Leksikon:Harnisk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:49:08Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Harnisk''', {{n.}} ([[norrønt]] ''harneskja'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}		'''Harnisk''', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'' ([[norrønt]] ''harneskja'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:30:31Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Harnisk''', {{n.}} ([[norrønt]] ''harneskja'', {{f.}}) var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}		'''Harnisk''', {{n.}} ([[norrønt]] ''harneskja'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:10:45Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Harnisk''', {{n.}} (~~{{gno.}}~~ ''harneskja'', {{f.}}) var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}		'''Harnisk''', {{n.}} ([[norrønt]] ''harneskja'', {{f.}}) var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk på 20. mai 2009 kl. 08:07

2009-05-20T08:07:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2009 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Harnisk''', {{n.}} ({{gno.}} ''harneskja'', {{f.}}) var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (~~ca.~~ 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II s. 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på 1500-tallet, ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av adelen som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av 1600-tallet, og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', ~~s.d.~~). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}		'''Harnisk''', {{n.}} ({{gno.}} ''harneskja'', {{f.}}) var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-10-13T06:35:11Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2008 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	Harnisk, n. (gno. harneskja, f.) var en stridsdrakt dekket av jern. I Hirdskråen (ca. 1273) nevnes h. som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare ~~senmiddelalderens~~ riddersjikt.) Fullt h., sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (NglL II s. 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på 1500-tallet, ble h. stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av adelen som var pålagt å holde seg med fullt h. Det fantes imidlertid også enklere h. brukt av deler av infanteriet. Fullt h. gikk av bruk etter midten av 1600-tallet, og h. gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (kyrass, s.d.). H. ble framstilt og holdt i orden av en ~~h.maker~~, også kalt ~~h.visker~~, ~~h.feger~~ eller plattenslager (platner). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. S.I./H.W.		'''Harnisk''', {{n.}} ({{gno.}} ''harneskja'', {{f.}}) var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (ca. 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II s. 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på 1500-tallet, ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av adelen som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av 1600-tallet, og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass\|kyrass]]'', s.d.). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''platner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}


			[[Kategori:Militært utstyr\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Harnisk, n. (gno. harneskja, f.) var en stridsdrakt dekket av jern. I Hirdskråen (ca. 1273) nevnes h. som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået...

2008-06-22T11:58:19Z

Ny side: Harnisk, n. (gno. harneskja, f.) var en stridsdrakt dekket av jern. I Hirdskråen (ca. 1273) nevnes h. som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået...

Ny side

Harnisk, n. (gno. harneskja, f.) var en stridsdrakt dekket av jern. I Hirdskråen (ca. 1273) nevnes h. som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare senmiddelalderens riddersjikt.) Fullt h., sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (NglL II s. 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på 1500-tallet, ble h. stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av adelen som var pålagt å holde seg med fullt h. Det fantes imidlertid også enklere h. brukt av deler av infanteriet. Fullt h. gikk av bruk etter midten av 1600-tallet, og h. gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (kyrass, s.d.). H. ble framstilt og holdt i orden av en h.maker, også kalt h.visker, h.feger eller plattenslager (platner). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. S.I./H.W.

{{nhl}}