Leksikon:Forpaktning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

2023-04-20T06:36:42Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:36
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T12:53:20Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 12:53
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-30T15:00:51Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 15:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Forpaktning''',		'''Forpaktning''',

	'''I'''. ''Om jord'': leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'' kunne forpaktning inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i det hele ikke forpaktning. Av og til ble det gitt forbud mot slik leie, andre ganger ble det akseptert, og etter 1800 benyttet staten selv seg ofte av det (~~f.eks.~~ plakat 19/3 1812 om forpaktning av prestegårder). Lov om forpaktning kom først [[1965]].		'''I'''. ''Om jord'': leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'' kunne forpaktning inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i det hele ikke forpaktning. Av og til ble det gitt forbud mot slik leie, andre ganger ble det akseptert, og etter 1800 benyttet staten selv seg ofte av det (for eksempel plakat 19/3 1812 om forpaktning av prestegårder). Lov om forpaktning kom først [[1965]].

	Forpaktning forekommer på slutten av 1600-tallet og noe oftere på 1700-tallet. I 1875 var nær 40 % av privateid leilendingsjord på forpaktning, og i tillegg kom bortforpaktede embetsgårder. {{sign\|K.J.}}		Forpaktning forekommer på slutten av 1600-tallet og noe oftere på 1700-tallet. I 1875 var nær 40 % av privateid leilendingsjord på forpaktning, og i tillegg kom bortforpaktede embetsgårder. {{sign\|K.J.}}

	'''II'''. ''Statlige inntekter''. Forpaktning av statens inntekter og avgifter innebar at en person eller en gruppe personer fikk rett til å kreve inn en eller flere av statens inntektsgrupper mot å betale en fast sum (forpaktningsavgift) til statskassen. Forpakterne måtte svare for administrasjonsomkostningene; deres fortjeneste var det som var igjen når administrasjon og forpaktningsavgift var betalt. Under [[eneveldet]] forpaktet den dansk-norske staten bort mange ulike inntektskilder. Ofte hadde de mindre økonomisk betydning, og var av en slik art at det var vanskelig for kongelige embetsmenn å føre en reell kontroll med at de avgiftspliktige virkelig betalte det de skulle (ost- og sildetiende, konsumpsjonsavgift). Også tollinntektene ble forpaktet bort gjennom flere perioder. Den første kontrakten om en slik innkrevingsform nordafjells kom i 1691. Men det var fra 1749–50 at systemet slo igjennom på landsbasis, og sto ved lag like til [[1776]]. {{sign\|K.S.}}		'''II'''. ''Statlige inntekter''. Forpaktning av statens inntekter og avgifter innebar at en person eller en gruppe personer fikk rett til å kreve inn en eller flere av statens inntektsgrupper mot å betale en fast sum (forpaktningsavgift) til statskassen. Forpakterne måtte svare for administrasjonsomkostningene; deres fortjeneste var det som var igjen når administrasjon og forpaktningsavgift var betalt. Under [[eneveldet]] forpaktet den dansk-norske staten bort mange ulike inntektskilder. Ofte hadde de mindre økonomisk betydning, og var av en slik art at det var vanskelig for kongelige embetsmenn å føre en reell kontroll med at de avgiftspliktige virkelig betalte det de skulle (ost- og sildetiende, konsumpsjonsavgift). Også tollinntektene ble forpaktet bort gjennom flere perioder. Den første kontrakten om en slik innkrevingsform nordafjells kom i [[1691]]. Men det var fra 1749–50 at systemet slo igjennom på landsbasis, og sto ved lag like til [[1776]]. {{sign\|K.S.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 6. sep. 2008 kl. 13:11

2008-09-06T13:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	Forpaktning, I. Om jord: leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til bygsel kunne f. inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i det hele ikke f. Av og til ble det gitt forbud mot slik leie, andre ganger ble det akseptert, og etter 1800 benyttet staten selv seg ofte av det (f.eks. plakat 19/3 1812 om f. av prestegårder). Lov om f. kom først 1965.		'''Forpaktning''',

	F. ~~forekommer på slutten av 1600-tallet og noe oftere på 1700-tallet~~. I ~~1875~~ var ~~nær 40 %~~ av ~~privateid leilendingsjord på~~ f.~~, og i tillegg kom bortforpaktede embetsgårder~~. K.J.		'''I'''. ''Om jord'': leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]'' kunne forpaktning inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i det hele ikke forpaktning. Av og til ble det gitt forbud mot slik leie, andre ganger ble det akseptert, og etter 1800 benyttet staten selv seg ofte av det (f.eks. plakat 19/3 1812 om forpaktning av prestegårder). Lov om forpaktning kom først [[1965]].

