Leksikon:Fylkesting - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:11:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:11
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 31. mar. 2020 kl. 08:17

2020-03-31T08:17:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 08:17
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Marthe Glad: forkortelser

2009-10-26T10:02:52Z

forkortelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2009 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fylkesting''', eller ''fjerdingsting'', var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra [[Vestlandet]], særlig [[Rogaland]], og [[Namdalen]] fra utgangen av [[middelalderen]] og fram på [[1600-tallet]]. Det er uvisst om disse fylkestingene har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (''Norske Bygder'' IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i [[Gulatingsloven]] (''Fra Vistehola til Ekofisk'' I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom fylkesting kan dokumenteres tilbake til [[1400-tallet]], skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f.).		'''Fylkesting''', eller ''fjerdingsting'', var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra [[Vestlandet]], særlig [[Rogaland]], og [[Namdalen]] fra utgangen av [[middelalderen]] og fram på [[1600-tallet]]. Det er uvisst om disse fylkestingene har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (''Norske Bygder'' IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i [[Gulatingsloven]] (''Fra Vistehola til Ekofisk'' I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom fylkesting kan dokumenteres tilbake til [[1400-tallet]], skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f.).

	Fylkesting kan betraktes som fellessesjoner av flere [[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]] og kunne fungere som hjemting for de enkelte [[Leksikon:skipreidene\|skipreidene]]. De var representasjonsting i den forstand at det møtte lagrettemannsrepresentasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra Sørvestlandet. Selv om fylkestinget kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. ~~F.eks.~~ er adelige eierinteresser blitt behandlet på fylkesting på Nordvestlandet, og vi ser at fylkestinget har avgitt responsa om eiendomsforhold i regionen.		Fylkesting kan betraktes som fellessesjoner av flere [[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]] og kunne fungere som hjemting for de enkelte [[Leksikon:skipreidene\|skipreidene]]. De var representasjonsting i den forstand at det møtte lagrettemannsrepresentasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra [[Sørvestlandet]]. Selv om fylkestinget kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. For eksempel er adelige eierinteresser blitt behandlet på fylkesting på [[Nordvestlandet]], og vi ser at fylkestinget har avgitt responsa om eiendomsforhold i regionen.

	Fylkestingstingkretsene svarte på Vestlandet ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av [[Leksikon:fjerdingene\|fjerdingene]] på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmønster for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''. {{sign\|S.I.}}		Fylkestingstingkretsene svarte på [[Vestlandet]] ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av [[Leksikon:fjerdingene\|fjerdingene]] på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmønster for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-08-23T00:04:52Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2008 kl. 00:04
Linje 1:		Linje 1:
	Fylkesting, eller fjerdingsting, var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra Vestlandet, særlig Rogaland, og Namdalen fra utgangen av middelalderen og fram på 1600-tallet. Det er uvisst om disse f. har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (Norske Bygder IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i Gulatingsloven (Fra Vistehola til Ekofisk I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom f. kan dokumenteres tilbake til 1400-tallet, skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: Norsk bondekommunalisme II s. 62f.).		'''Fylkesting''', eller ''fjerdingsting'', var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra [[Vestlandet]], særlig [[Rogaland]], og [[Namdalen]] fra utgangen av [[middelalderen]] og fram på [[1600-tallet]]. Det er uvisst om disse fylkestingene har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (''Norske Bygder'' IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i [[Gulatingsloven]] (''Fra Vistehola til Ekofisk'' I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom fylkesting kan dokumenteres tilbake til [[1400-tallet]], skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f.).

	F. kan betraktes som fellessesjoner av flere ~~skipreideting~~ og kunne fungere som hjemting for de enkelte skipreidene. De var representasjonsting i den forstand at det møtte lagrettemannsrepresentasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra Sørvestlandet. Selv om f. kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. F.eks. er adelige eierinteresser blitt behandlet på f. på Nordvestlandet, og vi ser at f. har avgitt responsa om eiendomsforhold i regionen.		Fylkesting kan betraktes som fellessesjoner av flere [[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]] og kunne fungere som hjemting for de enkelte [[Leksikon:skipreidene\|skipreidene]]. De var representasjonsting i den forstand at det møtte lagrettemannsrepresentasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra Sørvestlandet. Selv om fylkestinget kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. F.eks. er adelige eierinteresser blitt behandlet på fylkesting på Nordvestlandet, og vi ser at fylkestinget har avgitt responsa om eiendomsforhold i regionen.

	~~F.tingkretsene~~ svarte på Vestlandet ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av fjerdingene på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmønster for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers bygdeting. S.I.		Fylkestingstingkretsene svarte på Vestlandet ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av [[Leksikon:fjerdingene\|fjerdingene]] på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmønster for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Fylkesting, eller fjerdingsting, var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra Vestlandet, særlig Rogaland, og Namdalen fra utgangen av middelalderen og fra...

2008-06-16T19:39:09Z

Ny side: Fylkesting, eller fjerdingsting, var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra Vestlandet, særlig Rogaland, og Namdalen fra utgangen av middelalderen og fra...

Ny side

Fylkesting, eller fjerdingsting, var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra Vestlandet, særlig Rogaland, og Namdalen fra utgangen av middelalderen og fram på 1600-tallet. Det er uvisst om disse f. har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (Norske Bygder IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i Gulatingsloven (Fra Vistehola til Ekofisk I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom f. kan dokumenteres tilbake til 1400-tallet, skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: Norsk bondekommunalisme II s. 62f.).

F. kan betraktes som fellessesjoner av flere skipreideting og kunne fungere som hjemting for de enkelte skipreidene. De var representasjonsting i den forstand at det møtte lagrettemannsrepresentasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra Sørvestlandet. Selv om f. kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. F.eks. er adelige eierinteresser blitt behandlet på f. på Nordvestlandet, og vi ser at f. har avgitt responsa om eiendomsforhold i regionen.

F.tingkretsene svarte på Vestlandet ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av fjerdingene på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmønster for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers bygdeting. S.I.

{{nhl}}