Leksikon:Geheimekonseilet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

2023-04-20T06:35:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:35
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-26T09:05:38Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Geheimekonseilet''', eller bare ''konseilet'', kaltes de [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] enevoldskongenes råd fram til [[1770]]. Det var i [[Christian V]].s regjeringstid (~~1670–1699~~) at kretsen av kongelige rådgivere ble fastere institusjonalisert. I geheimekonseilet satt som oftest lederne for de forskjellige regjeringskollegiene, eller de eldste kollegiemedlemmene. Også andre høye embetsmenn kunne ha sete i geheimekonseilet. Antallet ''[[Leksikon:geheimeråder\|geheimeråder]]'' var på 1600-tallet som oftest 7, på 1700-tallet 4 til 5.		'''Geheimekonseilet''', eller bare ''konseilet'', kaltes de [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] [[enevelde\|enevoldskongenes]] råd fram til [[1770]]. Det var i [[Christian V]].s regjeringstid ([[1670]]–[[1699]]) at kretsen av kongelige rådgivere ble fastere institusjonalisert. I geheimekonseilet satt som oftest lederne for de forskjellige regjeringskollegiene, eller de eldste kollegiemedlemmene. Også andre høye embetsmenn kunne ha sete i geheimekonseilet. Antallet ''[[Leksikon:geheimeråder\|geheimeråder]]'' var på [[1600-tallet]] som oftest 7, på [[1700-tallet]] 4 til 5.

	Alle slags saker kunne opprinnelig bli forelagt kongen i geheimekonseilet. (I de siste tiårene av 1600-tallet benyttet kongen seg også av såkalte «Kommissioner i Raadstuen for Slottet» hvor det alltid satt en eller flere geheimeråder.) Etter hvert ble det imidlertid utenriks- og kansellisaker som i første rekke ble behandlet i geheimekonseilet., svært sjelden rentekammersaker og aldri krigs- eller admiralitetssaker. Derimot kunne kongen forelegge spørsmål for geheimekonseilet som ikke hadde vært behandlet i noe kollegium.		Alle slags saker kunne opprinnelig bli forelagt kongen i geheimekonseilet. (I de siste tiårene av 1600-tallet benyttet kongen seg også av såkalte «Kommissioner i Raadstuen for Slottet» hvor det alltid satt en eller flere geheimeråder.) Etter hvert ble det imidlertid utenriks- og kansellisaker som i første rekke ble behandlet i geheimekonseilet, svært sjelden [[Leksikon:rentekammeret\|rentekammersaker]] og aldri krigs- eller admiralitetssaker. Derimot kunne kongen forelegge spørsmål for geheimekonseilet som ikke hadde vært behandlet i noe kollegium.

	Fra 1703 fikk geheimekonseilet også forvaltningsansvar, da det overtok de fleste av ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliets]]'' (~~s.d.~~) oppgaver. Fram til 1730 var kanselliet et rent ekspedisjonskontor for geheimekonseilet, og kansellikollegiets underordnede status fortsatte i den følgende tid, selv om kollegiemøter ble gjeninnført i kanselliet. Vanligvis ble alle sakene først behandlet i geheimekonseilet uten at kongen var til stede. Geheimekonseilet avgjorde om en sak var av så stor betydning at den burde refereres for kongen i geheimekonseilet eller om den bare kunne oversendes kanselliet til behandling. Enkelte saker hadde geheimekonseilet også fullmakt til å avgjøre på egen hånd.		Fra [[1703]] fikk geheimekonseilet også forvaltningsansvar, da det overtok de fleste av ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliets]]'' (se dette) oppgaver. Fram til [[1730]] var kanselliet et rent ekspedisjonskontor for geheimekonseilet, og kansellikollegiets underordnede status fortsatte i den følgende tid, selv om kollegiemøter ble gjeninnført i kanselliet. Vanligvis ble alle sakene først behandlet i geheimekonseilet uten at kongen var til stede. Geheimekonseilet avgjorde om en sak var av så stor betydning at den burde refereres for kongen i geheimekonseilet eller om den bare kunne oversendes kanselliet til behandling. Enkelte saker hadde geheimekonseilet også fullmakt til å avgjøre på egen hånd.

