Leksikon:Hals- og håndsrett - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 19. mai 2009 kl. 12:48

2009-05-19T12:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2009 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hals- og håndsrett''', ~~d.e.~~ i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet hals- og håndsrett opprinnelig bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. Hals- og håndsrett var en ~~kgl.~~ rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet hals- og håndsrett. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke ~~adelen~~, som fikk hals- og håndsrett over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (~~jf.~~ ''[[Leksikon:birk\|birk]]'').		'''Hals- og håndsrett''', dette er i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet hals- og håndsrett opprinnelig bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. Hals- og håndsrett var en kongelig rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet hals- og håndsrett. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke [[adel]]en, som fikk hals- og håndsrett over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (jamfør ''[[Leksikon:birk\|birk]]'').

	Nær knyttet til hals- og håndsrett var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter ~~o.l.~~ som forbryteren måtte utrede til det offentlige. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til hals- og håndsrett og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av hals- og håndsrett. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble [[Leksikon:sakefall\|sakefall]]sretten sammen med [[Leksikon:krongods\|krongods]]et solgt til private jorddrotter i [[1666]]. (Avskaffet ved kriminalloven 20. ~~aug.~~ 1842.)		Nær knyttet til hals- og håndsrett var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter og liknende som forbryteren måtte utrede til det offentlige. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til hals- og håndsrett og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av hals- og håndsrett. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble [[Leksikon:sakefall\|sakefall]]sretten sammen med [[Leksikon:krongods\|krongods]]et solgt til private jorddrotter i [[1666]]. (Avskaffet ved kriminalloven 20. august 1842.)

	Hals- og håndsrett ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av [[18. juli]] [[1646]], men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. Hals- og håndsrett ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av [[enevelde]], og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; [[C.5. no. lov]] 3–2–1). I Norge ble hals- og håndsrett opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk hals- og håndsrett redusert betydning i løpet av 1700-tallet, men ble ikke avskaffet før i 1848. {{sign\|S.I.}}		Hals- og håndsrett ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av [[18. juli]] [[1646]], men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. Hals- og håndsrett ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av [[enevelde]], og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; [[C.5. no. lov]] 3–2–1). I Norge ble hals- og håndsrett opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk hals- og håndsrett redusert betydning i løpet av [[1700-tallet]], men ble ikke avskaffet før i 1848. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-10-11T07:34:41Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2008 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	Hals- og håndsrett, d.e. i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet ~~h. oppr.~~ bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. H. var en kgl. rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet h. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke adelen, som fikk h. over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (jf. birk).		'''Hals- og håndsrett''', d.e. i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet hals- og håndsrett opprinnelig bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. Hals- og håndsrett var en kgl. rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet hals- og håndsrett. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke adelen, som fikk hals- og håndsrett over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (jf. ''[[Leksikon:birk\|birk]]'').

	Nær knyttet til h. var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter o.l. som forbryteren måtte utrede til det ~~off~~. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til h. og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av h. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble ~~sakefallsretten~~ sammen med ~~krongodset~~ solgt til private jorddrotter i 1666. (Avskaffet ved kriminalloven 20. aug. 1842.)		Nær knyttet til hals- og håndsrett var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter o.l. som forbryteren måtte utrede til det offentlige. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til hals- og håndsrett og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av hals- og håndsrett. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble [[Leksikon:sakefall\|sakefall]]sretten sammen med [[Leksikon:krongods\|krongods]]et solgt til private jorddrotter i [[1666]]. (Avskaffet ved kriminalloven 20. aug. 1842.)

	H. ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av 18. juli 1646, men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. H. ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av enevelde, og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; C.5. no. lov 3–2–1). I Norge ble h. opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk h. redusert betydning i løpet av 1700-tallet, men ble ikke avskaffet før i 1848. S.I.		Hals- og håndsrett ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av [[18. juli]] [[1646]], men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. Hals- og håndsrett ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av [[enevelde]], og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; [[C.5. no. lov]] 3–2–1). I Norge ble hals- og håndsrett opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk hals- og håndsrett redusert betydning i løpet av 1700-tallet, men ble ikke avskaffet før i 1848. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Hals- og håndsrett, d.e. i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet h. oppr. bare fo...

2008-06-19T20:03:06Z

Ny side: Hals- og håndsrett, d.e. i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet h. oppr. bare fo...

Ny side

Hals- og håndsrett, d.e. i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet h. oppr. bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. H. var en kgl. rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet h. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke adelen, som fikk h. over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (jf. birk).

Nær knyttet til h. var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter o.l. som forbryteren måtte utrede til det off. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til h. og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av h. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble sakefallsretten sammen med krongodset solgt til private jorddrotter i 1666. (Avskaffet ved kriminalloven 20. aug. 1842.)

H. ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av 18. juli 1646, men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. H. ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av enevelde, og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; C.5. no. lov 3–2–1). I Norge ble h. opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk h. redusert betydning i løpet av 1700-tallet, men ble ikke avskaffet før i 1848. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2009 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hals- og håndsrett''', ~~d.e.~~ i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet hals- og håndsrett opprinnelig bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. Hals- og håndsrett var en ~~kgl.~~ rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet hals- og håndsrett. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke ~~adelen~~, som fikk hals- og håndsrett over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (~~jf.~~ ''[[Leksikon:birk\|birk]]'').		'''Hals- og håndsrett''', dette er i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet hals- og håndsrett opprinnelig bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. Hals- og håndsrett var en kongelig rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet hals- og håndsrett. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke [[adel]]en, som fikk hals- og håndsrett over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (jamfør ''[[Leksikon:birk\|birk]]'').

	Nær knyttet til hals- og håndsrett var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter ~~o.l.~~ som forbryteren måtte utrede til det offentlige. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til hals- og håndsrett og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av hals- og håndsrett. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble [[Leksikon:sakefall\|sakefall]]sretten sammen med [[Leksikon:krongods\|krongods]]et solgt til private jorddrotter i [[1666]]. (Avskaffet ved kriminalloven 20. ~~aug.~~ 1842.)		Nær knyttet til hals- og håndsrett var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter og liknende som forbryteren måtte utrede til det offentlige. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til hals- og håndsrett og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av hals- og håndsrett. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble [[Leksikon:sakefall\|sakefall]]sretten sammen med [[Leksikon:krongods\|krongods]]et solgt til private jorddrotter i [[1666]]. (Avskaffet ved kriminalloven 20. august 1842.)

	Hals- og håndsrett ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av [[18. juli]] [[1646]], men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. Hals- og håndsrett ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av [[enevelde]], og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; [[C.5. no. lov]] 3–2–1). I Norge ble hals- og håndsrett opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk hals- og håndsrett redusert betydning i løpet av 1700-tallet, men ble ikke avskaffet før i 1848. {{sign\|S.I.}}		Hals- og håndsrett ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av [[18. juli]] [[1646]], men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. Hals- og håndsrett ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av [[enevelde]], og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; [[C.5. no. lov]] 3–2–1). I Norge ble hals- og håndsrett opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk hals- og håndsrett redusert betydning i løpet av [[1700-tallet]], men ble ikke avskaffet før i 1848. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]