Leksikon:Grevskap - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 17. jan. 2020 kl. 12:37

2020-01-17T12:37:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 12:37
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
	[[Kategori:Vestfold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Vestfold\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vestfold fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

2020-01-02T09:17:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Vestfold fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:17
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Grevskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Grevskap\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Vestfold fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Vestfold\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: lenkeretting

2015-02-09T09:35:50Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grevskap'''. I [[1671]] ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet [[Leksikon:Stattholder\|stattholderen]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|U. F. Gyldenløves]] jordegods i søndre [[Vestfold]] med [[Leksikon:setegård\|setegård]]ene i [[Brunla]], [[Halsen]] og [[Fritsø]], samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kongelig [[Leksikon:len\|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.		'''Grevskap'''. I [[1671]] ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet [[Leksikon:Stattholder\|stattholderen]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|U. F. Gyldenløves]] jordegods i søndre [[Vestfold]] med [[Leksikon:setegård\|setegård]]ene i [[Brunla]], [[Halsen]] og [[Fritsø]], samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kongelig [[Leksikon:len\|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.

	To år senere ble [[Leksikon:Rikskansler\|rikskansleren]] [[Peder Schumacher]] forlenet med kronens eiendommer i det tidligere [[Tønsberg len]]; sentrum for denne godsmassen var setegården [[Sem]]. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i [[1676]] ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av [[Tønsberg grevskap]] ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i [[1684]] til [[Gustav Wilhelm von Wedel\|feltmarskalk von Wedel]]. Tønsberg grevskap ble fra [[1685]] kalt [[grevskapet Jarlsberg]].		To år senere ble [[Leksikon:Rikskansler\|rikskansleren]] [[Peder Schumacher]] forlenet med kronens eiendommer i det tidligere [[Tønsberg len]]; sentrum for denne godsmassen var setegården [[Sem (setegård)\|Sem]]. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i [[1676]] ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av [[Tønsberg grevskap]] ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i [[1684]] til [[Gustav Wilhelm von Wedel\|feltmarskalk von Wedel]]. Tønsberg grevskap ble fra [[1685]] kalt [[grevskapet Jarlsberg]].

	Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett\|patronatsrett]]'' (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet ([[Larvik]] by fikk [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstadsrettigheter]] samtidig med opprettelsen av grevskapet), men [[Tønsberg]] ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene [[Brunla len]] og [[Tønsberg len]]. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt\|amt]]'' (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd\|fogd]]ens ellers i landet.		Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett\|patronatsrett]]'' (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet ([[Larvik]] by fikk [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstadsrettigheter]] samtidig med opprettelsen av grevskapet), men [[Tønsberg]] ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene [[Brunla len]] og [[Tønsberg len]]. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt\|amt]]'' (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd\|fogd]]ens ellers i landet.

Kallrustad: kategorijustering

2012-02-20T10:57:54Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 10:57
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Grevskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Grevskap\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Vestfolds historie\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Vestfold fylke\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Tjøme kommune\|{{PAGENAME}}]]~~
	~~[[Kategori:Sandefjord kommune\|{{PAGENAME}}]]~~
	~~[[Kategori:Larvik kommune~~\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-28T09:57:32Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2009 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grevskap'''. I 1671 ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med [[Leksikon:setegård\|setegård]]ene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et ~~kgl.~~ [[Leksikon:len\|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.		'''Grevskap'''. I [[1671]] ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet [[Leksikon:Stattholder\|stattholderen]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|U. F. Gyldenløves]] jordegods i søndre [[Vestfold]] med [[Leksikon:setegård\|setegård]]ene i [[Brunla]], [[Halsen]] og [[Fritsø]], samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kongelig [[Leksikon:len\|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.

	To år senere ble rikskansleren Peder Schumacher forlenet med kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len; sentrum for denne godsmassen var setegården Sem. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i 1676 ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av Tønsberg grevskap ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i 1684 til feltmarskalk von Wedel. Tønsberg grevskap ble fra 1685 kalt grevskapet Jarlsberg.		To år senere ble [[Leksikon:Rikskansler\|rikskansleren]] [[Peder Schumacher]] forlenet med kronens eiendommer i det tidligere [[Tønsberg len]]; sentrum for denne godsmassen var setegården [[Sem]]. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i [[1676]] ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av [[Tønsberg grevskap]] ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i [[1684]] til [[Gustav Wilhelm von Wedel\|feltmarskalk von Wedel]]. Tønsberg grevskap ble fra [[1685]] kalt [[grevskapet Jarlsberg]].

	Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som ~~f.eks.~~ birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett\|patronatsrett]]'' (~~s.d.~~). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet (Larvik by fikk kjøpstadsrettigheter samtidig med opprettelsen av grevskapet), men Tønsberg ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene Brunla len og Tønsberg len. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt\|amt]]'' (~~s.d.~~) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med ~~kgl.~~ samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd\|fogd]]ens ellers i landet.		Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett\|patronatsrett]]'' (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet ([[Larvik]] by fikk [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstadsrettigheter]] samtidig med opprettelsen av grevskapet), men [[Tønsberg]] ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene [[Brunla len]] og [[Tønsberg len]]. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt\|amt]]'' (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd\|fogd]]ens ellers i landet.

	I 1821 ble grevskapene avskaffet og slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. Grevskapet Laurvigen, som i 1704 var gått over til grevene Daneskjold-Laurvigen, og senere til grevene Ahlefeldt, var i 1805 blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i [[Kieler-freden]] forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i 1817, og samtidig opphørte grevskapets lensprivilegier. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble grevskapets gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. ~~aug.~~ 1842 omdannet til ''[[Leksikon:stamhus\|stamhus]]'' (~~s.d.~~). {{sign\|S.I.}}		I [[1821]] ble grevskapene avskaffet og slått sammen til [[Jarlsberg og Larvik amt]]. Grevskapet Laurvigen, som i [[1704]] var gått over til grevene [[Daneskjold-Laurvigen]], og senere til grevene [[Ahlefeldt]], var i [[1805]] blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i [[Kieler-freden]] forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i [[1817]], og samtidig opphørte grevskapets lensprivilegier. Da [[P. A. Wedel Jarlsberg]] døde i [[1893]], ble grevskapets gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. august [[1842]] omdannet til ''[[Leksikon:stamhus\|stamhus]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-09-17T23:19:49Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2008 kl. 23:19
Linje 1:		Linje 1:
	Grevskap. I 1671 ble g. Laurvigen (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med ~~setegårdene~~ i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kgl. len, men til gjengjeld ble lenet arvelig.		'''Grevskap'''. I 1671 ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med [[Leksikon:setegård\|setegård]]ene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kgl. [[Leksikon:len\|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.

	To år senere ble rikskansleren Peder Schumacher forlenet med kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len; sentrum for denne godsmassen var setegården Sem. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i 1676 ble g. Griffenfeldt inndratt under kronen, og under navn av Tønsberg g. ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette g. i 1684 til feltmarskalk von Wedel. Tønsberg g. ble fra 1685 kalt g. Jarlsberg.		To år senere ble rikskansleren Peder Schumacher forlenet med kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len; sentrum for denne godsmassen var setegården Sem. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i 1676 ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av Tønsberg grevskap ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i 1684 til feltmarskalk von Wedel. Tønsberg grevskap ble fra 1685 kalt grevskapet Jarlsberg.

	Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som f.eks. birkerett (se birk) og patronatsrett (s.d.). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet (Larvik by fikk kjøpstadsrettigheter samtidig med opprettelsen av g.), men Tønsberg ble i 1684 skilt ut fra g. Begge ~~g.s~~ gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to g. grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene Brunla len og Tønsberg len. På sett og vis ble de amt (s.d.) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine g, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kgl. samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte ~~sorenskriverens~~ og ~~fogdens~~ ellers i landet.		Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som f.eks. birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett\|patronatsrett]]'' (s.d.). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet (Larvik by fikk kjøpstadsrettigheter samtidig med opprettelsen av grevskapet), men Tønsberg ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene Brunla len og Tønsberg len. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt\|amt]]'' (s.d.) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kgl. samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd\|fogd]]ens ellers i landet.

	I 1821 ble g. avskaffet og slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. G. Laurvigen, som i 1704 var gått over til grevene Daneskjold-Laurvigen, og senere til grevene Ahlefeldt, var i 1805 blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i Kieler-freden forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i 1817, og samtidig opphørte ~~g.s~~ lensprivilegier. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble ~~g.s~~ gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. aug. 1842 omdannet til stamhus (s.d.). S.I.		I 1821 ble grevskapene avskaffet og slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. Grevskapet Laurvigen, som i 1704 var gått over til grevene Daneskjold-Laurvigen, og senere til grevene Ahlefeldt, var i 1805 blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i [[Kieler-freden]] forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i 1817, og samtidig opphørte grevskapets lensprivilegier. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble grevskapets gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. aug. 1842 omdannet til ''[[Leksikon:stamhus\|stamhus]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Grevskap\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Vestfolds historie\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Tjøme kommune\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Sandefjord kommune\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Larvik kommune\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Grevskap. I 1671 ble g. Laurvigen (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med setegårdene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betyde...

