Leksikon:Herredagsdom - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 22. mai 2009 kl. 12:20

2009-05-22T12:20:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herredagsdom''' ble avsagt av den norske herredagen (se ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]''). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', skulle disse dommene antas å være endelige. Slik har det også i de fleste tilfeller blitt betraktet. Likevel ble norske herredagsdommer sporadisk innanket for kongen, ~~dvs.~~ rettertinget i København, i hele perioden fram til 1661. Dommer avsagt av herredagssesjonen i Bergen er også blitt innanket for en senere sesjon i Oslo. Stundom har også den norske herredagen unnlatt å gi endelig dom og i stedet oversendt saken til avgjørelse for kongen og rådet i København. Enkelte av disse sakene er blitt sendt tilbake til Norge med den begrunnelse at de best kunne avgjøres der etter norsk lov. Sannsynligvis har disse forholdene sammenheng med det noe uklare kompetanseforholdet som rådet mellom de forskjellige rettsinstansene i begynnelsen av 1600-tallet, trass i en lovfestet instansordning. {{sign\|S.I.}}		'''Herredagsdom''' ble avsagt av den norske herredagen (se ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]''). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', skulle disse dommene antas å være endelige. Slik har det også i de fleste tilfeller blitt betraktet. Likevel ble norske herredagsdommer sporadisk innanket for kongen, det vil si rettertinget i København, i hele perioden fram til 1661. Dommer avsagt av herredagssesjonen i Bergen er også blitt innanket for en senere sesjon i Oslo. Stundom har også den norske herredagen unnlatt å gi endelig dom og i stedet oversendt saken til avgjørelse for kongen og rådet i København. Enkelte av disse sakene er blitt sendt tilbake til Norge med den begrunnelse at de best kunne avgjøres der etter norsk lov. Sannsynligvis har disse forholdene sammenheng med det noe uklare kompetanseforholdet som rådet mellom de forskjellige rettsinstansene i begynnelsen av 1600-tallet, trass i en lovfestet instansordning. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 1. nov. 2008 kl. 15:52

2008-11-01T15:52:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:
	Herredagsdom ble avsagt av den norske herredagen (se herredag). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens retterting, skulle disse dommene antas å være endelige. Slik har det også i de fleste tilfeller blitt betraktet. Likevel ble norske h. sporadisk innanket for kongen, dvs. rettertinget i København, i hele perioden fram til 1661. Dommer avsagt av herredagssesjonen i Bergen er også blitt innanket for en senere sesjon i Oslo. Stundom har også den norske herredagen unnlatt å gi endelig dom og i stedet oversendt saken til avgjørelse for kongen og rådet i København. Enkelte av disse sakene er blitt sendt tilbake til Norge med den begrunnelse at de best kunne avgjøres der etter norsk lov. Sannsynligvis har disse forholdene sammenheng med det noe uklare kompetanseforholdet som rådet mellom de forskjellige rettsinstansene i begynnelsen av 1600-tallet, trass i en lovfestet instansordning. S.I.		'''Herredagsdom''' ble avsagt av den norske herredagen (se ''[[Leksikon:herredag\|herredag]]''). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens ''[[Leksikon:retterting\|retterting]]'', skulle disse dommene antas å være endelige. Slik har det også i de fleste tilfeller blitt betraktet. Likevel ble norske herredagsdommer sporadisk innanket for kongen, dvs. rettertinget i København, i hele perioden fram til 1661. Dommer avsagt av herredagssesjonen i Bergen er også blitt innanket for en senere sesjon i Oslo. Stundom har også den norske herredagen unnlatt å gi endelig dom og i stedet oversendt saken til avgjørelse for kongen og rådet i København. Enkelte av disse sakene er blitt sendt tilbake til Norge med den begrunnelse at de best kunne avgjøres der etter norsk lov. Sannsynligvis har disse forholdene sammenheng med det noe uklare kompetanseforholdet som rådet mellom de forskjellige rettsinstansene i begynnelsen av 1600-tallet, trass i en lovfestet instansordning. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Herredagsdom ble avsagt av den norske herredagen (se herredag). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens retterting, skulle disse dommene antas å ...

2008-06-22T14:31:57Z

Ny side: Herredagsdom ble avsagt av den norske herredagen (se herredag). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens retterting, skulle disse dommene antas å ...

Ny side

Herredagsdom ble avsagt av den norske herredagen (se herredag). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens retterting, skulle disse dommene antas å være endelige. Slik har det også i de fleste tilfeller blitt betraktet. Likevel ble norske h. sporadisk innanket for kongen, dvs. rettertinget i København, i hele perioden fram til 1661. Dommer avsagt av herredagssesjonen i Bergen er også blitt innanket for en senere sesjon i Oslo. Stundom har også den norske herredagen unnlatt å gi endelig dom og i stedet oversendt saken til avgjørelse for kongen og rådet i København. Enkelte av disse sakene er blitt sendt tilbake til Norge med den begrunnelse at de best kunne avgjøres der etter norsk lov. Sannsynligvis har disse forholdene sammenheng med det noe uklare kompetanseforholdet som rådet mellom de forskjellige rettsinstansene i begynnelsen av 1600-tallet, trass i en lovfestet instansordning. S.I.

{{nhl}}