Leksikon:Grindgang - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 17. okt. 2014 kl. 14:03

2014-10-17T14:03:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2014 kl. 14:03
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husdyrbruk~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
			[[kategori:gjerder]]

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-18T13:14:15Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grindgang''' gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (jamfør ''[[Leksikon:grindhus\|grindhus]]''); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. Grindgang på trede forekom i eldre tid på [[Østlandet]], mens grindgang på åker bruktes i [[Rana]] og [[Saltdalen]]; grindgangen ble da avsluttet når kornet spirte. Grindgang på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i [[Nord-Norge]] (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. Grindgang er også kalt ''kve-reking'' eller ''kviing''. (K. Visted og H. Stigum: ''Vår gamle bondekultur'' I s. 211f.) {{sign\|H.W.}}		'''Grindgang''' gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (jamfør ''[[Leksikon:grindhus\|grindhus]]''); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. Grindgang på trede forekom i eldre tid på [[Østlandet]], mens grindgang på åker bruktes i [[Rana kommune\|Rana]] og [[Saltdalen]]; grindgangen ble da avsluttet når kornet spirte. Grindgang på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i [[Nord-Norge]] (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. Grindgang er også kalt ''kve-reking'' eller ''kviing''. (K. Visted og H. Stigum: ''Vår gamle bondekultur'' I s. 211f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husdyrbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husdyrbruk\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-27T11:21:59Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2009 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grindgang''' gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (~~jf.~~ ''[[Leksikon:grindhus\|grindhus]]''); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. Grindgang på trede forekom i eldre tid på [[Østlandet]], mens grindgang på åker bruktes i [[Rana]] og [[Saltdalen]]; grindgangen ble da avsluttet når kornet spirte. Grindgang på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i [[Nord-Norge]] (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. Grindgang er også kalt ''kve-reking'' eller ''kviing''. (K. Visted og H. Stigum: ''Vår ~~gl.~~ bondekultur'' I s. 211f.) {{sign\|H.W.}}		'''Grindgang''' gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (jamfør ''[[Leksikon:grindhus\|grindhus]]''); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. Grindgang på trede forekom i eldre tid på [[Østlandet]], mens grindgang på åker bruktes i [[Rana]] og [[Saltdalen]]; grindgangen ble da avsluttet når kornet spirte. Grindgang på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i [[Nord-Norge]] (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. Grindgang er også kalt ''kve-reking'' eller ''kviing''. (K. Visted og H. Stigum: ''Vår gamle bondekultur'' I s. 211f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husdyrbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husdyrbruk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 4. jul. 2008 kl. 11:51

2008-07-04T11:51:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	Grindgang gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (jf. grindhus); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. G. på trede forekom i eldre tid på Østlandet, mens g. på åker bruktes i Rana og Saltdalen; g. ble da avsluttet når kornet spirte. G. på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i Nord-Norge (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. G. er også kalt kve-reking eller kviing. (K. Visted og H. Stigum: Vår gl. bondekultur I s. 211f.) H.W.		'''Grindgang''' gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (jf. ''[[Leksikon:grindhus\|grindhus]]''); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. Grindgang på trede forekom i eldre tid på [[Østlandet]], mens grindgang på åker bruktes i [[Rana]] og [[Saltdalen]]; grindgangen ble da avsluttet når kornet spirte. Grindgang på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i [[Nord-Norge]] (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. Grindgang er også kalt ''kve-reking'' eller ''kviing''. (K. Visted og H. Stigum: ''Vår gl. bondekultur'' I s. 211f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Husdyrbruk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Grindgang gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var h...

2008-06-19T19:20:45Z

Ny side: Grindgang gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var h...

Ny side

Grindgang gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (jf. grindhus); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. G. på trede forekom i eldre tid på Østlandet, mens g. på åker bruktes i Rana og Saltdalen; g. ble da avsluttet når kornet spirte. G. på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i Nord-Norge (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. G. er også kalt kve-reking eller kviing. (K. Visted og H. Stigum: Vår gl. bondekultur I s. 211f.) H.W.

{{nhl}}