', det er ''[[Leksikon:Fogd\|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.

	På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]], hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor [[Akershus stift]] forekom det også nydannelser, som ~~f.eks.~~ [[Bragernes fogderi]]. Det tidligere [[Borgarsyssel]], svarende til nåværende [[Østfold]], besto av en rekke små, ofte ustabile lensenheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle ''[[Leksikon:Treding\|tredingene]]''. I [[Trøndelag]] var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger.		På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]], hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor [[Akershus stift]] forekom det også nydannelser, som for eksempel [[Bragernes fogderi]]. Det tidligere [[Borgarsyssel]], svarende til nåværende [[Østfold]], besto av en rekke små, ofte ustabile lensenheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle ''[[Leksikon:Treding\|tredingene]]''. I [[Trøndelag]] var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger.

	Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring 1640 kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den ~~flg.~~ tid.		Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring [[1640]] kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den følgende tid.

	'''I'''. Fogderiinndelingen ca. 1640:		'''I'''. Fogderiinndelingen ca. 1640:
Linje 10:		Linje 10:
	''Båhus hovedlen'' var delt i [[Viken]] og Båhus len. Dette utgjorde sannsynligvis to fogderier, men det skal i perioder ha vært opptil fem fogder i dette området.		''Båhus hovedlen'' var delt i [[Viken]] og Båhus len. Dette utgjorde sannsynligvis to fogderier, men det skal i perioder ha vært opptil fem fogder i dette området.

	[[Akershus len]]. [[Moss fogderi]], [[Follo fogderi]] (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), [[Nedre Romerike fogderi]], [[Øvre Romerike fogderi]] ([[Solør]] hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til [[Østerdalen]]), [[Hedmark fogderi]] (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), [[Gudbrandsdal fogderi]], [[Hadeland og Valdres fogderi]] (tidligere hadde også [[Ringerike]] hørt til dette f., men det ble nå knyttet til [[Buskerud]], eller utgjorde eget fogderi sammen med [[Hallingdal]]), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), [[Aker fogderi]], [[Buskerud og Hallingdal fogderi]]. [[Eiker]] var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.		[[Akershus len]]. [[Moss fogderi]], [[Follo fogderi]] (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), [[Nedre Romerike fogderi]], [[Øvre Romerike fogderi]] ([[Solør]] hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til [[Østerdalen]]), [[Hedmark fogderi]] (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), [[Gudbrandsdal fogderi]], [[Hadeland og Valdres fogderi]] (tidligere hadde også [[Ringerike]] hørt til dette fogderiet, men det ble nå knyttet til [[Buskerud]], eller utgjorde eget fogderi sammen med [[Hallingdal]]), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), [[Aker fogderi]], [[Buskerud og Hallingdal fogderi]]. [[Eiker]] var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.

	[[Smålenene]]. [[Heggen og Frøland fogderi]] (ofte sammen med [[Rakkestad]]), [[Idd og Marker fogderi]], [[Tune]] og [[Åbygge]] sammen med [[Veme len]] utgjorde et fogderi, [[Onsøy len]] var et fogderi, [[Rakkestad len]] hørte stundom til [[Heggen og Frøland fogderi]], men ble ofte forvaltet sammen med [[Mariakirkens prostigods]].		[[Smålenene]]. [[Heggen og Frøland fogderi]] (ofte sammen med [[Rakkestad]]), [[Idd og Marker fogderi]], [[Tune]] og [[Åbygge]] sammen med [[Veme len]] utgjorde et fogderi, [[Onsøy len]] var et fogderi, [[Rakkestad len]] hørte stundom til [[Heggen og Frøland fogderi]], men ble ofte forvaltet sammen med [[Mariakirkens prostigods]].
Linje 34:		Linje 34:
	[[Trondheim len]]. [[Strinda fogderi]], [[Gauldal fogderi]] (ofte sammen med [[Herjedalen]] som etter hvert ble knyttet fast til [[Jemtland]]), [[Orkdal fogderi]], [[Stjørdal fogderi]], [[Inderøy fogderi]], [[Fosen fogderi]], [[Namdalen fogderi]], [[Jemtland og Herjedalen fogderi]] (området var periodevis delt i to fogderier), [[Romsdal fogderi]], [[Nordmøre fogderi]].		[[Trondheim len]]. [[Strinda fogderi]], [[Gauldal fogderi]] (ofte sammen med [[Herjedalen]] som etter hvert ble knyttet fast til [[Jemtland]]), [[Orkdal fogderi]], [[Stjørdal fogderi]], [[Inderøy fogderi]], [[Fosen fogderi]], [[Namdalen fogderi]], [[Jemtland og Herjedalen fogderi]] (området var periodevis delt i to fogderier), [[Romsdal fogderi]], [[Nordmøre fogderi]].