2008-06-19T19:19:35Z

Ny side: Grevskap. I 1671 ble g. Laurvigen (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med setegårdene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betyde...

Ny side

Grevskap. I 1671 ble g. Laurvigen (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med setegårdene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kgl. len, men til gjengjeld ble lenet arvelig.

To år senere ble rikskansleren Peder Schumacher forlenet med kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len; sentrum for denne godsmassen var setegården Sem. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i 1676 ble g. Griffenfeldt inndratt under kronen, og under navn av Tønsberg g. ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette g. i 1684 til feltmarskalk von Wedel. Tønsberg g. ble fra 1685 kalt g. Jarlsberg.

Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som f.eks. birkerett (se birk) og patronatsrett (s.d.). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet (Larvik by fikk kjøpstadsrettigheter samtidig med opprettelsen av g.), men Tønsberg ble i 1684 skilt ut fra g. Begge g.s gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to g. grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene Brunla len og Tønsberg len. På sett og vis ble de amt (s.d.) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine g, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kgl. samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte sorenskriverens og fogdens ellers i landet.

I 1821 ble g. avskaffet og slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. G. Laurvigen, som i 1704 var gått over til grevene Daneskjold-Laurvigen, og senere til grevene Ahlefeldt, var i 1805 blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i Kieler-freden forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i 1817, og samtidig opphørte g.s lensprivilegier. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble g.s gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. aug. 1842 omdannet til stamhus (s.d.). S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grevskap'''. I [[1671]] ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet [[Leksikon:Stattholder\|stattholderen]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|U. F. Gyldenløves]] jordegods i søndre [[Vestfold]] med [[Leksikon:setegård\|setegård]]ene i [[Brunla]], [[Halsen]] og [[Fritsø]], samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kongelig [[Leksikon:len\|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.		'''Grevskap'''. I [[1671]] ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet [[Leksikon:Stattholder\|stattholderen]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|U. F. Gyldenløves]] jordegods i søndre [[Vestfold]] med [[Leksikon:setegård\|setegård]]ene i [[Brunla]], [[Halsen]] og [[Fritsø]], samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kongelig [[Leksikon:len\|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.

	To år senere ble [[Leksikon:Rikskansler\|rikskansleren]] [[Peder Schumacher]] forlenet med kronens eiendommer i det tidligere [[Tønsberg len]]; sentrum for denne godsmassen var setegården [[Sem]]. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i [[1676]] ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av [[Tønsberg grevskap]] ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i [[1684]] til [[Gustav Wilhelm von Wedel\|feltmarskalk von Wedel]]. Tønsberg grevskap ble fra [[1685]] kalt [[grevskapet Jarlsberg]].		To år senere ble [[Leksikon:Rikskansler\|rikskansleren]] [[Peder Schumacher]] forlenet med kronens eiendommer i det tidligere [[Tønsberg len]]; sentrum for denne godsmassen var setegården [[Sem (setegård)\|Sem]]. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i [[1676]] ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av [[Tønsberg grevskap]] ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i [[1684]] til [[Gustav Wilhelm von Wedel\|feltmarskalk von Wedel]]. Tønsberg grevskap ble fra [[1685]] kalt [[grevskapet Jarlsberg]].

	Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett\|patronatsrett]]'' (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet ([[Larvik]] by fikk [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstadsrettigheter]] samtidig med opprettelsen av grevskapet), men [[Tønsberg]] ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene [[Brunla len]] og [[Tønsberg len]]. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt\|amt]]'' (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd\|fogd]]ens ellers i landet.		Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se ''[[Leksikon:birk\|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett\|patronatsrett]]'' (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet ([[Larvik]] by fikk [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstadsrettigheter]] samtidig med opprettelsen av grevskapet), men [[Tønsberg]] ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene [[Brunla len]] og [[Tønsberg len]]. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt\|amt]]'' (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd\|fogd]]ens ellers i landet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 10:57
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Grevskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Grevskap\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Vestfolds historie\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Vestfold fylke\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Tjøme kommune\|{{PAGENAME}}]]~~
	~~[[Kategori:Sandefjord kommune\|{{PAGENAME}}]]~~
	~~[[Kategori:Larvik kommune~~\|{{PAGENAME}}]]