Leksikon:Harv - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 4. feb. 2015 kl. 21:13

2015-02-04T21:13:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 21:13
Linje 18:		Linje 18:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori~~:~~Landbruksredskaper\|~~{{PAGENAME}}]]		{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
			[[Kategori:Landbruksutstyr]]

Ida Tolgensbakk på 20. mai 2009 kl. 08:22

2009-05-20T08:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2009 kl. 08:22
Linje 6:		Linje 6:
	[[Bilde:NHL138 f.jpg\|thumb\|Fig. f: Risp<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL138 f.jpg\|thumb\|Fig. f: Risp<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL138 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Rulleharv<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL138 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Rulleharv<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Harv'''. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to harvtyper. Brand-harv, stiv-harv eller stokk-harv (~~fig.~~ a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, ~~dvs.~~ særlig på de østlandske flatbygdene. Ledd-harv, lekkje-harv eller lest-harv (~~fig.~~ b) var særskilt anvendelig i lettere eller steinrik jord og i bakket terreng. Opprinnelig hadde alle harver tretinder, men fra 1600–1700-tallet ble jerntinder etter hvert vanlig, først på brand-harv.		'''Harv'''. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to harvtyper. Brand-harv, stiv-harv eller stokk-harv (figur a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, det vil si særlig på de østlandske flatbygdene. Ledd-harv, lekkje-harv eller lest-harv (figur b) var særskilt anvendelig i lettere eller steinrik jord og i bakket terreng. Opprinnelig hadde alle harver tretinder, men fra 1600–1700-tallet ble jerntinder etter hvert vanlig, først på brand-harv.

	Harvens funksjoner vekslet. Den ble brukt til bearbeiding av åkeren etter pløyingen, til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede, til å mylde ned gjødsel eller såkorn med, eller – der dette ble gjort med ard – til å jevne åkeren. Til dette siste formålet var tretindet harv regnet som mest formålstjenlig, lenge etter at jerntindete harv var blitt vanlige ([[Hedmark]], [[Sogn]]). I flere distrikter greide en seg uten harv; tilsvarende arbeidsoperasjoner ble der utført med ''[[Leksikon:ard\|ard]]'' (~~s.d.~~) eller håndredskaper.		Harvens funksjoner vekslet. Den ble brukt til bearbeiding av åkeren etter pløyingen, til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede, til å mylde ned gjødsel eller såkorn med, eller – der dette ble gjort med ard – til å jevne åkeren. Til dette siste formålet var tretindet harv regnet som mest formålstjenlig, lenge etter at jerntindete harv var blitt vanlige ([[Hedmark]], [[Sogn]]). I flere distrikter greide en seg uten harv; tilsvarende arbeidsoperasjoner ble der utført med ''[[Leksikon:ard\|ard]]'' (se dette) eller håndredskaper.

	Fra noe før 1800 og framover kom en del nye harvtyper i bruk. Folde-harv eller lang-harv (~~fig.~~ c) var forholdsvis sjelden, og representerte i grunnen ikke noe nytt; ideen var kanskje dansk. Labbe-harv (~~fig.~~ d), også kalt veksne-harv eller ekstirpator, fikk større betydning. Den hadde trekantet ramme og oftest 3, 5 eller 7 jerntinder, som alle endte i en horisontal, trekantet plate, ikke ulikt veksnet på en ard. Labbe-harv ble tatt i bruk enkelte steder på [[Østlandet]] i slutten av 1700-årene.		Fra noe før 1800 og framover kom en del nye harvtyper i bruk. Folde-harv eller lang-harv (figur c) var forholdsvis sjelden, og representerte i grunnen ikke noe nytt; ideen var kanskje dansk. Labbe-harv (figur d), også kalt veksne-harv eller ekstirpator, fikk større betydning. Den hadde trekantet ramme og oftest 3, 5 eller 7 jerntinder, som alle endte i en horisontal, trekantet plate, ikke ulikt veksnet på en ard. Labbe-harv ble tatt i bruk enkelte steder på [[Østlandet]] i slutten av [[1700-årene]].

