Leksikon:Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789 - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-30T14:57:09Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789''', en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved ~~forordn.~~ 11. mars [[1789]] for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felttoget høsten [[1788]]. Formueskatt på 1/2 % skulle gis av alle. Til formuen skulle regnes «alt rørlig og urørlig gods» fratrukket inventar, arbeidsredskaper ~~osv.~~ til eget bruk, samt gjeld. Utestående fordringer skulle heller ikke regnes med. Verdiansettelsen skulle gjøres av den enkelte skattyter selv, enten skriftlig på ferdig trykte formularer eller muntlig for en kommisjon.		'''Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789''', en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved forordning 11. mars [[1789]] for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felttoget høsten [[1788]]. Formueskatt på 1/2 % skulle gis av alle. Til formuen skulle regnes «alt rørlig og urørlig gods» fratrukket inventar, arbeidsredskaper og så videre til eget bruk, samt gjeld. Utestående fordringer skulle heller ikke regnes med. Verdiansettelsen skulle gjøres av den enkelte skattyter selv, enten skriftlig på ferdig trykte formularer eller muntlig for en kommisjon.

	Inntekts- og næringsskatten kom i tillegg og skulle gis ~~bl.a.~~ av alle med offentlige embeter eller pensjoner og av alle som drev borgerlig næring i byene eller tilsvarende virksomhet på landet, f.eks. gjestgivere. Satsen var 5 % av årlig forventet innkomst. De som levde av jordbruk eller fiske, skulle ikke gi næringsskatt, heller ikke menige og underoffiserer som hadde vært utkommandert høsten 1788 (eller deres enker). Offiserer var på samme måte fritatt for inntektsskatt.		Inntekts- og næringsskatten kom i tillegg og skulle gis blant annet av alle med offentlige embeter eller pensjoner og av alle som drev borgerlig næring i byene eller tilsvarende virksomhet på landet, f.eks. gjestgivere. Satsen var 5 % av årlig forventet innkomst. De som levde av jordbruk eller fiske, skulle ikke gi næringsskatt, heller ikke menige og underoffiserer som hadde vært utkommandert høsten 1788 (eller deres enker). Offiserer var på samme måte fritatt for inntektsskatt.

	Kommisjonen førte opplysningene inn i protokoller som gir skattyternes navn og stand, samt skattebeløp. Særlig i byene omfatter protokollene også personer som ble fritatt ~~pga.~~ fattigdom. {{sign\|H.W.}}		Kommisjonen førte opplysningene inn i protokoller som gir skattyternes navn og stand, samt skattebeløp. Særlig i byene omfatter protokollene også personer som ble fritatt på grunn av fattigdom. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 21. jul. 2008 kl. 08:58

2008-07-21T08:58:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2008 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789, en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved forordn. 11. mars 1789 for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felttoget høsten 1788. Formueskatt på 1/2 % skulle gis av alle. Til formuen skulle regnes «alt rørlig og urørlig gods» fratrukket inventar, arbeidsredskaper osv. til eget bruk, samt gjeld. Utestående fordringer skulle heller ikke regnes med. Verdiansettelsen skulle gjøres av den enkelte skattyter selv, enten skriftlig på ferdig trykte formularer eller muntlig for en kommisjon.		'''Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789''', en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved forordn. 11. mars [[1789]] for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felttoget høsten [[1788]]. Formueskatt på 1/2 % skulle gis av alle. Til formuen skulle regnes «alt rørlig og urørlig gods» fratrukket inventar, arbeidsredskaper osv. til eget bruk, samt gjeld. Utestående fordringer skulle heller ikke regnes med. Verdiansettelsen skulle gjøres av den enkelte skattyter selv, enten skriftlig på ferdig trykte formularer eller muntlig for en kommisjon.

	Inntekts- og næringsskatten kom i tillegg og skulle gis bl.a. av alle med offentlige embeter eller pensjoner og av alle som drev borgerlig næring i byene eller tilsvarende virksomhet på landet, f.eks. gjestgivere. Satsen var 5 % av årlig forventet innkomst. De som levde av jordbruk eller fiske, skulle ikke gi næringsskatt, heller ikke menige og underoffiserer som hadde vært utkommandert høsten 1788 (eller deres enker). Offiserer var på samme måte fritatt for inntektsskatt.		Inntekts- og næringsskatten kom i tillegg og skulle gis bl.a. av alle med offentlige embeter eller pensjoner og av alle som drev borgerlig næring i byene eller tilsvarende virksomhet på landet, f.eks. gjestgivere. Satsen var 5 % av årlig forventet innkomst. De som levde av jordbruk eller fiske, skulle ikke gi næringsskatt, heller ikke menige og underoffiserer som hadde vært utkommandert høsten 1788 (eller deres enker). Offiserer var på samme måte fritatt for inntektsskatt.

	Kommisjonen førte opplysningene inn i protokoller som gir skattyternes navn og stand, samt skattebeløp. Særlig i byene omfatter protokollene også personer som ble fritatt pga. fattigdom. H.W.		Kommisjonen førte opplysningene inn i protokoller som gir skattyternes navn og stand, samt skattebeløp. Særlig i byene omfatter protokollene også personer som ble fritatt pga. fattigdom. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:1789\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789, en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved forordn. 11. mars 1789 for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felt...

2008-06-16T16:58:05Z

Ny side: Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789, en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved forordn. 11. mars 1789 for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felt...

Ny side

Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789, en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved forordn. 11. mars 1789 for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felttoget høsten 1788. Formueskatt på 1/2 % skulle gis av alle. Til formuen skulle regnes «alt rørlig og urørlig gods» fratrukket inventar, arbeidsredskaper osv. til eget bruk, samt gjeld. Utestående fordringer skulle heller ikke regnes med. Verdiansettelsen skulle gjøres av den enkelte skattyter selv, enten skriftlig på ferdig trykte formularer eller muntlig for en kommisjon.

Inntekts- og næringsskatten kom i tillegg og skulle gis bl.a. av alle med offentlige embeter eller pensjoner og av alle som drev borgerlig næring i byene eller tilsvarende virksomhet på landet, f.eks. gjestgivere. Satsen var 5 % av årlig forventet innkomst. De som levde av jordbruk eller fiske, skulle ikke gi næringsskatt, heller ikke menige og underoffiserer som hadde vært utkommandert høsten 1788 (eller deres enker). Offiserer var på samme måte fritatt for inntektsskatt.

Kommisjonen førte opplysningene inn i protokoller som gir skattyternes navn og stand, samt skattebeløp. Særlig i byene omfatter protokollene også personer som ble fritatt pga. fattigdom. H.W.

{{nhl}}