	[[Struensee]] avskaffet geheimekonseilet i 1770. I to år ble ''[[Leksikon:kabinettet\|kabinettet]]'' (~~s.d.~~) sentrum for statens styre. Det kongelige råd ble gjeninnført i [[1772]], nå under navn av ''geheimestatsråd''. Dette nye rådet fikk ikke rene forvaltningsoppgaver, men ble nærmest et slags regjeringsråd. Alle regjeringskollegienes innstillinger skulle forelegges kongen i geheimekonseilet, kongen meddelte sin avgjørelse i geheimekonseilet, og det var geheimekonseilet som utsendte den kongelige resolusjon. Opprinnelig het det at ingen kollegiepresident skulle sitte i geheimekonseilet, men denne bestemmelsen ble ikke overholdt. {{sign\|S.I.}}		[[Struensee]] avskaffet geheimekonseilet i 1770. I to år ble ''[[Leksikon:kabinettet\|kabinettet]]'' (se dette) sentrum for statens styre. Det kongelige råd ble gjeninnført i [[1772]], nå under navn av ''geheimestatsråd''. Dette nye rådet fikk ikke rene forvaltningsoppgaver, men ble nærmest et slags regjeringsråd. Alle regjeringskollegienes innstillinger skulle forelegges kongen i geheimekonseilet, kongen meddelte sin avgjørelse i geheimekonseilet, og det var geheimekonseilet som utsendte den kongelige resolusjon. Opprinnelig het det at ingen kollegiepresident skulle sitte i geheimekonseilet, men denne bestemmelsen ble ikke overholdt. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 9. jul. 2008 kl. 23:21

2008-07-09T23:21:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2008 kl. 23:21
Linje 1:		Linje 1:
	Geheimekonseilet, eller bare konseilet, kaltes de dansk-norske enevoldskongenes råd fram til 1770. Det var i Christian V.s regjeringstid (1670–1699) at kretsen av kongelige rådgivere ble fastere institusjonalisert. I g. satt som oftest lederne for de forskjellige regjeringskollegiene, eller de eldste kollegiemedlemmene. Også andre høye embetsmenn kunne ha sete i g. Antallet geheimeråder var på 1600-tallet som oftest 7, på 1700-tallet 4 til 5.		'''Geheimekonseilet''', eller bare ''konseilet'', kaltes de [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] enevoldskongenes råd fram til [[1770]]. Det var i [[Christian V]].s regjeringstid (1670–1699) at kretsen av kongelige rådgivere ble fastere institusjonalisert. I geheimekonseilet satt som oftest lederne for de forskjellige regjeringskollegiene, eller de eldste kollegiemedlemmene. Også andre høye embetsmenn kunne ha sete i geheimekonseilet. Antallet ''[[Leksikon:geheimeråder\|geheimeråder]]'' var på 1600-tallet som oftest 7, på 1700-tallet 4 til 5.

	Alle slags saker kunne ~~oppr.~~ bli forelagt kongen i g. (I de siste tiårene av 1600-tallet benyttet kongen seg også av såkalte «Kommissioner i Raadstuen for Slottet» hvor det alltid satt en eller flere geheimeråder.) Etter hvert ble det imidlertid utenriks- og kansellisaker som i første rekke ble behandlet i g., svært sjelden rentekammersaker og aldri krigs- eller admiralitetssaker. Derimot kunne kongen forelegge spørsmål for g. som ikke hadde vært behandlet i noe kollegium.		Alle slags saker kunne opprinnelig bli forelagt kongen i geheimekonseilet. (I de siste tiårene av 1600-tallet benyttet kongen seg også av såkalte «Kommissioner i Raadstuen for Slottet» hvor det alltid satt en eller flere geheimeråder.) Etter hvert ble det imidlertid utenriks- og kansellisaker som i første rekke ble behandlet i geheimekonseilet., svært sjelden rentekammersaker og aldri krigs- eller admiralitetssaker. Derimot kunne kongen forelegge spørsmål for geheimekonseilet som ikke hadde vært behandlet i noe kollegium.

	Fra 1703 fikk g. også forvaltningsansvar, da det overtok de fleste av kanselliets (s.d.) oppgaver. Fram til 1730 var kanselliet et rent ekspedisjonskontor for g., og kansellikollegiets underordnede status fortsatte i den ~~flg.~~ tid, selv om kollegiemøter ble gjeninnført i kanselliet. Vanligvis ble alle sakene først behandlet i g. uten at kongen var til stede. G. avgjorde om en sak var av så stor betydning at den burde refereres for kongen i g. eller om den bare kunne oversendes kanselliet til behandling. Enkelte saker hadde g. også fullmakt til å avgjøre på egen hånd.		Fra 1703 fikk geheimekonseilet også forvaltningsansvar, da det overtok de fleste av ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliets]]'' (s.d.) oppgaver. Fram til 1730 var kanselliet et rent ekspedisjonskontor for geheimekonseilet, og kansellikollegiets underordnede status fortsatte i den følgende tid, selv om kollegiemøter ble gjeninnført i kanselliet. Vanligvis ble alle sakene først behandlet i geheimekonseilet uten at kongen var til stede. Geheimekonseilet avgjorde om en sak var av så stor betydning at den burde refereres for kongen i geheimekonseilet eller om den bare kunne oversendes kanselliet til behandling. Enkelte saker hadde geheimekonseilet også fullmakt til å avgjøre på egen hånd.