	Kroktind-harv (~~fig.~~ e) hadde også trekantet ramme, men her var tindene krumme og spisse. Fra 1830-årene ble denne harvtypen svært vanlig i leirjordsområdene på Østlandet. En større svensk variant, kloss-harv, ble også tatt i bruk ~~ca.~~ 1850, vesentlig i Østfold. I enkelte av dalførene østafjells, særlig i [[Valdres]] og [[Gudbrandsdalen]], fikk kroktind-harv omkring 1850 en særskilt utforming, kalt risp eller klobasse (~~fig.~~ f). På enkelte gårder erstattet dette redskapet både plog og harv.		Kroktind-harv (figur e) hadde også trekantet ramme, men her var tindene krumme og spisse. Fra 1830-årene ble denne harvtypen svært vanlig i leirjordsområdene på Østlandet. En større svensk variant, kloss-harv, ble også tatt i bruk cirka 1850, vesentlig i [[Østfold]]. I enkelte av dalførene østafjells, særlig i [[Valdres]] og [[Gudbrandsdalen]], fikk kroktind-harv omkring 1850 en særskilt utforming, kalt risp eller klobasse (figur f). På enkelte gårder erstattet dette redskapet både plog og harv.

	~~Ca.~~ 1800 ble det drevet eksperimentering med rulle-harv eller valse-harv (~~fig.~~ g) både på Østlandet og i [[Trøndelag]], og i hvert fall i de sørøstlandske leirområdene var typen ikke uvanlig i 1800-årene. {{sign\|H.W.}}		Cirka 1800 ble det drevet eksperimentering med rulle-harv eller valse-harv (figur g) både på Østlandet og i [[Trøndelag]], og i hvert fall i de sørøstlandske leirområdene var typen ikke uvanlig i 1800-årene. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: sign, lenking

2008-08-16T09:10:36Z

sign, lenking

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 14:53

2008-06-23T14:53:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	Harv. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to ~~h.typer~~. Brand-h., stiv-h. eller stokk-h. (fig. a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, dvs. særlig på de østlandske flatbygdene. Ledd-h., lekkje-h. eller lest-h. (fig. b) var særskilt anvendelig i lettere eller steinrik jord og i bakket terreng. Oppr. hadde alle h. tretinder, men fra 1600–1700-tallet ble jerntinder etter hvert vanlig, først på brand-h.		[[Bilde:NHL138 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Brandharv]]
			[[Bilde:NHL138 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Leddharv, sett fra undersiden]]
			[[Bilde:NHL138 c.jpg\|thumb\|Fic. c: Foldeharv]]
			[[Bilde:NHL138 d.jpg\|thumb\|Fig. d: Labbeharv]]
			[[Bilde:NHL138 e.jpg\|thumb\|Fig. e: Kroktindharv]]
			[[Bilde:NHL138 f.jpg\|thumb\|Fig. f: Risp]]
			[[Bilde:NHL138 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Rulleharv]]
			'''Harv'''. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to harvtyper. Brand-harv, stiv-harv eller stokk-harv (fig. a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, dvs. særlig på de østlandske flatbygdene. Ledd-harv, lekkje-harv eller lest-harv (fig. b) var særskilt anvendelig i lettere eller steinrik jord og i bakket terreng. Oppr. hadde alle harver tretinder, men fra 1600–1700-tallet ble jerntinder etter hvert vanlig, først på brand-harv.

	~~H.s~~ funksjoner vekslet. Den ble brukt til bearbeiding av åkeren etter pløyingen, til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede, til å mylde ned gjødsel eller såkorn med, eller – der dette ble gjort med ard – til å jevne åkeren. Til dette siste formålet var tretindet h. regnet som mest formålstjenlig, lenge etter at jerntindete h. var blitt vanlige (Hedmark, Sogn). I flere distrikter greide en seg uten h.; tilsvarende arbeidsoperasjoner ble der utført med ard (s.d.) eller håndredskaper.		Harvens funksjoner vekslet. Den ble brukt til bearbeiding av åkeren etter pløyingen, til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede, til å mylde ned gjødsel eller såkorn med, eller – der dette ble gjort med ard – til å jevne åkeren. Til dette siste formålet var tretindet harv regnet som mest formålstjenlig, lenge etter at jerntindete harv var blitt vanlige (Hedmark, Sogn). I flere distrikter greide en seg uten harv; tilsvarende arbeidsoperasjoner ble der utført med ''[[Leksikon:ard\|ard]]'' (s.d.) eller håndredskaper.

