Leksikon:Giftermålsmønster - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-08-26T13:04:15Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Giftermålsmønster'''. I ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'' blir førstegangsgifte kartlagt på to måter: Intensiteten måles gjerne speilvendt som andelen gjenværende ugifte ved fylte 50 år. Aldersmønsteret uttrykkes i gjennomsnittsalderen ved inngåelse av første ekteskap. Norge faller innenfor området for det såkalte «europeiske giftermålsmønsteret», kjennetegnet ved en høy andel varig ugifte (10–20 prosent) og høy giftermålsalder (25–30 år). Dette mønsteret kan gå tilbake til [[senmiddelalderen]] eller tidlig moderne tid, og ble først avgjørende brutt i vårt eget århundre. Mens det er påvist bare moderate sosiale forskjeller i giftermålsalderen for menn, kan variasjonen for kvinner ha spent fra 20 til 30 år, lavest blant kondisjonerte (embetsmenn og storborgerskap) og høyest blant husmenn og arbeidsfolk. Disse sosiale skilnadene ble gradvis redusert fra andre halvdel av 1800-tallet. Til det tradisjonelle giftermålsmønsteret hører også en høy omgifteprosent blant enker og enkemenn og kort ventetid i enkestand. {{sign\|S.D.}}		'''Giftermålsmønster'''. I ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'' blir førstegangsgifte kartlagt på to måter: Intensiteten måles gjerne speilvendt som andelen gjenværende ugifte ved fylte 50 år. Aldersmønsteret uttrykkes i gjennomsnittsalderen ved inngåelse av første ekteskap. Norge faller innenfor området for det såkalte «europeiske giftermålsmønsteret», kjennetegnet ved en høy andel varig ugifte (10–20 prosent) og høy giftermålsalder (25–30 år). Dette mønsteret kan gå tilbake til [[senmiddelalderen]] eller [[tidlig moderne tid]], og ble først avgjørende brutt i vårt eget århundre. Mens det er påvist bare moderate sosiale forskjeller i giftermålsalderen for menn, kan variasjonen for kvinner ha spent fra 20 til 30 år, lavest blant kondisjonerte (embetsmenn og storborgerskap) og høyest blant husmenn og arbeidsfolk. Disse sosiale skilnadene ble gradvis redusert fra andre halvdel av [[1800-tallet]]. Til det tradisjonelle giftermålsmønsteret hører også en høy omgifteprosent blant enker og enkemenn og kort ventetid i enkestand. {{sign\|S.D.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 23. jul. 2008 kl. 20:20

2008-07-23T20:20:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2008 kl. 20:20
Linje 1:		Linje 1:
	Giftermålsmønster. I historisk demografi blir førstegangsgifte kartlagt på to måter: Intensiteten måles gjerne speilvendt som andelen gjenværende ugifte ved fylte 50 år. Aldersmønsteret uttrykkes i gjennomsnittsalderen ved inngåelse av første ekteskap. Norge faller innenfor området for det såkalte «europeiske giftermålsmønsteret», kjennetegnet ved en høy andel varig ugifte (10–20 prosent) og høy giftermålsalder (25–30 år). Dette mønsteret kan gå tilbake til senmiddelalderen eller tidlig moderne tid, og ble først avgjørende brutt i vårt eget århundre. Mens det er påvist bare moderate sosiale forskjeller i giftermålsalderen for menn, kan variasjonen for kvinner ha spent fra 20 til 30 år, lavest blant kondisjonerte (embetsmenn og storborgerskap) og høyest blant husmenn og arbeidsfolk. Disse sosiale skilnadene ble gradvis redusert fra andre halvdel av 1800-tallet. Til det tradisjonelle giftermålsmønsteret hører også en høy omgifteprosent blant enker og enkemenn og kort ventetid i enkestand. S.D.		'''Giftermålsmønster'''. I ''[[Leksikon:historisk demografi\|historisk demografi]]'' blir førstegangsgifte kartlagt på to måter: Intensiteten måles gjerne speilvendt som andelen gjenværende ugifte ved fylte 50 år. Aldersmønsteret uttrykkes i gjennomsnittsalderen ved inngåelse av første ekteskap. Norge faller innenfor området for det såkalte «europeiske giftermålsmønsteret», kjennetegnet ved en høy andel varig ugifte (10–20 prosent) og høy giftermålsalder (25–30 år). Dette mønsteret kan gå tilbake til [[senmiddelalderen]] eller tidlig moderne tid, og ble først avgjørende brutt i vårt eget århundre. Mens det er påvist bare moderate sosiale forskjeller i giftermålsalderen for menn, kan variasjonen for kvinner ha spent fra 20 til 30 år, lavest blant kondisjonerte (embetsmenn og storborgerskap) og høyest blant husmenn og arbeidsfolk. Disse sosiale skilnadene ble gradvis redusert fra andre halvdel av 1800-tallet. Til det tradisjonelle giftermålsmønsteret hører også en høy omgifteprosent blant enker og enkemenn og kort ventetid i enkestand. {{sign\|S.D.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Giftermålsmønster. I historisk demografi blir førstegangsgifte kartlagt på to måter: Intensiteten måles gjerne speilvendt som andelen gjenværende ugifte ved fylte 50 år. Aldersmøns...

2008-06-18T13:37:45Z

Ny side: Giftermålsmønster. I historisk demografi blir førstegangsgifte kartlagt på to måter: Intensiteten måles gjerne speilvendt som andelen gjenværende ugifte ved fylte 50 år. Aldersmøns...

Ny side

Giftermålsmønster. I historisk demografi blir førstegangsgifte kartlagt på to måter: Intensiteten måles gjerne speilvendt som andelen gjenværende ugifte ved fylte 50 år. Aldersmønsteret uttrykkes i gjennomsnittsalderen ved inngåelse av første ekteskap. Norge faller innenfor området for det såkalte «europeiske giftermålsmønsteret», kjennetegnet ved en høy andel varig ugifte (10–20 prosent) og høy giftermålsalder (25–30 år). Dette mønsteret kan gå tilbake til senmiddelalderen eller tidlig moderne tid, og ble først avgjørende brutt i vårt eget århundre. Mens det er påvist bare moderate sosiale forskjeller i giftermålsalderen for menn, kan variasjonen for kvinner ha spent fra 20 til 30 år, lavest blant kondisjonerte (embetsmenn og storborgerskap) og høyest blant husmenn og arbeidsfolk. Disse sosiale skilnadene ble gradvis redusert fra andre halvdel av 1800-tallet. Til det tradisjonelle giftermålsmønsteret hører også en høy omgifteprosent blant enker og enkemenn og kort ventetid i enkestand. S.D.

{{nhl}}