Leksikon:Hammer - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T14:03:51Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:03
Linje 4:		Linje 4:
	Figur a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.		Figur a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.

	Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jamfør også ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', ~~{{v.}}~~). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.		Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jamfør også ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', ''verb''). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.

	Lettere hammertyper, for eksempel knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stykker) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, figur b). {{sign\|H.W.}}		Lettere hammertyper, for eksempel knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stykker) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, figur b). {{sign\|H.W.}}

Ida Tolgensbakk på 20. mai 2009 kl. 07:52

2009-05-20T07:52:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2009 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL137.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL137.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Hammer''' (''hammermølle'') for mekanisk framstilling av stangjern, spiker ~~o.a.~~ var i bruk fra [[1500-tallet]] og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble hammeren vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.		'''Hammer''' (''hammermølle'') for mekanisk framstilling av stangjern, spiker og annet var i bruk fra [[1500-tallet]] og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble hammeren vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.

	~~Fig.~~ a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.		Figur a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.

	Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (~~jf.~~ også ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', {{v.}}). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.		Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jamfør også ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', {{v.}}). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.

	Lettere hammertyper, ~~f.eks.~~ knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 ~~stk.~~) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, ~~fig.~~ b). {{sign\|H.W.}}		Lettere hammertyper, for eksempel knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stykker) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, figur b). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: sign

2008-08-16T09:08:34Z

sign

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL137.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer]]		[[Bilde:NHL137.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Hammer''' (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra [[1500-tallet]] og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble hammeren vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.		'''Hammer''' (''hammermølle'') for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra [[1500-tallet]] og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble hammeren vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.

	Fig. a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.		Fig. a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.

Siri J: internlenking, utskrivning av avkortinger

2008-08-12T10:59:37Z

internlenking, utskrivning av avkortinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL137.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer]]		[[Bilde:NHL137.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer]]
	'''Hammer''' (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble h. vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.		'''Hammer''' (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra [[1500-tallet]] og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble hammeren vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.

	Fig. a viser bl.a. e) underlaget for ~~h.stillingen~~, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt ~~h.skaftet~~. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først ~~h.skaftet~~ og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.		Fig. a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.

	Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jf. også ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', v.). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.		Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jf. også ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', {{v.}}). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.

	Lettere hammertyper, f.eks. knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stk.) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, fig. b). {{sign\|H.W.}}		Lettere hammertyper, f.eks. knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stk.) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, fig. b). {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 14:45

2008-06-23T14:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	Hammer (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. H. ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve h. og ~~h.skaftet~~ ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble h. vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når h. ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at ~~h.slaget~~ mot ambolten ble forsterket.		[[Bilde:NHL137.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer]]
			'''Hammer''' (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble h. vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.

	Fig. a viser bl.a. e) underlaget for h.stillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt h.skaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først h.skaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.		Fig. a viser bl.a. e) underlaget for h.stillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt h.skaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først h.skaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.

	Denne konstruksjonen var vanlig for større ~~h.typer~~ som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-h.) og til grovsmiing ellers (jf. også skrøte, v.). Typen kunne bli kalt for-h. fordi den bruktes til en første behandling av jernet.		Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jf. også ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', v.). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.

	Lettere ~~h.typer~~, f.eks. knip-h. (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-h. slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet ~~h.skaft~~ og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stk.) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-h., fig. b). H.W.		Lettere hammertyper, f.eks. knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stk.) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, fig. b). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Hammer (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. H. ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlen...

2008-06-22T11:54:53Z

Ny side: Hammer (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. H. ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlen...

Ny side

Hammer (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. H. ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve h. og h.skaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble h. vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når h. ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at h.slaget mot ambolten ble forsterket.

Fig. a viser bl.a. e) underlaget for h.stillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt h.skaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først h.skaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.

Denne konstruksjonen var vanlig for større h.typer som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-h.) og til grovsmiing ellers (jf. også skrøte, v.). Typen kunne bli kalt for-h. fordi den bruktes til en første behandling av jernet.

Lettere h.typer, f.eks. knip-h. (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-h. slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet h.skaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stk.) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-h., fig. b). H.W.

{{nhl}}