	Fra noe før 1800 og framover kom en del nye ~~h.typer~~ i bruk. Folde-h. eller lang-h. (fig. c) var forholdsvis sjelden, og representerte i grunnen ikke noe nytt; ideen var kanskje dansk. Labbe-h. (fig. d), også kalt veksne-h. eller ekstirpator, fikk større betydning. Den hadde trekantet ramme og oftest 3, 5 eller 7 jerntinder, som alle endte i en horisontal, trekantet plate, ikke ulikt veksnet på en ard. Labbe-h. ble tatt i bruk enkelte steder på Østlandet i slutten av 1700-årene.		Fra noe før 1800 og framover kom en del nye harvtyper i bruk. Folde-harv eller lang-harv (fig. c) var forholdsvis sjelden, og representerte i grunnen ikke noe nytt; ideen var kanskje dansk. Labbe-harv (fig. d), også kalt veksne-harv eller ekstirpator, fikk større betydning. Den hadde trekantet ramme og oftest 3, 5 eller 7 jerntinder, som alle endte i en horisontal, trekantet plate, ikke ulikt veksnet på en ard. Labbe-harv ble tatt i bruk enkelte steder på Østlandet i slutten av 1700-årene.

	Kroktind-h. (fig. e) hadde også trekantet ramme, men her var tindene krumme og spisse. Fra 1830-årene ble denne ~~h.typen~~ svært vanlig i leirjordsområdene på Østlandet. En større svensk variant, kloss-h., ble også tatt i bruk ca. 1850, vesentlig i Østfold. I enkelte av dalførene østafjells, særlig i Valdres og Gudbrandsdalen, fikk kroktind-h. omkring 1850 en særskilt utforming, kalt risp eller klobasse (fig. f). På enkelte gårder erstattet dette redskapet både plog og h.		Kroktind-harv (fig. e) hadde også trekantet ramme, men her var tindene krumme og spisse. Fra 1830-årene ble denne harvtypen svært vanlig i leirjordsområdene på Østlandet. En større svensk variant, kloss-harv, ble også tatt i bruk ca. 1850, vesentlig i Østfold. I enkelte av dalførene østafjells, særlig i Valdres og Gudbrandsdalen, fikk kroktind-harv omkring 1850 en særskilt utforming, kalt risp eller klobasse (fig. f). På enkelte gårder erstattet dette redskapet både plog og harv.
	Ca. 1800 ble det drevet eksperimentering med rulle-h. eller valse-h. (fig. g) både på Østlandet og i Trøndelag, og i hvert fall i de sørøstlandske leirområdene var typen ikke uvanlig i 1800-årene. H.W.
			Ca. 1800 ble det drevet eksperimentering med rulle-harv eller valse-harv (fig. g) både på Østlandet og i Trøndelag, og i hvert fall i de sørøstlandske leirområdene var typen ikke uvanlig i 1800-årene. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Harv. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to h.typer. Brand-h., stiv-h. eller stokk-h. (fig. a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, dvs. særlig på de ...

2008-06-22T11:59:26Z

Ny side: Harv. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to h.typer. Brand-h., stiv-h. eller stokk-h. (fig. a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, dvs. særlig på de ...

Ny side

Harv. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to h.typer. Brand-h., stiv-h. eller stokk-h. (fig. a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, dvs. særlig på de østlandske flatbygdene. Ledd-h., lekkje-h. eller lest-h. (fig. b) var særskilt anvendelig i lettere eller steinrik jord og i bakket terreng. Oppr. hadde alle h. tretinder, men fra 1600–1700-tallet ble jerntinder etter hvert vanlig, først på brand-h.

