Leksikon:Herred - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:45:09Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herred''' ([[norrønt]] ''herað'' {{n.}}), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».		'''Herred''' ([[norrønt]] ''herað'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».

	Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.		Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:17:30Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herred''' (~~{{gno.}}~~ ''herað'' {{n.}}), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».		'''Herred''' ([[norrønt]] ''herað'' {{n.}}), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».

	Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.		Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.

Olve Utne på 20. jun. 2011 kl. 09:28

2011-06-20T09:28:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herred''' ({{gno.}} ''~~hera∂~~'' {{n.}}), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».		'''Herred''' ({{gno.}} ''herað'' {{n.}}), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».

	Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.		Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.

Ida Tolgensbakk på 22. mai 2009 kl. 12:43

2009-05-22T12:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herred''' ({{gno.}} ''hera∂'' {{n.}}), ~~d.e.~~ gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred ~~o. fl~~. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som ~~f.eks.~~ i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».		'''Herred''' ({{gno.}} ''hera∂'' {{n.}}), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».

	Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.		Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.

	I likhet med ''[[Leksikon:skipreida\|skipreida]]'' (~~s.d.~~) har herredet spilt en viktig rolle i det lokale rettslivet i middelalderen, så også i Danmark og deler av Sverige hvor herreder var den vanligste lokale rettskretsen på landet med eget herredsting, herredshøvdinger (Sverige) og herredsfogder (Danmark). Vi kan også ane en viss spredning av herredssystemet i Norge i middelalderen, skjønt for det aller meste av kyst-Norge var det skipreida som skulle bli dominerende, både som rettskrets og som forsvarskommunal enhet. [[Gustav Indrebø]] har ment at herredet var inndelt i fire underkretser, kalt fjerdinger. Hvorvidt dette har vært vanlig, vet vi ikke.		I likhet med ''[[Leksikon:skipreida\|skipreida]]'' (se dette) har herredet spilt en viktig rolle i det lokale rettslivet i middelalderen, så også i Danmark og deler av Sverige hvor herreder var den vanligste lokale rettskretsen på landet med eget herredsting, herredshøvdinger (Sverige) og herredsfogder (Danmark). Vi kan også ane en viss spredning av herredssystemet i Norge i middelalderen, skjønt for det aller meste av kyst-Norge var det skipreida som skulle bli dominerende, både som rettskrets og som forsvarskommunal enhet. [[Gustav Indrebø]] har ment at herredet var inndelt i fire underkretser, kalt fjerdinger. Hvorvidt dette har vært vanlig, vet vi ikke.

	På 1600-tallet ses også enkelte rettskretser på Vestlandet betegnet herred og med egne herredsting. Sannsynligvis dreier det seg her også om reminisenser etter et eldre administrativt system, selv om herreder på Vestlandet nok ikke kan påregnes samme alder som herreder på Østlandet.		På 1600-tallet ses også enkelte rettskretser på Vestlandet betegnet herred og med egne herredsting. Sannsynligvis dreier det seg her også om reminisenser etter et eldre administrativt system, selv om herreder på Vestlandet nok ikke kan påregnes samme alder som herreder på Østlandet.

Cnyborg på 1. jul. 2008 kl. 21:26

2008-07-01T21:26:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2008 kl. 21:26
Linje 1:		Linje 1:
	Herred (gno. hera∂ n.), d.e. gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således Krødsherad, Sauherad, på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred o. fl. I slike sammensetninger har h. bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i høymiddelalderen, som f.eks. i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».		'''Herred''' ({{gno.}} ''hera∂'' {{n.}}), d.e. gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred o. fl. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som f.eks. i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».

	Hvor gammel ~~h.inndelingen~~ i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. H. er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.		Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.

