Leksikon:Graver - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Personer etter virke» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

2019-02-19T09:32:13Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Personer etter virke» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 09:32
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Gravferder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Gravferder\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2011-02-03T09:06:39Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2011 kl. 09:06
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Gravferder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Gravferder\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-30T09:23:07Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2009 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Graver''', person som mot betaling åpnet og hadde tilsyn med gravene på kirkegården. På landet var det til langt innpå 1800-tallet uvanlig med egen graver, mens de fleste kjøpsteder nok har hatt det. [[C.5. no. lov]] (2-21-35) forutsetter i hvert fall at graver finnes, men at godtgjørelse skulle fastsettes av stiftsdireksjonen, ~~sml. forordn.~~ 7/11 1682. I praksis ble gravere på landet ofte engasjert av de pårørende selv og lønnet etter tradisjonsbestemte gaveprinsipper, mens de i kjøpstedene ble ansatt av ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]''. ~~Iflg. res.~~ 22/11 1825 skulle utnevnelse av graver godkjennes av stiftsdireksjonen. Graveren kunne også ha andre oppdrag, så som ombæring av ''[[Leksikon:tavler\|tavler]]'' under gudstjenesten. Graver ble regnet som «kirkebetjent», og kunne i noen kjøpsteder ha rett til fri bolig, men kom ellers ikke under geistlig jurisdiksjon eller rett til innskudd i enkekassen. Et unntak fra det siste finnes dog i Christiansands ~~stifts~~ geistlige enkekasse (fund. 21/9 1736). {{sign\|A.B.A.}}		'''Graver''', person som mot betaling åpnet og hadde tilsyn med gravene på kirkegården. På landet var det til langt innpå [[1800-tallet]] uvanlig med egen graver, mens de fleste [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpsteder]] nok har hatt det. [[C.5. no. lov]] (2-21-35) forutsetter i hvert fall at graver finnes, men at godtgjørelse skulle fastsettes av stiftsdireksjonen, sammenlikn [[Leksikon:forordning\|forordning]] 7/11 [[1682]]. I praksis ble gravere på landet ofte engasjert av de pårørende selv og lønnet etter tradisjonsbestemte gaveprinsipper, mens de i kjøpstedene ble ansatt av ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]''. Ifølge resplusjon 22/11 [[1825]] skulle utnevnelse av graver godkjennes av stiftsdireksjonen. Graveren kunne også ha andre oppdrag, så som ombæring av ''[[Leksikon:tavler\|tavler]]'' under gudstjenesten. Graver ble regnet som «kirkebetjent», og kunne i noen kjøpsteder ha rett til fri bolig, men kom ellers ikke under geistlig jurisdiksjon eller rett til innskudd i enkekassen. Et unntak fra det siste finnes dog i [[Christiansands stift]]s geistlige enkekasse (fund. 21/9 1736). {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-09-17T22:47:53Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2008 kl. 22:47
Linje 1:		Linje 1:
	Graver, person som mot betaling åpnet og hadde tilsyn med gravene på kirkegården. På landet var det til langt innpå 1800-tallet uvanlig med egen g., mens de fleste kjøpsteder nok har hatt det. C.5. no. lov (2-21-35) forutsetter i hvert fall at g. finnes, men at godtgjørelse skulle fastsettes av stiftsdireksjonen, sml. forordn. 7/11 1682. I praksis ble g. på landet ofte engasjert av de pårørende selv og lønnet etter tradisjonsbestemte gaveprinsipper, mens de i kjøpstedene ble ansatt av magistraten. Iflg. res. 22/11 1825 skulle utnevnelse av g. godkjennes av stiftsdireksjonen. G. kunne også ha andre oppdrag, så som ombæring av tavler under gudstjenesten. G. ble regnet som «kirkebetjent», og kunne i noen kjøpsteder ha rett til fri bolig, men kom ellers ikke under geistlig jurisdiksjon eller rett til innskudd i enkekassen. Et unntak fra det siste finnes dog i Christiansands stifts geistlige enkekasse (fund. 21/9 1736). A.B.A.		'''Graver''', person som mot betaling åpnet og hadde tilsyn med gravene på kirkegården. På landet var det til langt innpå 1800-tallet uvanlig med egen graver, mens de fleste kjøpsteder nok har hatt det. [[C.5. no. lov]] (2-21-35) forutsetter i hvert fall at graver finnes, men at godtgjørelse skulle fastsettes av stiftsdireksjonen, sml. forordn. 7/11 1682. I praksis ble gravere på landet ofte engasjert av de pårørende selv og lønnet etter tradisjonsbestemte gaveprinsipper, mens de i kjøpstedene ble ansatt av ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]''. Iflg. res. 22/11 1825 skulle utnevnelse av graver godkjennes av stiftsdireksjonen. Graveren kunne også ha andre oppdrag, så som ombæring av ''[[Leksikon:tavler\|tavler]]'' under gudstjenesten. Graver ble regnet som «kirkebetjent», og kunne i noen kjøpsteder ha rett til fri bolig, men kom ellers ikke under geistlig jurisdiksjon eller rett til innskudd i enkekassen. Et unntak fra det siste finnes dog i Christiansands stifts geistlige enkekasse (fund. 21/9 1736). {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Gravferder\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Graver, person som mot betaling åpnet og hadde tilsyn med gravene på kirkegården. På landet var det til langt innpå 1800-tallet uvanlig med egen g., mens de fleste kjøpsteder nok har ...

2008-06-19T19:14:55Z

Ny side: Graver, person som mot betaling åpnet og hadde tilsyn med gravene på kirkegården. På landet var det til langt innpå 1800-tallet uvanlig med egen g., mens de fleste kjøpsteder nok har ...

Ny side

Graver, person som mot betaling åpnet og hadde tilsyn med gravene på kirkegården. På landet var det til langt innpå 1800-tallet uvanlig med egen g., mens de fleste kjøpsteder nok har hatt det. C.5. no. lov (2-21-35) forutsetter i hvert fall at g. finnes, men at godtgjørelse skulle fastsettes av stiftsdireksjonen, sml. forordn. 7/11 1682. I praksis ble g. på landet ofte engasjert av de pårørende selv og lønnet etter tradisjonsbestemte gaveprinsipper, mens de i kjøpstedene ble ansatt av magistraten. Iflg. res. 22/11 1825 skulle utnevnelse av g. godkjennes av stiftsdireksjonen. G. kunne også ha andre oppdrag, så som ombæring av tavler under gudstjenesten. G. ble regnet som «kirkebetjent», og kunne i noen kjøpsteder ha rett til fri bolig, men kom ellers ikke under geistlig jurisdiksjon eller rett til innskudd i enkekassen. Et unntak fra det siste finnes dog i Christiansands stifts geistlige enkekasse (fund. 21/9 1736). A.B.A.

{{nhl}}