Leksikon:Gjerd - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:30:58Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Gjengjerden 1514}}		{{allmenning\|Gjengjerden 1514}}
	'''Gjerd''' ([[norrønt]] ''gerð'', ''gjorð'' {{f.}}).		'''Gjerd''' ([[norrønt]] ''gerð'', ''gjorð'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'').

	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:38:37Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Gjengjerden 1514}}		{{allmenning\|Gjengjerden 1514}}
	'''Gjerd''' ([[norrønt]] ''~~ger∂~~'', ''~~gjor∂~~'' {{f.}}).		'''Gjerd''' ([[norrønt]] ''gerð'', ''gjorð'' {{f.}}).

	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:13:49Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Gjengjerden 1514}}		{{allmenning\|Gjengjerden 1514}}
	'''Gjerd''' (~~{{gno.}}~~ ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).		'''Gjerd''' ([[norrønt]] ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).

	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

Cnyborg: lenkeretting

2013-02-14T10:26:16Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2013 kl. 10:26
Linje 8:		Linje 8:
	Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på [[1300-tallet]]. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.		Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på [[1300-tallet]]. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.

	'''II.''' I [[Sunnhordland\|Sunn-]] og [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]] og i [[Sunnfjord]] var gjerd eller gjerdpenger fra [[1661]] betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt\|jordebokskatt]]'', se dette). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda\|landskylda]]'' med 12 {{sk.}} per [[Leksikon:laup\|laup]] smør. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}		'''II.''' I [[Sunnhordland\|Sunn-]] og [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]] og i [[Sunnfjord]] var gjerd eller gjerdpenger fra [[1661]] betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt\|jordebokskatt]]'', se dette). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda\|landskylda]]'' med 12 [[skilling\|sk.]] per [[Leksikon:laup\|laup]] smør. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Hans P. Hosar: Tilvising til artikkel i ålmenninga

2010-09-08T06:31:17Z

Tilvising til artikkel i ålmenninga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2010 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Gjengjerden 1514}}
	'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).		'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-26T13:28:08Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).		'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).

	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, ~~f.eks.~~ [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

	Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, ~~dvs.~~ hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge [[rikskongedømmet]], og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de ~~flg.~~ år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.		Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, det vil si hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge [[rikskongedømmet]], og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for [[Østlandet]] i [[1514]] (''NRJ'' I s. 129), og for [[Bergenhus len]] i [[1519]]/[[1520\|20]] (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de følgende år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

	Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.		Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på [[1300-tallet]]. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.

	'''II.''' I Sunn- og Nordhordland, Ytre Sogn og i Sunnfjord var gjerd eller gjerdpenger fra 1661 betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt\|jordebokskatt]]'', ~~s.d.~~). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda\|landskylda]]'' med 12 sk. ~~pr.~~ [[Leksikon:laup\|laup]] smør. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}		'''II.''' I [[Sunnhordland\|Sunn-]] og [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]] og i [[Sunnfjord]] var gjerd eller gjerdpenger fra [[1661]] betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt\|jordebokskatt]]'', se dette). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda\|landskylda]]'' med 12 {{sk.}} per [[Leksikon:laup\|laup]] smør. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-08-19T12:52:43Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

	Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet, og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de flg. år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.		Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge [[rikskongedømmet]], og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de flg. år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

	Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.		Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.

Siri J på 17. sep. 2008 kl. 23:12

2008-09-17T23:12:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2008 kl. 23:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).		'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).

	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. ''smør-gjerd'' og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

	Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet, og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de flg. år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.		Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet, og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de flg. år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

Siri J: wikify

2008-09-17T23:07:55Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2008 kl. 23:07
Linje 1:		Linje 1:
	Gjerd (gno. ger∂, gjor∂ f.). I. I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. G. ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. smør-g. og gjen-g. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte g. brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige g. stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).