	I likhet med skipreida (s.d.) har h. spilt en viktig rolle i det lokale rettslivet i middelalderen, så også i Danmark og deler av Sverige hvor h. var den vanligste lokale rettskretsen på landet med eget ~~h.ting~~, ~~h.høvdinger~~ (Sverige) og ~~h.fogder~~ (Danmark). Vi kan også ane en viss spredning av ~~h.systemet~~ i Norge i middelalderen, skjønt for det aller meste av kyst-Norge var det skipreida som skulle bli dominerende, både som rettskrets og som forsvarskommunal enhet. Gustav Indrebø har ment at h. var inndelt i fire underkretser, kalt fjerdinger. Hvorvidt dette har vært vanlig, vet vi ikke.		I likhet med ''[[Leksikon:skipreida\|skipreida]]'' (s.d.) har herredet spilt en viktig rolle i det lokale rettslivet i middelalderen, så også i Danmark og deler av Sverige hvor herreder var den vanligste lokale rettskretsen på landet med eget herredsting, herredshøvdinger (Sverige) og herredsfogder (Danmark). Vi kan også ane en viss spredning av herredssystemet i Norge i middelalderen, skjønt for det aller meste av kyst-Norge var det skipreida som skulle bli dominerende, både som rettskrets og som forsvarskommunal enhet. [[Gustav Indrebø]] har ment at herredet var inndelt i fire underkretser, kalt fjerdinger. Hvorvidt dette har vært vanlig, vet vi ikke.

	På 1600-tallet ses også enkelte rettskretser på Vestlandet betegnet h. og med egne ~~h.ting~~. Sannsynligvis dreier det seg her også om reminisenser etter et eldre administrativt system, selv om h. på Vestlandet nok ikke kan påregnes samme alder som h. på Østlandet.		På 1600-tallet ses også enkelte rettskretser på Vestlandet betegnet herred og med egne herredsting. Sannsynligvis dreier det seg her også om reminisenser etter et eldre administrativt system, selv om herreder på Vestlandet nok ikke kan påregnes samme alder som herreder på Østlandet.

	Ved lov av 6. juni 1863 ble h. offisiell betegnelse på de tidligere formannskapsdistriktene på landet, og i samsvar med dette ble kommunestyrene på landet kalt herredsstyre. S.I.		Ved lov av 6. juni 1863 ble herred offisiell betegnelse på de tidligere formannskapsdistriktene på landet, og i samsvar med dette ble kommunestyrene på landet kalt herredsstyre. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Herred (gno. hera∂ n.), d.e. gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således Krødsherad, Sauherad, på 1500–1600-tallet også navn som Askerh...

2008-06-22T14:31:13Z

Ny side: Herred (gno. hera∂ n.), d.e. gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således Krødsherad, Sauherad, på 1500–1600-tallet også navn som Askerh...

Ny side

Herred (gno. hera∂ n.), d.e. gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således Krødsherad, Sauherad, på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred o. fl. I slike sammensetninger har h. bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i høymiddelalderen, som f.eks. i uttrykk som «i heradet» motsatt «i byen».

Hvor gammel h.inndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. H. er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.

I likhet med skipreida (s.d.) har h. spilt en viktig rolle i det lokale rettslivet i middelalderen, så også i Danmark og deler av Sverige hvor h. var den vanligste lokale rettskretsen på landet med eget h.ting, h.høvdinger (Sverige) og h.fogder (Danmark). Vi kan også ane en viss spredning av h.systemet i Norge i middelalderen, skjønt for det aller meste av kyst-Norge var det skipreida som skulle bli dominerende, både som rettskrets og som forsvarskommunal enhet. Gustav Indrebø har ment at h. var inndelt i fire underkretser, kalt fjerdinger. Hvorvidt dette har vært vanlig, vet vi ikke.

På 1600-tallet ses også enkelte rettskretser på Vestlandet betegnet h. og med egne h.ting. Sannsynligvis dreier det seg her også om reminisenser etter et eldre administrativt system, selv om h. på Vestlandet nok ikke kan påregnes samme alder som h. på Østlandet.

Ved lov av 6. juni 1863 ble h. offisiell betegnelse på de tidligere formannskapsdistriktene på landet, og i samsvar med dette ble kommunestyrene på landet kalt herredsstyre. S.I.

{{nhl}}