	Struensee avskaffet g. i 1770. I to år ble kabinettet (s.d.) sentrum for statens styre. Det ~~kgl.~~ råd ble gjeninnført i 1772, nå under navn av geheimestatsråd. Dette nye rådet fikk ikke rene forvaltningsoppgaver, men ble nærmest et slags regjeringsråd. Alle regjeringskollegienes innstillinger skulle forelegges kongen i g., kongen meddelte sin avgjørelse i g., og det var g. som utsendte den ~~kgl.~~ resolusjon. ~~Oppr.~~ het det at ingen kollegiepresident skulle sitte i g., men denne bestemmelsen ble ikke overholdt. S.I.		[[Struensee]] avskaffet geheimekonseilet i 1770. I to år ble ''[[Leksikon:kabinettet\|kabinettet]]'' (s.d.) sentrum for statens styre. Det kongelige råd ble gjeninnført i [[1772]], nå under navn av ''geheimestatsråd''. Dette nye rådet fikk ikke rene forvaltningsoppgaver, men ble nærmest et slags regjeringsråd. Alle regjeringskollegienes innstillinger skulle forelegges kongen i geheimekonseilet, kongen meddelte sin avgjørelse i geheimekonseilet, og det var geheimekonseilet som utsendte den kongelige resolusjon. Opprinnelig het det at ingen kollegiepresident skulle sitte i geheimekonseilet, men denne bestemmelsen ble ikke overholdt. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Geheimekonseilet, eller bare konseilet, kaltes de dansk-norske enevoldskongenes råd fram til 1770. Det var i Christian V.s regjeringstid (1670–1699) at kretsen av kongelige rådgivere bl...

2008-06-17T19:12:24Z

Ny side: Geheimekonseilet, eller bare konseilet, kaltes de dansk-norske enevoldskongenes råd fram til 1770. Det var i Christian V.s regjeringstid (1670–1699) at kretsen av kongelige rådgivere bl...

Ny side

Geheimekonseilet, eller bare konseilet, kaltes de dansk-norske enevoldskongenes råd fram til 1770. Det var i Christian V.s regjeringstid (1670–1699) at kretsen av kongelige rådgivere ble fastere institusjonalisert. I g. satt som oftest lederne for de forskjellige regjeringskollegiene, eller de eldste kollegiemedlemmene. Også andre høye embetsmenn kunne ha sete i g. Antallet geheimeråder var på 1600-tallet som oftest 7, på 1700-tallet 4 til 5.

Alle slags saker kunne oppr. bli forelagt kongen i g. (I de siste tiårene av 1600-tallet benyttet kongen seg også av såkalte «Kommissioner i Raadstuen for Slottet» hvor det alltid satt en eller flere geheimeråder.) Etter hvert ble det imidlertid utenriks- og kansellisaker som i første rekke ble behandlet i g., svært sjelden rentekammersaker og aldri krigs- eller admiralitetssaker. Derimot kunne kongen forelegge spørsmål for g. som ikke hadde vært behandlet i noe kollegium.

Fra 1703 fikk g. også forvaltningsansvar, da det overtok de fleste av kanselliets (s.d.) oppgaver. Fram til 1730 var kanselliet et rent ekspedisjonskontor for g., og kansellikollegiets underordnede status fortsatte i den flg. tid, selv om kollegiemøter ble gjeninnført i kanselliet. Vanligvis ble alle sakene først behandlet i g. uten at kongen var til stede. G. avgjorde om en sak var av så stor betydning at den burde refereres for kongen i g. eller om den bare kunne oversendes kanselliet til behandling. Enkelte saker hadde g. også fullmakt til å avgjøre på egen hånd.

Struensee avskaffet g. i 1770. I to år ble kabinettet (s.d.) sentrum for statens styre. Det kgl. råd ble gjeninnført i 1772, nå under navn av geheimestatsråd. Dette nye rådet fikk ikke rene forvaltningsoppgaver, men ble nærmest et slags regjeringsråd. Alle regjeringskollegienes innstillinger skulle forelegges kongen i g., kongen meddelte sin avgjørelse i g., og det var g. som utsendte den kgl. resolusjon. Oppr. het det at ingen kollegiepresident skulle sitte i g., men denne bestemmelsen ble ikke overholdt. S.I.

{{nhl}}