	G. ~~og gjen-g~~. ~~var egentlig en avløsning~~ av ~~kongens veitslerett~~, ~~dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet~~, og ~~i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se utskyld)~~. ~~Mest kjent er de gjen~~-~~g. som ble skrevet ut i Christian II.s tid, for Østlandet~~ i ~~1514~~ (~~NRJ I s. 129~~), ~~og for Bergenhus len i 1519/20 (NRJ II s. 552) og flere ganger i de flg~~. ~~år (NRJ III s~~. ~~629, 644, 650~~-~~51). Fra oppkrevingen av~~ gjen-g. ~~på Østlandet~~ i ~~1514 er~~ det ~~bevart skattelister som er en viktig kilde~~ til ~~bosettingshistorien i området~~. ~~Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse~~ ble ~~stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten~~.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. ''smør-gjerd'' og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

	~~Denne måten å utligne skatten på~~ var ~~etter dansk mønster~~, ~~hvor slike grupperinger i «læg»~~, ~~hos oss fornorsket til legd~~, ble ~~tatt~~ i ~~bruk allerede tidlig på 1300-tallet~~. I ~~Norge kaltes disse skattekretsene også g~~. ~~eller g~~.~~menn~~. ~~Legdsprinsippet~~, som ble ~~introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning~~ for ~~organiseringen~~ av ~~fattigstell og hærvesen i Norge~~.		Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet, og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de flg. år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

	II. I Sunn- og Nordhordland, Ytre Sogn og i Sunnfjord var g. eller ~~g.penger~~ fra 1661 betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en jordebokskatt, s.d.). Den ble utlignet på landskylda med 12 sk. pr. laup smør. S.I./H.W.		Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.

			'''II.''' I Sunn- og Nordhordland, Ytre Sogn og i Sunnfjord var gjerd eller gjerdpenger fra 1661 betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt\|jordebokskatt]]'', s.d.). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda\|landskylda]]'' med 12 sk. pr. [[Leksikon:laup\|laup]] smør. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Gjerd (gno. ger∂, gjor∂ f.). I. I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte ...

2008-06-19T15:50:36Z

Ny side: Gjerd (gno. ger∂, gjor∂ f.). I. I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte ...

Ny side

Gjerd (gno. ger∂, gjor∂ f.). I. I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. G. ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. smør-g. og gjen-g. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte g. brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige g. stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

G. og gjen-g. var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet, og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se utskyld). Mest kjent er de gjen-g. som ble skrevet ut i Christian II.s tid, for Østlandet i 1514 (NRJ I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (NRJ II s. 552) og flere ganger i de flg. år (NRJ III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-g. på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til legd, ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også g. eller g.menn. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.

II. I Sunn- og Nordhordland, Ytre Sogn og i Sunnfjord var g. eller g.penger fra 1661 betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en jordebokskatt, s.d.). Den ble utlignet på landskylda med 12 sk. pr. laup smør. S.I./H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).		'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).

	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, ~~f.eks.~~ [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

	Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, ~~dvs.~~ hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge [[rikskongedømmet]], og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de ~~flg.~~ år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.		Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, det vil si hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge [[rikskongedømmet]], og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for [[Østlandet]] i [[1514]] (''NRJ'' I s. 129), og for [[Bergenhus len]] i [[1519]]/[[1520\|20]] (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de følgende år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

	Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.		Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på [[1300-tallet]]. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.

	'''II.''' I Sunn- og Nordhordland, Ytre Sogn og i Sunnfjord var gjerd eller gjerdpenger fra 1661 betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt\|jordebokskatt]]'', ~~s.d.~~). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda\|landskylda]]'' med 12 sk. ~~pr.~~ [[Leksikon:laup\|laup]] smør. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}		'''II.''' I [[Sunnhordland\|Sunn-]] og [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]] og i [[Sunnfjord]] var gjerd eller gjerdpenger fra [[1661]] betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt\|jordebokskatt]]'', se dette). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda\|landskylda]]'' med 12 {{sk.}} per [[Leksikon:laup\|laup]] smør. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.		'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, f.eks. [[Leksikon:smør-gjerd\|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.

	Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet, og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de flg. år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.		Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge [[rikskongedømmet]], og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld\|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for Østlandet i 1514 (''NRJ'' I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de flg. år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

	Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.		Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd\|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.