Leksikon:Godslen - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T12:59:07Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 12:59
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Len\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Len\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Fjernet "ukategorisert".

2009-08-31T07:31:10Z

Fjernet "ukategorisert".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2009 kl. 07:31
Linje 5:		Linje 5:
	[[Kategori:Len\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Len\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{ukategorisert}}~~

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-31T07:30:57Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2009 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Godslen'''. Etter [[reformasjonen]] ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. Godslen var altså primært formueskomplekser og ikke administrative enheter. Hovedtyngden av godslenene besto av tidligere klostergods som ble omdannet til ''[[Leksikon:klosterlen\|klosterlen]]'' (~~s.d.~~). (Denne prosessen begynte for klostrenes del allerede i [[1520-årene]], både i Danmark og i Norge.) I tillegg kom de ~~kgl.~~ kapellenes eiendommer, [[Apostelkirkens gods]] (Bergens prosti) og [[Mariakirkens prosti]] (Oslo), som etter reformasjonen fortsatt ble brukt til underhold for den norske kansleren. Av verdslige godssamlinger som utgjorde egne len, kjennes i denne perioden bare [[Giske]]. Godslenene besto av spredte eiendommer, ofte med dårlig geografisk sammenheng. {{sign\|S.I.}}		'''Godslen'''. Etter [[reformasjonen]] ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. Godslen var altså primært formueskomplekser og ikke administrative enheter. Hovedtyngden av godslenene besto av tidligere klostergods som ble omdannet til ''[[Leksikon:klosterlen\|klosterlen]]'' (se dette). (Denne prosessen begynte for klostrenes del allerede i [[1520-årene]], både i Danmark og i Norge.) I tillegg kom de kongelig kapellenes eiendommer, [[Apostelkirkens gods]] (Bergens prosti) og [[Mariakirkens prosti]] (Oslo), som etter reformasjonen fortsatt ble brukt til underhold for den norske kansleren. Av verdslige godssamlinger som utgjorde egne len, kjennes i denne perioden bare [[Giske]]. Godslenene besto av spredte eiendommer, ofte med dårlig geografisk sammenheng. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 11. aug. 2008 kl. 22:05

2008-08-11T22:05:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2008 kl. 22:05
Linje 1:		Linje 1:
	Godslen. Etter reformasjonen ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. G. var altså primært formueskomplekser og ikke administrative enheter. Hovedtyngden av g. besto av tidligere klostergods som ble omdannet til klosterlen (s.d.). (Denne prosessen begynte for klostrenes del allerede i 1520-~~årene~~, både i Danmark og i Norge.) I tillegg kom de kgl. kapellenes eiendommer, Apostelkirkens gods (Bergens prosti) og Mariakirkens prosti (Oslo), som etter reformasjonen fortsatt ble brukt til underhold for den norske kansleren. Av verdslige godssamlinger som utgjorde egne len, kjennes i denne perioden bare Giske. G. besto av spredte eiendommer, ofte med dårlig geografisk sammenheng. S.I.		'''Godslen'''. Etter [[reformasjonen]] ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. Godslen var altså primært formueskomplekser og ikke administrative enheter. Hovedtyngden av godslenene besto av tidligere klostergods som ble omdannet til ''[[Leksikon:klosterlen\|klosterlen]]'' (s.d.). (Denne prosessen begynte for klostrenes del allerede i [[1520-årene]], både i Danmark og i Norge.) I tillegg kom de kgl. kapellenes eiendommer, [[Apostelkirkens gods]] (Bergens prosti) og [[Mariakirkens prosti]] (Oslo), som etter reformasjonen fortsatt ble brukt til underhold for den norske kansleren. Av verdslige godssamlinger som utgjorde egne len, kjennes i denne perioden bare [[Giske]]. Godslenene besto av spredte eiendommer, ofte med dårlig geografisk sammenheng. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Len\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
			{{ukategorisert}}

Cnyborg: Ny side: Godslen. Etter reformasjonen ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. G. var altså primært formueskomple...

2008-06-19T17:19:49Z

Ny side: Godslen. Etter reformasjonen ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. G. var altså primært formueskomple...

Ny side

Godslen. Etter reformasjonen ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. G. var altså primært formueskomplekser og ikke administrative enheter. Hovedtyngden av g. besto av tidligere klostergods som ble omdannet til klosterlen (s.d.). (Denne prosessen begynte for klostrenes del allerede i 1520-årene, både i Danmark og i Norge.) I tillegg kom de kgl. kapellenes eiendommer, Apostelkirkens gods (Bergens prosti) og Mariakirkens prosti (Oslo), som etter reformasjonen fortsatt ble brukt til underhold for den norske kansleren. Av verdslige godssamlinger som utgjorde egne len, kjennes i denne perioden bare Giske. G. besto av spredte eiendommer, ofte med dårlig geografisk sammenheng. S.I.

{{nhl}}

Leksikon:Godslen - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

Ida Tolgensbakk: Fjernet "ukategorisert".

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

Siri J på 11. aug. 2008 kl. 22:05

Cnyborg: Ny side: Godslen. Etter reformasjonen ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. G. var altså primært formueskom­ple...

Cnyborg: Ny side: Godslen. Etter reformasjonen ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. G. var altså primært formueskomple...