	II. Statlige inntekter. Forpaktning av statens inntekter og avgifter innebar at en person eller en gruppe personer fikk rett til å kreve inn en eller flere av statens inntektsgrupper mot å betale en fast sum (forpaktningsavgift) til statskassen. Forpakterne måtte svare for administrasjonsomkostningene; deres fortjeneste var det som var igjen når administrasjon og forpaktningsavgift var betalt. Under eneveldet forpaktet den dansk-norske staten bort mange ulike inntektskilder. Ofte hadde de mindre økonomisk betydning, og var av en slik art at det var vanskelig for kongelige embetsmenn å føre en reell kontroll med at de avgiftspliktige virkelig betalte det de skulle (ost- og sildetiende, konsumpsjonsavgift). Også tollinntektene ble forpaktet bort gjennom flere perioder. Den første kontrakten om en slik innkrevingsform nordafjells kom i 1691. Men det var fra 1749–50 at systemet slo igjennom på landsbasis, og sto ved lag like til 1776. K.S.		Forpaktning forekommer på slutten av 1600-tallet og noe oftere på 1700-tallet. I 1875 var nær 40 % av privateid leilendingsjord på forpaktning, og i tillegg kom bortforpaktede embetsgårder. {{sign\|K.J.}}

			'''II'''. ''Statlige inntekter''. Forpaktning av statens inntekter og avgifter innebar at en person eller en gruppe personer fikk rett til å kreve inn en eller flere av statens inntektsgrupper mot å betale en fast sum (forpaktningsavgift) til statskassen. Forpakterne måtte svare for administrasjonsomkostningene; deres fortjeneste var det som var igjen når administrasjon og forpaktningsavgift var betalt. Under [[eneveldet]] forpaktet den dansk-norske staten bort mange ulike inntektskilder. Ofte hadde de mindre økonomisk betydning, og var av en slik art at det var vanskelig for kongelige embetsmenn å føre en reell kontroll med at de avgiftspliktige virkelig betalte det de skulle (ost- og sildetiende, konsumpsjonsavgift). Også tollinntektene ble forpaktet bort gjennom flere perioder. Den første kontrakten om en slik innkrevingsform nordafjells kom i 1691. Men det var fra 1749–50 at systemet slo igjennom på landsbasis, og sto ved lag like til [[1776]]. {{sign\|K.S.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Forpaktning, I. Om jord: leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til bygsel kunne f. inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i de...

2008-06-16T17:04:07Z

Ny side: Forpaktning, I. Om jord: leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til bygsel kunne f. inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i de...

Ny side

Forpaktning, I. Om jord: leie mot årlig avgift i penger. I motsetning til bygsel kunne f. inngås for begrenset tid, og det var ingen regler om avgiftens størrelse. Lovbøkene nevnte i det hele ikke f. Av og til ble det gitt forbud mot slik leie, andre ganger ble det akseptert, og etter 1800 benyttet staten selv seg ofte av det (f.eks. plakat 19/3 1812 om f. av prestegårder). Lov om f. kom først 1965.

F. forekommer på slutten av 1600-tallet og noe oftere på 1700-tallet. I 1875 var nær 40 % av privateid leilendingsjord på f., og i tillegg kom bortforpaktede embetsgårder. K.J.

II. Statlige inntekter. Forpaktning av statens inntekter og avgifter innebar at en person eller en gruppe personer fikk rett til å kreve inn en eller flere av statens inntektsgrupper mot å betale en fast sum (forpaktningsavgift) til statskassen. Forpakterne måtte svare for administrasjonsomkostningene; deres fortjeneste var det som var igjen når administrasjon og forpaktningsavgift var betalt. Under eneveldet forpaktet den dansk-norske staten bort mange ulike inntektskilder. Ofte hadde de mindre økonomisk betydning, og var av en slik art at det var vanskelig for kongelige embetsmenn å føre en reell kontroll med at de avgiftspliktige virkelig betalte det de skulle (ost- og sildetiende, konsumpsjonsavgift). Også tollinntektene ble forpaktet bort gjennom flere perioder. Den første kontrakten om en slik innkrevingsform nordafjells kom i 1691. Men det var fra 1749–50 at systemet slo igjennom på landsbasis, og sto ved lag like til 1776. K.S.

{{nhl}}