Leksikon:Gardfut - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Futer» til «[[Kategori:Verdslige embeter»

2023-08-30T08:52:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Futer» til «[[Kategori:Verdslige embeter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 08:52
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Futer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 11:31

2012-03-16T11:31:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 11:31
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Futer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-25T11:47:01Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2009 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gardfut''', tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. Gardfuten skulle ~~bl.a.~~ organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjerdehold, veiarbeid, gjeting ~~osv.~~ og var regnskapsfører for felles økonomiske anliggender. Det er bevart enkelte eldre regnskapsbøker etter gardfuter. Hver oppsitter var gjerne gardfut ett år om gangen (fra [[14. april]]), men tjenestetiden kunne også avpasses etter hvor stor skyld hver enkelt brukte. (R. Frimannslund i ''Scandinavian Ec. Hist. Review'' 1956 s. 80f.; K. Østberg: ''Norsk bonderet'' V s. 26f.) Ordningen med gardfut og grannemøter er først og fremst kjent fra [[Sørlandet]] (særlig [[Lista]]) og deler av [[Vestlandet]], og dokumentert i skriftlige kilder fra 1800-tallet. Det er imidlertid grunn til å tro at ordningen enkelte steder kan gå langt tilbake i tiden, uten at det er mulig å si noe sikkert om opphavet. (B. Sæland: Grannemøter og gardfuteverv - Formalisert styre i mangbølte tun. ''HT'' bd. 75, 1996.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''Gardfut''', tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. Gardfuten skulle blant annet organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjerdehold, veiarbeid, gjeting og så videre og var regnskapsfører for felles økonomiske anliggender. Det er bevart enkelte eldre regnskapsbøker etter gardfuter. Hver oppsitter var gjerne gardfut ett år om gangen (fra [[14. april]]), men tjenestetiden kunne også avpasses etter hvor stor skyld hver enkelt brukte. (R. Frimannslund i ''Scandinavian Ec. Hist. Review'' 1956 s. 80f.; K. Østberg: ''Norsk bonderet'' V s. 26f.) Ordningen med gardfut og grannemøter er først og fremst kjent fra [[Sørlandet]] (særlig [[Lista]]) og deler av [[Vestlandet]], og dokumentert i skriftlige kilder fra [[1800-tallet]]. Det er imidlertid grunn til å tro at ordningen enkelte steder kan gå langt tilbake i tiden, uten at det er mulig å si noe sikkert om opphavet. (B. Sæland: Grannemøter og gardfuteverv - Formalisert styre i mangbølte tun. ''HT'' bd. 75, 1996.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 6. sep. 2008 kl. 13:39

2008-09-06T13:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	Gardfut, tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. G. skulle bl.a. organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjerdehold, veiarbeid, gjeting osv. og var regnskapsfører for felles økonomiske anliggender. Det er bevart enkelte eldre regnskapsbøker etter g. Hver oppsitter var gjerne g. ett år om gangen (fra 14. april), men tjenestetiden kunne også avpasses etter hvor stor skyld hver enkelt brukte. (R. Frimannslund i Scandinavian Ec. Hist. Review 1956 s. 80f.; K. Østberg: Norsk bonderet V s. 26f.) Ordningen med g. og grannemøter er først og fremst kjent fra Sørlandet (særlig Lista) og deler av Vestlandet, og dokumentert i skriftlige kilder fra 1800-tallet. Det er imidlertid grunn til å tro at ordningen enkelte steder kan gå langt tilbake i tiden, uten at det er mulig å si noe sikkert om opphavet. (B. Sæland: Grannemøter og gardfuteverv - Formalisert styre i mangbølte tun. HT bd. 75, 1996.) H.W./S.I.		'''Gardfut''', tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. Gardfuten skulle bl.a. organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjerdehold, veiarbeid, gjeting osv. og var regnskapsfører for felles økonomiske anliggender. Det er bevart enkelte eldre regnskapsbøker etter gardfuter. Hver oppsitter var gjerne gardfut ett år om gangen (fra [[14. april]]), men tjenestetiden kunne også avpasses etter hvor stor skyld hver enkelt brukte. (R. Frimannslund i ''Scandinavian Ec. Hist. Review'' 1956 s. 80f.; K. Østberg: ''Norsk bonderet'' V s. 26f.) Ordningen med gardfut og grannemøter er først og fremst kjent fra [[Sørlandet]] (særlig [[Lista]]) og deler av [[Vestlandet]], og dokumentert i skriftlige kilder fra 1800-tallet. Det er imidlertid grunn til å tro at ordningen enkelte steder kan gå langt tilbake i tiden, uten at det er mulig å si noe sikkert om opphavet. (B. Sæland: Grannemøter og gardfuteverv - Formalisert styre i mangbølte tun. ''HT'' bd. 75, 1996.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Gardfut, tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. G. skulle bl.a. organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjer...

2008-06-17T19:05:20Z

Ny side: Gardfut, tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. G. skulle bl.a. organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjer...

Ny side

Gardfut, tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. G. skulle bl.a. organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjerdehold, veiarbeid, gjeting osv. og var regnskapsfører for felles økonomiske anliggender. Det er bevart enkelte eldre regnskapsbøker etter g. Hver oppsitter var gjerne g. ett år om gangen (fra 14. april), men tjenestetiden kunne også avpasses etter hvor stor skyld hver enkelt brukte. (R. Frimannslund i Scandinavian Ec. Hist. Review 1956 s. 80f.; K. Østberg: Norsk bonderet V s. 26f.) Ordningen med g. og grannemøter er først og fremst kjent fra Sørlandet (særlig Lista) og deler av Vestlandet, og dokumentert i skriftlige kilder fra 1800-tallet. Det er imidlertid grunn til å tro at ordningen enkelte steder kan gå langt tilbake i tiden, uten at det er mulig å si noe sikkert om opphavet. (B. Sæland: Grannemøter og gardfuteverv - Formalisert styre i mangbølte tun. HT bd. 75, 1996.) H.W./S.I.

{{nhl}}