	[[Nord-Norge]], som var delt i [[Nordlandenes len]] (flere små lensenheter) og [[Vardøhus len]], lå periodevis under Bergenhus og Trondheim len. [[Helgeland fogderi]], [[Andenes fogderi]], [[Vesterålen fogderi]], [[Salten fogderi]], [[Lofoten fogderi]]~~, ogderi~~, [[Troms fogderi]], [[Vestfinnmark fogderi]], [[Østfinnmark fogderi]].		[[Nord-Norge]], som var delt i [[Nordlandenes len]] (flere små lensenheter) og [[Vardøhus len]], lå periodevis under Bergenhus og Trondheim len. [[Helgeland fogderi]], [[Andenes fogderi]], [[Vesterålen fogderi]], [[Salten fogderi]], [[Lofoten fogderi]], [[Troms fogderi]], [[Vestfinnmark fogderi]], [[Østfinnmark fogderi]].

	'''II'''. Fogderiinndelingen i [[enevoldstiden]] og fram til ca. 1850. (Fogderier er gruppert etter amtsinndelingen 1847, om utviklingen av ''[[Leksikon:Amt\|amtene]]'', s.d.)		'''II'''. Fogderiinndelingen i [[enevoldstiden]] og fram til ca. [[1850]]. (Fogderier er gruppert etter amtsinndelingen 1847, om utviklingen av ''[[Leksikon:Amt\|amtene]]'', s.d.)

	[[Akershus amt]]. [[Aker og Follo fogderi]] (atskilt 1678–93), ogderi, [[Øvre Romerike fogderi]].		[[Akershus amt]]. [[Aker og Follo fogderi]] (atskilt 1678–93), ogderi, [[Øvre Romerike fogderi]].

	~~ogderi.~~ Idd og Marker f., Moss og Tune f. (Moss eget f. til 1693, Onsøy og Tune etc. eget f. til 1692, hele området ble slått sammen til et f. i 1693), [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]] (Rakkestad og Hobøl et f. til 1670, Rakkestad alene til 1693, fra da av slått sammen med Heggen og Frøland. Hobøl gikk til Moss f. i 1670).		[[Idd og Marker fogderi]] , [[Moss og Tune fogderi]] (Moss eget fogderi til 1693, Onsøy og Tune etc. eget fogderi til 1692, hele området ble slått sammen til et fogderi i 1693), [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]] (Rakkestad og Hobøl et fogderi til 1670, Rakkestad alene til 1693, fra da av slått sammen med Heggen og Frøland. Hobøl gikk til [[Moss fogderi]] i [[1670]]).

	[[Hedmarkens amt]]. [[Solør og Odal fogderi]] (sammen med Østerdalen 1675–1763), Østerdalen eget f. fra 1764, Hedmark fogderi.		[[Hedmarkens amt]]. [[Solør og Odal fogderi]] (sammen med Østerdalen 1675–1763), Østerdalen eget fogderi fra [[1764]], [[Hedmark fogderi]].

