Leksikon:Fyrsetning - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-22T12:36:05Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2009 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fyrsetning''', driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (tyet) var ført bort, begynte arbeidet med fyrsetning forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved ~~pr.~~ m3 løsbrutt masse. Vanlig framdrift var 1 1/2–6 m ~~pr.~~ [[Leksikon:bergmåned\|bergmåned]], avhengig av hvor hardt fjellet var. Fyrsetningsteknikken var i bruk i Norge fra andre halvdel av 1600-tallet til slutten av 1800-årene. Før den kom, foregikk arbeidet med hammer og gruvemeisel (''[[Leksikon:bergjern\|bergjern]]'', ~~s.d.~~). Fra 1700-årene og framover ble fyrsetning delvis avløst av kruttsprengning. {{sign\|H.W.}}		'''Fyrsetning''', driftsmåte i bergverk. En ladning ved (''[[setteved]]'') ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (''[[tyet]]'') var ført bort, begynte arbeidet med fyrsetning forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved per m3 løsbrutt masse. Vanlig framdrift var 1 1/2–6 m per [[Leksikon:bergmåned\|bergmåned]], avhengig av hvor hardt fjellet var. Fyrsetningsteknikken var i bruk i Norge fra andre halvdel av [[1600-tallet]] til slutten av [[1800-årene]]. Før den kom, foregikk arbeidet med hammer og gruvemeisel (''[[Leksikon:bergjern\|bergjern]]'', se dette). Fra [[1700-årene]] og framover ble fyrsetning delvis avløst av kruttsprengning. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-09-01T00:34:21Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2008 kl. 00:34
Linje 1:		Linje 1:
	Fyrsetning, driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (tyet) var ført bort, begynte arbeidet med f. forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved pr. m3 løsbrutt masse. Vanlig framdrift var 1 1/2–6 m pr. bergmåned, avhengig av hvor hardt fjellet var. ~~F.teknikken~~ var i bruk i Norge fra andre halvdel av 1600-tallet til slutten av 1800-årene. Før den kom, foregikk arbeidet med hammer og gruvemeisel (bergjern, s.d.). Fra 1700-årene og framover ble f. delvis avløst av kruttsprengning. H.W.		'''Fyrsetning''', driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (tyet) var ført bort, begynte arbeidet med fyrsetning forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved pr. m3 løsbrutt masse. Vanlig framdrift var 1 1/2–6 m pr. [[Leksikon:bergmåned\|bergmåned]], avhengig av hvor hardt fjellet var. Fyrsetningsteknikken var i bruk i Norge fra andre halvdel av 1600-tallet til slutten av 1800-årene. Før den kom, foregikk arbeidet med hammer og gruvemeisel (''[[Leksikon:bergjern\|bergjern]]'', s.d.). Fra 1700-årene og framover ble fyrsetning delvis avløst av kruttsprengning. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Fyrsetning, driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg...

2008-06-16T23:57:14Z

Ny side: Fyrsetning, driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg...

Ny side

Fyrsetning, driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (tyet) var ført bort, begynte arbeidet med f. forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved pr. m3 løsbrutt masse. Vanlig framdrift var 1 1/2–6 m pr. bergmåned, avhengig av hvor hardt fjellet var. F.teknikken var i bruk i Norge fra andre halvdel av 1600-tallet til slutten av 1800-årene. Før den kom, foregikk arbeidet med hammer og gruvemeisel (bergjern, s.d.). Fra 1700-årene og framover ble f. delvis avløst av kruttsprengning. H.W.

{{nhl}}