Leksikon:Hærens offiserer og struktur - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 12:20

2009-05-12T12:20:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hærens offiserer og struktur.''' Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. Generalløytnant, 6. Generalmajor, 7. Oberst, 8. Oberstløytnant, 9. Major, 10. Kaptein/rittmester (kavaleriet)/stykkhauptmann (artilleriet), 11. Premierløytnant, 12. Sekondløytnant, 13. Fenrik/kornett (kavaleriet)/stykkjunker (artilleriet), 14. Sersjant/ fyrverker (artilleriet), 15. Korporal/bombarderer (artilleriet), 16. Menig, ''[[Leksikon:gemen\|gemen]]'' (s.d.) soldat/under- og overkonstabler (artilleriet). Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.		'''Hærens offiserer og struktur.''' Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. Generalløytnant, 6. Generalmajor, 7. Oberst, 8. Oberstløytnant, 9. Major, 10. Kaptein/rittmester (kavaleriet)/stykkhauptmann (artilleriet), 11. Premierløytnant, 12. Sekondløytnant, 13. Fenrik/kornett (kavaleriet)/stykkjunker (artilleriet), 14. Sersjant/ fyrverker (artilleriet), 15. Korporal/bombarderer (artilleriet), 16. Menig, ''[[Leksikon:gemen\|gemen]]'' (s.d.) soldat/under- og overkonstabler (artilleriet). Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.

	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|~~eksadroner~~]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eskadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:militære grader\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:militære grader\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 11:51

2009-05-12T11:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hærens offiserer ~~og struktur~~.''' Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. Generalløytnant, 6. Generalmajor, 7. Oberst, 8. Oberstløytnant, 9. Major, 10. Kaptein/rittmester (kavaleriet)/stykkhauptmann (artilleriet), 11. Premierløytnant, 12. Sekondløytnant, 13. Fenrik/kornett (kavaleriet)/stykkjunker (artilleriet), 14. Sersjant/ fyrverker (artilleriet), 15. Korporal/bombarderer (artilleriet), 16. Menig, ''[[Leksikon:gemen\|gemen]]'' (s.d.) soldat/under- og overkonstabler (artilleriet). Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.		'''Hærens offiserer og struktur.''' Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. Generalløytnant, 6. Generalmajor, 7. Oberst, 8. Oberstløytnant, 9. Major, 10. Kaptein/rittmester (kavaleriet)/stykkhauptmann (artilleriet), 11. Premierløytnant, 12. Sekondløytnant, 13. Fenrik/kornett (kavaleriet)/stykkjunker (artilleriet), 14. Sersjant/ fyrverker (artilleriet), 15. Korporal/bombarderer (artilleriet), 16. Menig, ''[[Leksikon:gemen\|gemen]]'' (s.d.) soldat/under- og overkonstabler (artilleriet). Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.

	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 11:50

2009-05-12T11:50:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2009 kl. 11:50
Linje 3:		Linje 3:
	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

			{{nhl}}
	[[Kategori:militære grader\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:militære grader\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{nhl}}~~

Siri J: Leksikon:Hærens offiserer og struktur flytta til Leksikon:Hærens offiserer og struktur: for mange mellomrom i tittel

2009-05-10T18:41:50Z

Leksikon:Hærens offiserer og struktur flytta til Leksikon:Hærens offiserer og struktur: for mange mellomrom i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. mai 2009 kl. 18:41
(Ingen forskjell)

Siri J på 10. sep. 2008 kl. 14:37

2008-09-10T14:37:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 14:37
Linje 3:		Linje 3:
	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

	[[Kategori:militære grader]]		[[Kategori:militære grader\|{{PAGENAME}}]]
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:47

2008-09-10T10:47:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 10:47
Linje 3:		Linje 3:
	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

	[[Kategori:~~militærvesen~~]]		[[Kategori:militære grader]]
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:47

2008-09-10T10:47:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 10:47
Linje 3:		Linje 3:
	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

	[[Kategori:~~militære termer~~]]		[[Kategori:militærvesen]]
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:46

2008-09-10T10:46:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 10:46
Linje 3:		Linje 3:
	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

	[[Kategori:~~millitære~~ termer]]		[[Kategori:militære termer]]
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:46

2008-09-10T10:46:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	Hærens offiserer og struktur. Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. Generalløytnant, 6. Generalmajor, 7. Oberst, 8. Oberstløytnant, 9. Major, 10. Kaptein/rittmester (kavaleriet)/stykkhauptmann (artilleriet), 11. Premierløytnant, 12. Sekondløytnant, 13. Fenrik/kornett (kavaleriet)/stykkjunker (artilleriet), 14. Sersjant/ fyrverker (artilleriet), 15. Korporal/bombarderer (artilleriet), 16. Menig, gemen (s.d.) soldat/under- og overkonstabler (artilleriet). Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.		'''Hærens offiserer og struktur.''' Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. Generalløytnant, 6. Generalmajor, 7. Oberst, 8. Oberstløytnant, 9. Major, 10. Kaptein/rittmester (kavaleriet)/stykkhauptmann (artilleriet), 11. Premierløytnant, 12. Sekondløytnant, 13. Fenrik/kornett (kavaleriet)/stykkjunker (artilleriet), 14. Sersjant/ fyrverker (artilleriet), 15. Korporal/bombarderer (artilleriet), 16. Menig, ''[[Leksikon:gemen\|gemen]]'' (s.d.) soldat/under- og overkonstabler (artilleriet). Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.

	Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i kompanier, men i 1–3 bataljoner (infanteriet), 4–6 ~~eskadroner~~ (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). M.R.		Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i ''[[Leksikon:kompani\|kompanier]]'', men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljon\|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadron\|eksadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). {{sign\|M.R.}}

			[[Kategori:millitære termer]]
	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Hærens offiserer og struktur. Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. G...

2008-06-23T21:38:42Z

Ny side: Hærens offiserer og struktur. Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. G...

Ny side

Hærens offiserer og struktur. Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. Generalløytnant, 6. Generalmajor, 7. Oberst, 8. Oberstløytnant, 9. Major, 10. Kaptein/rittmester (kavaleriet)/stykkhauptmann (artilleriet), 11. Premierløytnant, 12. Sekondløytnant, 13. Fenrik/kornett (kavaleriet)/stykkjunker (artilleriet), 14. Sersjant/ fyrverker (artilleriet), 15. Korporal/bombarderer (artilleriet), 16. Menig, gemen (s.d.) soldat/under- og overkonstabler (artilleriet). Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.

Styrkene var organisert i regimenter a 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8-9. Organisatorisk og finansielt var regimentene inndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefen var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjef eller stabsoffiser. I så tilfelle ble hans daglige plikter delvis ivaretatt av en stedfortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i kompanier, men i 1–3 bataljoner (infanteriet), 4–6 eskadroner (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet). M.R.

{{nhl}}

Leksikon:Hærens offiserer og struktur - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 12:20

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 11:51

Ida Tolgensbakk på 12. mai 2009 kl. 11:50

Siri J: Leksikon:Hærens offiserer og struktur flytta til Leksikon:Hærens offiserer og struktur: for mange mellomrom i tittel

Siri J på 10. sep. 2008 kl. 14:37

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:47

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:47

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:46

Marthe Glad på 10. sep. 2008 kl. 10:46

Cnyborg: Ny side: Hærens offiserer og struktur. Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmars­kalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. G...

Cnyborg: Ny side: Hærens offiserer og struktur. Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik: 1. Generalfeltmarskalk, 2. Feltmarskalk, 3. Feltmarskalkløytnant, 4. General, 5. G...