Leksikon:Gjeldsfengsel - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-26T13:15:43Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gjeldsfengsel'''. På 1600-tallet ble det i dansk-norsk lov hjemlet en rett til under visse omstendigheter å sette en debitor under arrest. Gjeldsfengsel kunne ha flere funksjoner: Arresten kunne tjene som et sikkerhetsmiddel, ~~f.eks.~~ dersom skyldneren sto i ferd med å forlate landet. Gjeldsfengsel kunne tjene som eksekusjonsmiddel for å tvinge en skyldner som var dømt, til å etterkomme dommen. Trusselen om gjeldsfengsel var i seg selv et sterkt pressmiddel på skyldneren og hans kausjonister. For en debitor som var dømt til å betale sin gjeld, kunne gjeldsfengsel også virke som straff.		'''Gjeldsfengsel'''. På [[1600-tallet]] ble det i dansk-norsk lov hjemlet en rett til under visse omstendigheter å sette en debitor under arrest. Gjeldsfengsel kunne ha flere funksjoner: Arresten kunne tjene som et sikkerhetsmiddel, for eksempel dersom skyldneren sto i ferd med å forlate landet. Gjeldsfengsel kunne tjene som eksekusjonsmiddel for å tvinge en skyldner som var dømt, til å etterkomme dommen. Trusselen om gjeldsfengsel var i seg selv et sterkt pressmiddel på skyldneren og hans kausjonister. For en debitor som var dømt til å betale sin gjeld, kunne gjeldsfengsel også virke som straff.

	I andre halvdel av 1800-tallet ble gjeldsfengsel avskaffet eller sterkt begrenset de fleste steder i Europa, i Norge ved lov 3. juni 1874. (Lovens bestemmelser om gjeldsfengsel [[~~C.5. no. lov~~]] 1-19; ~~jf.~~ også ''[[Leksikon:utlegg\|utlegg]]''.)		I andre halvdel av 1800-tallet ble gjeldsfengsel avskaffet eller sterkt begrenset de fleste steder i Europa, i Norge ved lov 3. juni [[1874]]. (Lovens bestemmelser om gjeldsfengsel [[Christian Vs Norske Lov]] 1-19; jamfør også ''[[Leksikon:utlegg\|utlegg]]''.)

	Et rettsinstitutt som sto gjeldsfengsel nær, var ''innlager''. Dette var i bruk i Danmark allerede i [[middelalderen]], men ble lovfestet først ved ~~forordn.~~ av 1651 og ~~C.5. da.~~ og ~~no.~~ lover 1685 og 1687 (henholdsvis 1-22 og 1-20, 5-7-16). Innlager kan best karakteriseres som en slags frivillig husarrest. Dersom debitor ikke betalte sin gjeld i rett tid, forpliktet han seg til etter høytidelig oppfordring fra kreditor å begi seg til et nærmere bestemt sted og på egen bekostning oppholde seg der til gjelden var betalt. Kreditors oppfordring kalles ''innmaning'' eller bare ''maning''. Som tvangsmiddel ble innlager snart fortrengt av mer moderne og hensiktsmessige midler som ~~f.eks.~~ gjeldsfengsel. {{sign\|S.I.}}		Et rettsinstitutt som sto gjeldsfengsel nær, var ''innlager''. Dette var i bruk i Danmark allerede i [[middelalderen]], men ble lovfestet først ved forordning av [[1651]] og Christian Vs danske og norske lover [[1685]] og [[1687]] (henholdsvis 1-22 og 1-20, 5-7-16). Innlager kan best karakteriseres som en slags frivillig husarrest. Dersom debitor ikke betalte sin gjeld i rett tid, forpliktet han seg til etter høytidelig oppfordring fra kreditor å begi seg til et nærmere bestemt sted og på egen bekostning oppholde seg der til gjelden var betalt. Kreditors oppfordring kalles ''innmaning'' eller bare ''maning''. Som tvangsmiddel ble innlager snart fortrengt av mer moderne og hensiktsmessige midler som for eksempel gjeldsfengsel. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-08-26T09:13:35Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2008 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	Gjeldsfengsel. På 1600-tallet ble det i dansk-norsk lov hjemlet en rett til under visse omstendigheter å sette en debitor under arrest. G. kunne ha flere funksjoner: Arresten kunne tjene som et sikkerhetsmiddel, f.eks. dersom skyldneren sto i ferd med å forlate landet. G. kunne tjene som eksekusjonsmiddel for å tvinge en skyldner som var dømt, til å etterkomme dommen. Trusselen om g. var i seg selv et sterkt pressmiddel på skyldneren og hans kausjonister. For en debitor som var dømt til å betale sin gjeld, kunne g. også virke som straff.		'''Gjeldsfengsel'''. På 1600-tallet ble det i dansk-norsk lov hjemlet en rett til under visse omstendigheter å sette en debitor under arrest. Gjeldsfengsel kunne ha flere funksjoner: Arresten kunne tjene som et sikkerhetsmiddel, f.eks. dersom skyldneren sto i ferd med å forlate landet. Gjeldsfengsel kunne tjene som eksekusjonsmiddel for å tvinge en skyldner som var dømt, til å etterkomme dommen. Trusselen om gjeldsfengsel var i seg selv et sterkt pressmiddel på skyldneren og hans kausjonister. For en debitor som var dømt til å betale sin gjeld, kunne gjeldsfengsel også virke som straff.