H.s funksjoner vekslet. Den ble brukt til bearbeiding av åkeren etter pløyingen, til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede, til å mylde ned gjødsel eller såkorn med, eller – der dette ble gjort med ard – til å jevne åkeren. Til dette siste formålet var tretindet h. regnet som mest formålstjenlig, lenge etter at jerntindete h. var blitt vanlige (Hedmark, Sogn). I flere distrikter greide en seg uten h.; tilsvarende arbeidsoperasjoner ble der utført med ard (s.d.) eller håndredskaper.

Fra noe før 1800 og framover kom en del nye h.typer i bruk. Folde-h. eller lang-h. (fig. c) var forholdsvis sjelden, og representerte i grunnen ikke noe nytt; ideen var kanskje dansk. Labbe-h. (fig. d), også kalt veksne-h. eller ekstirpator, fikk større betydning. Den hadde trekantet ramme og oftest 3, 5 eller 7 jerntinder, som alle endte i en horisontal, trekantet plate, ikke ulikt veksnet på en ard. Labbe-h. ble tatt i bruk enkelte steder på Østlandet i slutten av 1700-årene.

Kroktind-h. (fig. e) hadde også trekantet ramme, men her var tindene krumme og spisse. Fra 1830-årene ble denne h.typen svært vanlig i leirjordsområdene på Østlandet. En større svensk variant, kloss-h., ble også tatt i bruk ca. 1850, vesentlig i Østfold. I enkelte av dalførene østafjells, særlig i Valdres og Gudbrandsdalen, fikk kroktind-h. omkring 1850 en særskilt utforming, kalt risp eller klobasse (fig. f). På enkelte gårder erstattet dette redskapet både plog og h.
Ca. 1800 ble det drevet eksperimentering med rulle-h. eller valse-h. (fig. g) både på Østlandet og i Trøndelag, og i hvert fall i de sørøstlandske leirområdene var typen ikke uvanlig i 1800-årene. H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL138 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Brandharv]]		[[Bilde:NHL138 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Brandharv<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL138 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Leddharv, sett fra undersiden]]		[[Bilde:NHL138 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Leddharv, sett fra undersiden<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL138 c.jpg\|thumb\|Fic. c: Foldeharv]]		[[Bilde:NHL138 c.jpg\|thumb\|Fic. c: Foldeharv<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL138 d.jpg\|thumb\|Fig. d: Labbeharv]]		[[Bilde:NHL138 d.jpg\|thumb\|Fig. d: Labbeharv<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL138 e.jpg\|thumb\|Fig. e: Kroktindharv]]		[[Bilde:NHL138 e.jpg\|thumb\|Fig. e: Kroktindharv<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL138 f.jpg\|thumb\|Fig. f: Risp]]		[[Bilde:NHL138 f.jpg\|thumb\|Fig. f: Risp<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL138 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Rulleharv]]		[[Bilde:NHL138 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Rulleharv<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Harv'''. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to harvtyper. Brand-harv, stiv-harv eller stokk-harv (fig. a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, dvs. særlig på de østlandske flatbygdene. Ledd-harv, lekkje-harv eller lest-harv (fig. b) var særskilt anvendelig i lettere eller steinrik jord og i bakket terreng. ~~Oppr.~~ hadde alle harver tretinder, men fra 1600–1700-tallet ble jerntinder etter hvert vanlig, først på brand-harv.		'''Harv'''. I tradisjonelt norsk åkerbruk forekom det to harvtyper. Brand-harv, stiv-harv eller stokk-harv (fig. a) var utbredt i strøk med tung, forholdsvis flatlendt (leir)jord, dvs. særlig på de østlandske flatbygdene. Ledd-harv, lekkje-harv eller lest-harv (fig. b) var særskilt anvendelig i lettere eller steinrik jord og i bakket terreng. Opprinnelig hadde alle harver tretinder, men fra 1600–1700-tallet ble jerntinder etter hvert vanlig, først på brand-harv.