	[[Kristians amt]]. Hadeland, Land, Toten og Valdres (hele området et fogderi til 1764, deretter delt i to fogderier, Toten, Hadeland, Vardal fogderi og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og Valdres, Land og Hadeland samlet i et fogderi. Biri gikk inn i Toten fogderi.), Gudbrandsdalens fogderi.		[[Kristians amt]]. Hadeland, Land, Toten og Valdres (hele området et fogderi til [[1764]], deretter delt i to fogderier, [[Toten]], [[Hadeland]], [[Vardal fogderi]] og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og [[Valdres, Land og Hadeland fogderi\|Valdres, Land og Hadeland]] samlet i et fogderi. [[Biri]] gikk inn i [[Toten fogderi]].), [[Gudbrandsdalens fogderi.]]

	[[Buskerud amt]]. [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, Hurum og Røyken eget fogderi til 1693, Hurum, Røyken, Eiker og Lier utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi.		[[Buskerud amt]]. [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, [[Hurum]] og [[Røyken]] eget fogderi til [[1693]], [[Hurum]], [[Røyken]], [[Eiker]] og [[Lier]] utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi.

	[[Jarlsberg og Larviks amt]]. [[Jarlsberg grevskap]], som tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], var ett fogderi. Det samme gjaldt [[Larvik grevskap]], som svarte til [[Brunla len]].		[[Jarlsberg og Larviks amt]]. [[Jarlsberg grevskap]], som tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], var ett fogderi. Det samme gjaldt [[Larvik grevskap]], som svarte til [[Brunla len]].

	[[Bratsberg amt]]. Bamble eget fogderi til 1693, fra 1694 til 1745 sammen med Øvre og Nedre Telemark, fra 1746 sammen med Nedre Telemark, og på 1800-tallet igjen eget fogderi Øvre og Nedre Telemark et fogderi til 1694, fra da av sammen med Bamble. Øvre Telemark eget fogderi fra 1746. På 1800-tallet ble også Nedre Telemark eget fogderi.		[[Bratsberg amt]]. [[Bamble fogderi\|Bamble]] eget fogderi til [[1693]], fra [[1694]] til [[1745]] sammen med Øvre og Nedre Telemark, fra 1746 sammen med Nedre Telemark, og på 1800-tallet igjen eget fogderi Øvre og Nedre Telemark et fogderi til [[1694]], fra da av sammen med Bamble. [[Øvre Telemark fogderi\|Øvre Telemark]] eget fogderi fra [[1746]]. På 1800-tallet ble også Nedre Telemark eget fogderi.

	[[Nedenes og Råbyggelagets amt]]. Nedenes fogderi, Råbyggelag fogderi.		[[Nedenes og Råbyggelagets amt]]. Nedenes fogderi, Råbyggelag fogderi.
Linje 58:		Linje 58:
	[[Stavanger amt]]. Jæren og Dalane fogderi, Ryfylke fogderi.		[[Stavanger amt]]. Jæren og Dalane fogderi, Ryfylke fogderi.

	[[Søndre Bergenhus amt]]. Sunnhordland og Hardanger fogderi ([[Rosendal baroni]], som var et godskompleks, var utskilt til 1821, men hadde egen lensmann til 1850-årene og egne fogderegnskaper. Det samme gjaldt Lyse kloster), [[Nordhordland og Voss fogderi]]. (Apostelkirkens gods utskilt).		[[Søndre Bergenhus amt]]. Sunnhordland og Hardanger fogderi ([[Rosendal baroni]], som var et godskompleks, var utskilt til [[1821]], men hadde egen lensmann til 1850-årene og egne fogderegnskaper. Det samme gjaldt Lyse kloster), [[Nordhordland og Voss fogderi]]. (Apostelkirkens gods utskilt).

	[[Nordre Bergenhus amt]]. Sogn fogderi, [[Sunnfjord og Nordfjord fogderi]].		[[Nordre Bergenhus amt]]. Sogn fogderi, [[Sunnfjord og Nordfjord fogderi]].