	I andre halvdel av 1800-tallet ble g. avskaffet eller sterkt begrenset de fleste steder i Europa, i Norge ved lov 3. juni 1874. (Lovens bestemmelser om g. C.5. no. lov 1-19; jf. også utlegg.)		I andre halvdel av 1800-tallet ble gjeldsfengsel avskaffet eller sterkt begrenset de fleste steder i Europa, i Norge ved lov 3. juni 1874. (Lovens bestemmelser om gjeldsfengsel [[C.5. no. lov]] 1-19; jf. også ''[[Leksikon:utlegg\|utlegg]]''.)

	Et rettsinstitutt som sto g. nær, var innlager. Dette var i bruk i Danmark allerede i middelalderen, men ble lovfestet først ved forordn. av 1651 og C.5. da. og no. lover 1685 og 1687 (henholdsvis 1-22 og 1-20, 5-7-16). Innlager kan best karakteriseres som en slags frivillig husarrest. Dersom debitor ikke betalte sin gjeld i rett tid, forpliktet han seg til etter høytidelig oppfordring fra kreditor å begi seg til et nærmere bestemt sted og på egen bekostning oppholde seg der til gjelden var betalt. Kreditors oppfordring kalles innmaning eller bare maning. Som tvangsmiddel ble innlager snart fortrengt av mer moderne og hensiktsmessige midler som f.eks. g. S.I.		Et rettsinstitutt som sto gjeldsfengsel nær, var ''innlager''. Dette var i bruk i Danmark allerede i [[middelalderen]], men ble lovfestet først ved forordn. av 1651 og C.5. da. og no. lover 1685 og 1687 (henholdsvis 1-22 og 1-20, 5-7-16). Innlager kan best karakteriseres som en slags frivillig husarrest. Dersom debitor ikke betalte sin gjeld i rett tid, forpliktet han seg til etter høytidelig oppfordring fra kreditor å begi seg til et nærmere bestemt sted og på egen bekostning oppholde seg der til gjelden var betalt. Kreditors oppfordring kalles ''innmaning'' eller bare ''maning''. Som tvangsmiddel ble innlager snart fortrengt av mer moderne og hensiktsmessige midler som f.eks. gjeldsfengsel. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Gjeldsfengsel. På 1600-tallet ble det i dansk-norsk lov hjemlet en rett til under visse omstendigheter å sette en debitor under arrest. G. kunne ha flere funksjoner: Arresten kunne tjene ...

2008-06-19T15:47:15Z

Ny side: Gjeldsfengsel. På 1600-tallet ble det i dansk-norsk lov hjemlet en rett til under visse omstendigheter å sette en debitor under arrest. G. kunne ha flere funksjoner: Arresten kunne tjene ...

Ny side

Gjeldsfengsel. På 1600-tallet ble det i dansk-norsk lov hjemlet en rett til under visse omstendigheter å sette en debitor under arrest. G. kunne ha flere funksjoner: Arresten kunne tjene som et sikkerhetsmiddel, f.eks. dersom skyldneren sto i ferd med å forlate landet. G. kunne tjene som eksekusjonsmiddel for å tvinge en skyldner som var dømt, til å etterkomme dommen. Trusselen om g. var i seg selv et sterkt pressmiddel på skyldneren og hans kausjonister. For en debitor som var dømt til å betale sin gjeld, kunne g. også virke som straff.

I andre halvdel av 1800-tallet ble g. avskaffet eller sterkt begrenset de fleste steder i Europa, i Norge ved lov 3. juni 1874. (Lovens bestemmelser om g. C.5. no. lov 1-19; jf. også utlegg.)

Et rettsinstitutt som sto g. nær, var innlager. Dette var i bruk i Danmark allerede i middelalderen, men ble lovfestet først ved forordn. av 1651 og C.5. da. og no. lover 1685 og 1687 (henholdsvis 1-22 og 1-20, 5-7-16). Innlager kan best karakteriseres som en slags frivillig husarrest. Dersom debitor ikke betalte sin gjeld i rett tid, forpliktet han seg til etter høytidelig oppfordring fra kreditor å begi seg til et nærmere bestemt sted og på egen bekostning oppholde seg der til gjelden var betalt. Kreditors oppfordring kalles innmaning eller bare maning. Som tvangsmiddel ble innlager snart fortrengt av mer moderne og hensiktsmessige midler som f.eks. g. S.I.

{{nhl}}