	Harvens funksjoner vekslet. Den ble brukt til bearbeiding av åkeren etter pløyingen, til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede, til å mylde ned gjødsel eller såkorn med, eller – der dette ble gjort med ard – til å jevne åkeren. Til dette siste formålet var tretindet harv regnet som mest formålstjenlig, lenge etter at jerntindete harv var blitt vanlige (Hedmark, Sogn). I flere distrikter greide en seg uten harv; tilsvarende arbeidsoperasjoner ble der utført med ''[[Leksikon:ard\|ard]]'' (s.d.) eller håndredskaper.		Harvens funksjoner vekslet. Den ble brukt til bearbeiding av åkeren etter pløyingen, til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede, til å mylde ned gjødsel eller såkorn med, eller – der dette ble gjort med ard – til å jevne åkeren. Til dette siste formålet var tretindet harv regnet som mest formålstjenlig, lenge etter at jerntindete harv var blitt vanlige ([[Hedmark]], [[Sogn]]). I flere distrikter greide en seg uten harv; tilsvarende arbeidsoperasjoner ble der utført med ''[[Leksikon:ard\|ard]]'' (s.d.) eller håndredskaper.

	Fra noe før 1800 og framover kom en del nye harvtyper i bruk. Folde-harv eller lang-harv (fig. c) var forholdsvis sjelden, og representerte i grunnen ikke noe nytt; ideen var kanskje dansk. Labbe-harv (fig. d), også kalt veksne-harv eller ekstirpator, fikk større betydning. Den hadde trekantet ramme og oftest 3, 5 eller 7 jerntinder, som alle endte i en horisontal, trekantet plate, ikke ulikt veksnet på en ard. Labbe-harv ble tatt i bruk enkelte steder på Østlandet i slutten av 1700-årene.		Fra noe før 1800 og framover kom en del nye harvtyper i bruk. Folde-harv eller lang-harv (fig. c) var forholdsvis sjelden, og representerte i grunnen ikke noe nytt; ideen var kanskje dansk. Labbe-harv (fig. d), også kalt veksne-harv eller ekstirpator, fikk større betydning. Den hadde trekantet ramme og oftest 3, 5 eller 7 jerntinder, som alle endte i en horisontal, trekantet plate, ikke ulikt veksnet på en ard. Labbe-harv ble tatt i bruk enkelte steder på [[Østlandet]] i slutten av 1700-årene.

	Kroktind-harv (fig. e) hadde også trekantet ramme, men her var tindene krumme og spisse. Fra 1830-årene ble denne harvtypen svært vanlig i leirjordsområdene på Østlandet. En større svensk variant, kloss-harv, ble også tatt i bruk ca. 1850, vesentlig i Østfold. I enkelte av dalførene østafjells, særlig i Valdres og Gudbrandsdalen, fikk kroktind-harv omkring 1850 en særskilt utforming, kalt risp eller klobasse (fig. f). På enkelte gårder erstattet dette redskapet både plog og harv.		Kroktind-harv (fig. e) hadde også trekantet ramme, men her var tindene krumme og spisse. Fra 1830-årene ble denne harvtypen svært vanlig i leirjordsområdene på Østlandet. En større svensk variant, kloss-harv, ble også tatt i bruk ca. 1850, vesentlig i Østfold. I enkelte av dalførene østafjells, særlig i [[Valdres]] og [[Gudbrandsdalen]], fikk kroktind-harv omkring 1850 en særskilt utforming, kalt risp eller klobasse (fig. f). På enkelte gårder erstattet dette redskapet både plog og harv.

	Ca. 1800 ble det drevet eksperimentering med rulle-harv eller valse-harv (fig. g) både på Østlandet og i Trøndelag, og i hvert fall i de sørøstlandske leirområdene var typen ikke uvanlig i 1800-årene. {{sign\|H.W.}}		Ca. 1800 ble det drevet eksperimentering med rulle-harv eller valse-harv (fig. g) både på Østlandet og i [[Trøndelag]], og i hvert fall i de sørøstlandske leirområdene var typen ikke uvanlig i 1800-årene. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]